RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Gi ungdommen en Koran

Hadia Tajik (AP), stortingsrepresentant og leder av justiskomiteen.
Hadia Tajik (AP), stortingsrepresentant og leder av justiskomiteen. Foto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
Hadia Tajik sier at kun 0,22 personer vil bli rammet om man fratar norske Syria-farere norsk statsborgerskap.

OSLO (Nettavisen): Den brutale terrorkampanjen til Den islamske staten (IS) fortsetter i Irak og Syria med uforminsket kraft. Tenketanken Civita samlet et knippe politikere og forskere til frokostseminar onsdag formiddag for å drøfte trusselen fra internasjonal jihadisme.

Stortingsrepresentant Hadia Tajik (AP) var én av paneldeltagerne på frokostseminaret. Hun sier at ungdommer som radikaliseres, gjerne er religiøse noviser som mangler en tydelig muslimsk identitet.

«Jeg er tilbøyelig til å si: Gi ungdommene en Koran før ekstremistene tar dem,» uttalte Tajik under seminaret.

- Når jeg sa det på den måten, er det fordi forskning på feltet sier at mange av dem som lar seg besnære av jihadistisk ideologi, er unge mennesker som ikke bærer en religiøs bagasje, sier Hadia Tajik til Nettavisen etter seminaret.

Hadia Tajik under Civita-frokosten.


- Blant annet arbeidet som er gjort av NYPD (politiet i New York red.anm.), viser at det å være trygg i sin muslimske identitet, altså som muslimsk-amerikaner eller i vår kontekst norsk og muslim, gjør at man er mindre sårbar for å bli radikalisert enn hvis man ikke har en trygg, religiøs bagasje, men har en mer vaklende og kunnskapsfattig tilnærming til sin identitet som muslim, sier Tajik.

Se til Århus
Tajik, som er leder av justiskomiteen på Stortinget, er opptatt av at Norge ikke skal innføre antiterrortiltak som setter rettssikkerheten på spill. Hun mener forebyggende tiltak rettet mot ungdom i faresonen er en viktig del av løsningen på å bekjempe radikalisme.

Hun viser blant annet til tiltak som er gjort i Århus i Danmark, hvor det har vært tett samarbeid mellom kommune og politi, og tett oppfølgning i foreldremiljøer der man vet det kan være unge mennesker som er radikalisert.

- Og ikke minst, det jeg synes er mest spennende, er at man kobler seg på unge ny-dansker som kan være forbilder for dem som befinner seg i denne typen ekstreme miljøer, de som er i randsonen i denne typen ekstreme miljøer eller de som vil ut av miljøer, sier hun.

Ett skritt videre
På nittitallet arbeidet politiet i Norge tett opp mot det nynazistiske miljøet og hadde bekymringssamtaler med utsatte ungdommer. Tiltaket viste seg å være svært effektivt.

- Måten man jobber på i Århus er at man tar det noen skritt videre, og man ser at en del av disse unge menneskene trenger andre mennesker å sparre med om identitet og tilhørighet enn med dem som de i dag er fanget hos - nemlig de karismatiske og jihadistiske opinionslederne, sier Tajik.

Statssekretær i Utenriksdepartementet Bård Glad Pedersen (H).

Regjeringen har lagt fram en handlingsplan for å bekjempe radikalisering i Norge. Tajik er enig i mye av tiltakene som er skissert i handlingsplanen, men etterlyser mer penger til konkrete tiltak.

- De skriver i handlingsplanen at det skal dekkes innen eksisterende budsjetter. Jeg håper at de likevel finner plass i budsjettet for 2015 til å satse særlig på to ting. Det ene er forskning på radikalisering og forebygging av det, sånn at man kan utvikle mest mulig målrettede tiltak. Det er altfor lite penger, sier hun.

- Og det andre er at man bruker penger på SLT-rådene som er gode fora for å jobbe forebyggende på dette feltet.

AP-politikeren henviser til Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet, som skal sikre at de ressursene som allerede finnes hos kommunen og politiet, blir mer samkjørte og målrettede.

- Et prioritert område
Regjeringens representant på seminaret, Bård Glad Pedersen (H), sier følgende om handlingsplanen:

- Nå legges budsjettet fram i oktober, og dette er Justisdepartementets ansvarsområde. Men det den setningen i realiteten betyr, er at oppfølgningen av denne handlingsplanen er vi nødt til å gjøre i budsjettene i årene framover, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Bård Glad Pedersen, til Nettavisen.

- Dette er en handlingsplan som regjeringen har laget, det er et prioritert område for regjeringen og det berører mange departementer og ledes fra Justisdepartementet, sier han.

- Vil ramme 0,22 personer
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) anslår at om lag 50 nordmenn har reist til Syria for å krige. Kritiske røster frykter at de norske fremmedkrigerne skal bringe med seg terror hjem til Norge.

Ett av forslagene som er fremmet for å hindre at norske fremmedkrigere får muligheten til å begå terror i Norge, er å frata dem deres norske statsborgerskap.

Terrorforsker Thomas Hegghammer

I henhold internasjonal lov er det forbudt å gjøre folk statsløse. Dermed vil dette tiltaket kun ramme dem med dobbelt statsborgerskap.

Tajik har grovt regnet ut at 0,0001 promille av Norges befolkning reiser til Syria som fremmedkrigere.

- Det er 0,22 personer som både har dobbelt statsborgerskap og som drar til Syria. Grovt regnet. Så dette vil ikke virke avskrekkende for de resterende 49,78 personene, sa hun under seminaret.

Trusselen mot Europa
Thomas Hegghammer, som er forskningsleder ved Forsvarets forskningsinstitutt, sa under seminaret at internasjonal jihadisme er større enn noensinne, men at trusselen mot Vesten er forholdsvis stabil. Ifølge ham er det mellom ti og 20 angrepsplott mot Europa hvert år, noe som har vært stabilt de siste syv årene.

Han avdramatiserer også faren ved at norske fremmedkrigere skal bringe med seg terror tilbake til Norge.

- De reiser i utgangspunktet for å slåss ute. Hvis de ville angripe hjemme, så hadde de ikke reist ut, sa Hegghammer.

Forsker Anders Romarheim.

Bekjempe IS?
Et annet spørsmål som ble reist under seminaret, er om Norge kan bidra til å nedkjempe IS i Syria og Irak.

Hegghammer mener det internasjonale samfunnet ikke må forhaste seg med å bruke militær makt for å bekjempe IS. Mens Anders Romarheim, som er statsviter og forsker ved Institutt for forsvarsstudier, mener militære virkemidler må være en del av den politiske løsningen.

- Hvis ikke må vi finne opp en internasjonal diplomati og forhandlingsteknikk jeg aldri har hørt om, sa han.

- Det er skummelt å vente for lenge. Det å ikke handle kan ha konsekvenser, slik Rwanda illustrerte, sa Romarheim under seminaret.

Norge er ikke spurt
USAs droneangrep mot IS er legitimt ettersom den irakiske stat har bedt amerikanere om hjelp til å bekjempe terrorbevegelsen.

Glad Pedersen, som konsekvent bruker ISIL fordi Norge ikke anerkjenner den islamske staten, sier at Norge ennå ikke har blitt spurt om å bidra militært.

- Hva skal til for at Norge skal kunne bidra militært i en kampanje mot ISIL, og hva kan i så fall Norge bidra med, Glad Pedersen?

- Det er ikke noen aktuell problemstilling nå, og Norge er heller ikke bedt om å bidra militært. Men det er viktig at vi bidrar til å bekjempe ISIL, og det er et bredt spekter av virkemidler som da skal til. Irak må jo forsvare seg selv, og bruke militære styrker for å bekjempe ISIL. USA stiller opp med hjelp til det, og det er nødvendig.

- Nå er det viktig at vi bidrar politisk, at man får til en samlingsregjering i Irak som også inkluderer sunnimuslimer. Moderate sunnimuslimer er nødvendig i kampen mot ISIL. Også må vi bidra humanitært til alle de millioner av mennesker i Syria og Irak som trenger hjelp. Der bidrar vi med et militært transportfly for å sørge for at hjelpen kommer fram, sier statssekretæren.

Hadia Tajik sier Norge har noe å lære av danskene.


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere