*Nettavisen* Nyheter.

- Frykter Trump-gjenvalg kan være dødsstøtet for NATO

USAs president Donald Trump avbildet under en felles pressekonferanse i London tirsdag med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.

USAs president Donald Trump avbildet under en felles pressekonferanse i London tirsdag med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: Kevin Lamarque (Reuters)

Det knyttes uro til Trumps ambivalente forhold til NATO. Analytiker trekker klare paralleller mellom Obama og Trumps utenrikspolitikk.

03.12.19 22:39

Denne uken samles NATO-landene til toppmøte i London for blant annet å markere alliansens 70-årsjubileum. USAs president Donald Trump er allerede på plass, og hadde frokostmøte med generalsekretær Jens Stoltenberg tirsdag morgen.

Les også: Dette skal Obama ha sagt om Trump etter første møte i 2016

Det er ingen tvil om at NATO-toppmøtet vil bli overskygget av Trumps ambivalente forhold til alliansen. Og mange allierte frykter angivelig et verst tenkelig utfall – at USA på sikt vil kunne trekke seg ut av alliansen, og dermed ikke være den sikkerhetsgarantisten som de har vært siden andre verdenskrig.

Trumps tidligere nasjonale rådgiver, John Bolton, skal ha advart på et lukket arrangement i høst at Trump kunne finne på å gå i retning av isolasjonisme - å trekke USA ut av NATO-samarbeidet og andre internasjonale avtaler, dersom han blir gjenvalgt som president neste år.

Uttalelsene skal ha falt på et privat arrangement i regi av hedgefondet Morgan Stanley, ifølge NBC News.

Bolton, som har vært en tungvekter i amerikansk utenrikspolitikk i en årrekke, var Trumps nasjonale rådgiver i 17 måneder fram til september. Trump hevder Bolton fikk sparken, mens Bolton selv hevder han trakk seg fra administrasjonen frivillig.

- Basert på falske premisser

The New York Times har meldt at Trump gjentatte ganger har uttalt i private samtaler at han gjerne skulle ha trukket USA ut av NATO.

- Dette temaet ble drøftet overalt i europeiske medier opp mot valget i 2016 også. Den eneste forskjellen var hvorvidt NATO ville gå under hvis Trump ble valgt. Nå blir denne historien gjenbrukt, men nå handler det i stedet om hans gjenvalg, sier leder for Republicans Abroad Norway, Austin Rasmussen, til Nettavisen.

- Faktaene er de samme, selv for valget i 2020. For det første, en sånn type frykt er basert på falske premisser. USAs president har ikke ensidig autoritet til å trekke seg ut av NATO. For det andre, det vil være vanskelig å kunne bevise at Trump i det hele tatt ønsker å trekke seg ut av NATO, sier Rasmussen

- Selvfølgelig kan en knyte sammen biter av retorikk her og der for å fabrikkere en fortelling, eller i dette tilfellet frykt. Men Trumps hovedmål har helt fra starten vært å presse NATO-landene til å betale sine regninger, sier han.

Klikk på bildet for å forstørre. John Bolton, USAs tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver.

John Bolton, USAs tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver, er kjent for å være en "krigshauk". Foto: (NTB scanpix)

- Bekymret for hva han kan finne på

En europeisk diplomat som er utplassert i Washington, sier til The Guardian at det er helt umulig å forutse hva Trump vil gjøre dersom han blir gjenvalgt.

- Den største frykten er hva han kan finne på å gjøre i en ny presidentperiode. Han vil da være mer fristilt og ha færre begrensninger, sier diplomaten.

Trump er ingen enehersker i USA, og vil måtte forholde seg til den lovgivende makt dersom han vurderer å trekke landet ut av NATO-samarbeidet. Susan Rice, som var nasjonal sikkerhetsrådgiver under Barack Obama, tror i utgangspunktet at Kongressen vil sette en stopper for det.

- Jeg tror fortsatt at Kongressen ville forsøkt å hindre en handling som å trekke seg ut av NATO, sier hun til The Guardian.

- Men, som du vet, har Kongressen overrasket meg den siste tiden med sin udugelighet eller motvilje til å utfordre Trump, sier hun.

Store likheter mellom Trump og Obama

Trump fremstår som en helt annen president enn sin forgjenger Barack Obama. Men utenrikspolitisk sjefkommentator i Financial Times, Gideon Rachman, påpeker imidlertid at utenrikspolitikken til Trump og Obama framstår som nokså like.

«De to presidentene har begge vært nødt til å appellere til en valgkrets som er dypt krigstrøtte. Som et resultat har både Obama og Trump prøvd å kutte ned på USAs globale militære forpliktelser på måter som har alarmert ikke bare establishmentet i Washington, men også USAs allierte,» skriver Rachman i en kommentar.

«Trumps uttalte misnøye til NATO blir ofte framstilt som en fullstendig tilbaketrekning fra den amerikanske normen. Men det var faktisk Obamas forsvarsminister, Robert Gates, som advarte i 2011 at alliansens framtid ville bli dyster dersom europeerne fortsatte å stole på amerikanerne når det gjelder deres egen sikkerhet.»

«Svakhet» og «isolasjonisme»

Videre trekker Rachman paralleller mellom Obama og Trumps diplomatiske framstøt. Rachman skriver at mens Obamas diplomatiske framstøt blir oppfattet som «svakhet» fra establishmentets side, blir Trumps framstøt stemplet som «isolasjonisme».

- Trumps diplomati minner om Obama

Rachman mener likhetene mellom Obama og Trump ble tydeligere etter at den «krigerske» John Bolton ble sparket som nasjonal rådgiver i september.

«Den avgjørende uenigheten mellom Trump og Bolton omhandlet presidentens iver til å følge opp forhandlinger med Iran, Nord-Korea og Taliban i Afghanistan. Bolton, som er en krigshauk, var forferdet. Men Trump var besluttet på å presse på videre. Resultatet er at, etter hans krigerske «brann og raseri»-fase, så forfølger Trump nå en diplomati først-strategi som i stor grad minner om Obama,» skriver Rachman.

Han henviser til Trumps krigerske retorikk overfor Nord-Korea, hvor han blant annet truet landet med «brann og raseri».

Rachman mener begge presidentene har hatt et ønske om å redusere USAs rolle i Midtøsten. Han trekker også fram de åpenbare forskjellene i presidentenes utenrikspolitikk, der Obama var opptatt av internasjonale avtaler, mens Trump har vært mer skeptisk til dem. Sistnevnte har blant annet trukket USA ut av Iran-avtalen og Paris-avtalen (klimaavtalen).

«På veldig ulike vis har både Obama og Trump redusert USAs globale forpliktelser, og justert USA i en retning med en mer beskjeden internasjonal rolle.»

Klikk på bildet for å forstørre. USAs president Donald Trump møtte tirsdag formiddag NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i London. .

USAs president Donald Trump møtte tirsdag formiddag NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i London. (NTB). Foto: Evan Vucci (AP)

Kritisk til byrdefordelingen

Trump er spesielt kritisk til byrdefordelingen i NATO. NATO-landene har blitt enige om at medlemslandenes forsvarsbudsjetter skal utgjøre to prosent av bruttonasjonalproduktet. Men det er svært få NATO-land som har innfridd 2-prosentmålet.

Trump har også sådd tvil om USAs forpliktelse overfor Artikkel 5, som garanterer at alliansen skal komme et medlemsland til unnsetning ved et eventuelt militært angrep.

Trump har i forkant av NATO-toppmøtet gjort det klart og tydelig at byrdefordelingen i NATO blir et tema. Presidenten er også fornøyd med egen innsats, og tar æren for at NATOs forsvarsbudsjetter har økt den siste tiden.

«I de tre tiårene før jeg ble valgt, sank NATOs pengebruk med to tredjedeler, og bare tre andre NATO-land innfridde sine økonomiske forpliktelser. Etter at jeg ble president, har antall NATO-allierte som innfrir sine forpliktelser mer enn doblet, og NATOs pengebruk har økt med 130 milliarder dollar,» tvitret Trump om bord på Air Force One på vei til London.

- Kjernen i Trumps budskap

Siden 2016 har antall NATO-medlemsland som innfrir 2-prosentmålet, økt fra tre til ni.

- Det er naturlig at resten av NATO vil lene seg på USA, som deres allierte og som verdens eneste gjenværende supermakt. Men den økonomiske byrden bør ikke være for omfattende for amerikanske skattebetalere. Jeg mener at dette er kjernen i Trumps budskap, og har vært det siden han ble president, sier Rasmussen.

- Det er et inntrykk av at resten av NATO har blitt selvtilfreds i den uforholdsmessige avhengigheten til amerikanske midler og væpnede styrker for deres forsvar. Forsvarsutgifter burde være proporsjonale i en allianse. NATOs medlemsland bør ta deres nasjonale forsvar på alvor og betale deres andel til en allianse som deres folk er avhengige av, sier han.

USA betaler mindre til NATO-budsjettet

NATO har forsøkt å blidgjøre USA på enkelte områder. Nylig ble det kjent at NATOs eget driftsbudsjett - som dekker utgifter tilknyttet NATO-hovedkvarteret, staben og noen små felles militæroperasjoner - vil få noen endringer i byrdefordelingen. Budsjettet er på om lag 2,5 milliarder dollar. Nå er det besluttet at USA skal betale en mindre andel enn de har gjort tidligere, skriver The New York Times.

- USA skal betale mindre, mens Tyskland skal betale mer. Så nå skal USA og Tyskland betale det samme, uttalte Stoltenberg nylig.

USA har tidligere betalt 22 prosent av budsjettet. Nå skal USA og Tyskland bidra med 16 prosent hver.

NATOs strategiske konsept

Utfra det Nettavisen erfarer, tilsier realpolitikken at det så langt ikke er noe som tyder på at Artikkel 5 eller NATOs kjernefysiske forsvar, som i stor grad er amerikansk, står i umiddelbar fare for å forsvinne.

NATO-landet Tyrkia, som nylig rykket inn militært i Syria, blir åpenbart et viktig tema som blir drøftet under toppmøtet.

Frankrikes president Emmanuel Macrons uttalelser om at NATO er «hjernedødt», anses å være spissformulert, men skal ha vært myntet på medlemslandenes manglende reaksjon og respons på den tyrkiske invasjonen, ifølge CNN. Et mulig utfall av toppmøtet i London kan være at Trump blidgjøres med nye løfter om økning i forsvarsbudsjetter, mens Macron-leiren blidgjøres med et nytt strategisk konsept for alliansen. Styringsdokumentet har til hensikt å redegjøre for alliansens oppgaver, formål og sikkerhetspolitiske utfordringer. Forrige gang NATOs strategiske konsept ble revidert, var etter toppmøtet i Lisboa i 2010.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.