RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Fortell barna de grusomme detaljene med en gang

ÅPENHET: - Et barn skal slippe å forholde seg til skadelige familiehemmeligheter, mener barnepsykolog Magne Raundalen.
ÅPENHET: - Et barn skal slippe å forholde seg til skadelige familiehemmeligheter, mener barnepsykolog Magne Raundalen. Foto: Imago/chromorange/Privat
Sist oppdatert:
Slik snakker du med barna om mamma eller pappas selvmord.

Nettavisen har den siste uken hatt fokus på selvmord i flere artikler. Blant annet om at åpenhet rundt selvmord i dødsannonser blir stadig vanligere.

I artikkelen forteller Eva Brovold om hvordan farens selvmord i 1979 ikke ble snakket om. 

Men hvordan skal man egentlig snakke med barn om selvmord?

- Når det skjer dramatiske ting eller når barn hører om dramatiske ting trenger de to «knagger» å henge ting på, uavhengig av om det skjer noe ute i den store verden eller om det store alvoret skjer hjemme. De skal kunne henge fra seg unødig frykt og bekymring og unødvendig forvirring, sier barnepsykolog Magne Raundalen til Nettavisen.

- Barnet kan fornemme at noe er galt

Han mener full åpenhet, også med små barn, er svært viktig.

- Det er urettferdig at et barn skal være redd eller bekymret fordi vi ikke snakker med dem. Barnet kan fornemme at noe er galt, men vi unngår å nevne selvmord, eller vi snakker ikke om den som er død fordi han hang seg. Tåkelegging er enda verre enn feilinformasjon, for det skaper forvirring. Et barn skal slippe å forholde seg til skadelige familiehemmeligheter, mener Raundalen. 

Les også: - Jeg skrek de styggeste tingene til pappa etter selvmordet

- Hvordan begynner du å snakke med barna hvis mamma eller pappa har tatt livet sitt?

- Du må skrive ned og lære deg utenat det du skal si i første runde. Du kan ikke finne på eller improvisere underveis, temaet er altfor alvorlig til det. Det kan være lurt at flere ser på det du har skrevet. Dessuten må det være sant, og alt må komme i første versjon.

Må fortelle alt med en gang

- Betyr det at du mener barna må få vite detaljer om selvmordet?

Fakta: Slik snakker du med barna om selvmord:

Klikk for å åpne faktaboksen
 
  • Forbered deg godt. Skriv ned det du skal si og la gjerne andre se på det. Ikke improviser.
  • Vær rolig når du snakker med barna. Klarer du ikke det, bør noen andre snakke med dem første gangen. Barn husker ikke det de har blitt fortalt hvis den som sier det bare gråter.
  • Si sannheten og fortell alt med en gang. Ikke vent med å fortelle deler av historien til barna blir større.
  • Lag en bok hvor du noterer ned alt du har fortalt og hva barna spør deg om.
  • Barn helt ned til fire-fem år kan forstå begrep som tankesykdommer, tankekaos eller feiltanker.
  • Boka «Hva skjer når vi dør» av Atle Dyregrov er en fin støtte når du skal snakke med barn om døden.
  • Snakk med barna så fort som mulig, men vær forberedt. Tar det for lang tid, kan det oppstå en troverdighetskløft.
  • Har du brukt lang tid er det viktig å forklare hvorfor og si unnskyld.
  • Svar på det barna spør om.

Kilde: Barnepsykolog Magne Raundalen

- Det høres brutalt ut, men alt blodet må ha rent ut i første versjon. Historien kan ikke bli verre og verre jo eldre barnet blir. Har mamma hengt seg med en nylonstrømpe i klesskapet eller pappa lagt seg i badekaret og skåret over pulsårene, så fortell det til barna, sier barnepsykologen.

Satt igjen alene med to små barn


Anne Frogner ble enke som 34-åring da mannen tok sitt eget liv rett etter påsken 2012. Da hadde de to vært et par siden de var 16 år. Selvmordet kom helt uten forvarsel eller forklaring. Hun satt igjen alene med to barn på 3 1/2 og nesten 6 år. Hun klarte ikke å fortelle barna mange av detaljene rundt selvmordet før det hadde gått noe tid. 

- Broren min og kona hans bodde nærest hos oss de første ukene. Jeg klarte ingenting, ikke engang å levere barna i barnehagen, sier hun til Nettavisen. 

Trengte tid på seg

Hun fortalte barna at pappa var død og at han hadde tatt livet sitt, men hun klarte ikke fortelle barna om hvilken metode mannen hadde brukt før det hadde gått noe tid.

- Menn velger gjerne en kontant måte å ta livet sitt på, det er gjerne ingen vei tilbake. Jeg ønsket å planlegge det, slik at jeg fikk sagt det på en riktig måte. Det fulgte en del uker og måneder med tankestress for meg, for folk i vennekretsen vår hadde fortalt barna sine flere detaljer enn jeg hadde fortalt mine barn. Jeg var livredd for at guttene mine skulle få høre noe de ikke var blitt fortalt hjemme. Men jeg måtte manne meg opp før jeg klarte å snakke om detaljene, som jeg kom frem til at barna burde kjenne til, sier Frogner.

Snakk med små barn

Anne Frogner var åpne med barna om farens selvmord, men trengte litt tid på å forberede seg for å snakke om de vanskeligste detaljene.

Barnepsykologen mener et av de vanskeligste spørsmålene når det gjelder barn og selvmord, er hvor små de kan være for å fortelle om et selvmord.

- Du kan si til små barn, la oss si en treåring, at det var veldig trist at pappa døde, og at han ikke døde på grunn av sykdom. Men at det kan være vanskelig for deg å forstå nå, og at du skal få vite mer senere. Så er det viktig at barnet vet at det bare er å spørre, sier Magne Raundalen.

Når barnet har blitt fire-fem år er det mulig å bruke begrepet tankesykdommer hvis det er snakk om depresjon.

Godnattprat om døden

Anne Frogner klarte etter noen måneder å fortelle barna mer om farens selvmord. En av sønnene vil gjerne snakke om selvmordet, mens den andre ikke sier noe. 

- Guttene har veldig forskjellig personlighet. Eldstemann, som var ekstremt knyttet til faren sin, klarte ikke si at pappa var død før det hadde gått sju måneder. Mens den yngste plutselig kunne ha laget en sang om at pappa var død. Og så er det vanskelig siden jeg ikke har en forklaring på hvorfor. Jeg hadde kjent mannen min fra vi var 10-11 år, og jeg vet hva han har hatt av gleder og sorger opp gjennom livet, men en forklaring få jeg aldri.

37-åringen mener det er veldig viktig å snakke med barna uansett når de måtte ha spørsmål eller behov for å snakke om faren.

- Godnattpraten på senga kan bli en halvtime om døden og begravelse. Da må jeg bare stå i det og la de få prate ut. Jeg har opplevd at venner og familie synes det er vanskelig hvis barna begynner å snakke om pappaen sin, og forsøker å snakke det vekk. Men barna må få tid til å tenke eller snakke ut om dette, sier Anne Frogner.



Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere