RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Gisseltakerne stiller et umulig krav

In Amenas Algerie
In Amenas Algerie Foto: SCANPIX
Sist oppdatert:
Eksperter mener det vil være svært krevende å finne en løsning på gisselsituasjonen om motivet er ideologisk.

Flere algeriske medier melder at det er den beryktede enøyde, landeveisrøveren Mokhtar Belmokhtar som står bak den omfattende gisselsituasjonen på et gassanlegg i In Amneas i Algerie. Flere titalls utenlandske ansatte, inkludert ni nordmenn, holdes som gisler på anlegget. To av gislene skal være drept.

Gisseltakerne, som ifølge noen estimater er rundt 60 stykker, skal ha festet bombevester på flere av gislene. Hele gassanlegget er omringet av den algeriske hæren.

Les alt om utviklingen i gisselsituasjonen her.

Forsker Morten Bøås er ekspert på de ulike militante grupperingene i området. Han sier det aldri har blitt gjennomført en tilsvarende aksjon i denne regionen.

- Dette er jo en veldig farlig og spent situasjon, selv om man nå har kommet seg gjennom det første døgnet, noe som alltid er en fordel, sier seniorforsker ved FAFO, Morten Bøås, til Nettavisen.

- Representerer noe nytt
Bøås sier situasjonen er fortsatt spent og farlig av to grunner.

- Det ene er at en aksjon som dette i denne delen av Afrika, representerer noe helt nytt. Dette er ganske fremmed terreng for både algeriske myndigheter, men også for gisseltakerne. Det er en stor forskjell på denne aksjonen og det å ta med seg gisler langt inn i ørkenen og forhandle derfra. Nå får disse gisseltakerne flombelysning på seg hver dag. Og spørsmålet er hvordan vil de reagere på det? sier Bøås.

- Dette er veldig nytt for både gisseltakerne og for regionale sikkerhetsmyndigheter, sier han.

Her er et interaktivt kart over anlegget:


Vis større kart

- Nesten et umulig krav
Algeriske medier hevder at den militante gruppen Den maskerte brigaden har fremmet et krav om at algeriske myndigheter løslater 100 islamistiske fanger som sitter fengslet i landet. Dette er så langt ikke bekreftet fra offisielt hold.

- Hvis det er riktig at de har stilt krav om å få løslatt disse hundre personene, så er det nesten et umulig krav. Det innebærer at de ber om å løslate hundre personer som Algerie ser på som sine verste fiender. Det er det samme som at USA skulle vært i en gisselsituasjon hvor gisseltakerne forlanger at det som sitter igjen av hardcoreterrorister på Guantánamo, blir sluppet fri. Det gjør denne saken spent og vanskelig, sier Bøås.

- Hva er motivet?
Den beryktede Mokhtar Belmokhtar går under mange navn. Han har blitt kalt en gangsterjihadist og har også gått under tilnavnet Mr. Marlboro. Han har tjent store penger på narkotikasmugling og sigarettsmugling, men er også kjent for en rekke kidnappinger av vestlige personer i Nord-Afrika det siste tiåret. Belmokhtar er dømt til livstid i fengsel i Algerie in absentia for drapet på ti tollere i 2007, og karakteriseres som en stor fiende av landet.

Han har også vært knyttet til gruppen Al-Qaeda in the Islamic Maghreb (AQIM), som er én av de tre hovedgruppene bak det islamistiske opprøret i Nord-Mali.

Bøås har tidligere uttalt til Nettavisen at AQIM, som består av militante grupperinger som ble jaget ut av Algerie etter borgerkrigen, tok navnet al-Qaida først og fremst for å framstå som sterkere.

Les mer om de ulike aktørene i Nord-Mali her.

Dermed er det vanskelig å si om det er økonomiske eller ideologiske motiver bak gisselsituasjonen.

- Hva er motivet, Bøås?

- Det er vanskelig å si, hvis det faktisk er Mokhtar Belmokhtar som står bak. Det er en ting jeg også lurte på da jeg våknet i dag. Belmokhtar, hvorfor gjorde du dette her? Det bryter litt med hans metoder. Han har vært innblandet i gisselaksjoner før, men da har det dreid seg om penger. Dette er en litt ny måte å operere på, og da kan man bare spekulere på årsaken, sier Bøås.

- Men det ser ut til at han har blitt presset ut av AQIM-ledelsen i september i fjor. Så da kan dette være et forsøk på å komme tilbake til sentrum av begivenheten på islamistisk side. Han bruker gisselaksjonen mot Algerie, Frankrike og Vesten, men også i forhold til interne stridigheter i Nord-Mali, sier Bøås.

- Mulig å bestikke gisseltakerne
Ekspert på sikkerhetspolitikk, Helge Lurås, synes også det er vanskelig å peke ut et klart motiv for denne gisselsituasjonen.

- Det er vanskelig å si. Det kan være det de selv sier, eller det som har kommet ut, nemlig en reaksjon på den franske intervensjonen i Nord-Mali, og et forsøk på å påvirke den franske opinionen til å få avsluttet de franske operasjonene, sier leder for Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA), Helge Lurås, til Nettavisen.

- Men aksjonen kom ganske fort, og det virker som at det er en ganske stor operasjon, som indikerer at det har vært planlagt en stund. Så da er det viktig å holde muligheten åpne for at det handler om andre ting, altså penger. Det vil være avgjørende for hva det vil være mulig å få til av forhandlinger, sier Lurås.

- Hvis det handler om penger, så kan det være mulig å bestikke gisseltakerne. Men hvis det handler om storpolitikk og ideologi, så er muligheten for å forhandle fram en løsning mye mindre, sier Lurås.

- Hvem vil delta på en redningsaksjon?
En av gisseltakerne som er identifisert som Abu al-Baraa, sier det er «rundt 41 utlendinger» som blir holdt som gisler. Disse skal være fra forskjellige land: Norge, Frankrike, USA, Storbritannia, Romania, Colombia, Thailand, Filippinene, Irland, Japan, Sør-Korea og Tyskland. Det innebærer at det er svært mange aktører involvert i den pågående situasjonen.

- Hvis det ender med en redningsoperasjon, hvordan vil i så fall den se ut, Lurås?

- Vi har mange muligheter her. På et eller annet vis vil det innebære at noen spesialsoldater eller kommandosoldater går inn fysisk på bakken. Men at de forsøker selvfølgelig å forberede inngripen på ulike måter, sier han.

- Det viktige ved planleggingen er å skaffe en oversikt over området, hvor gislene er og hvor gisseltakerne er. Det kan gjøres med teknisk utstyr, og da er det typisk at land som USA eller Frankrike, som har slikt utstyr, kan hjelpe til, sier Lurås.

- Men når det gjelder selve den fysiske operasjonen, så tror jeg det er en fordel at det er ett land som står for den, slik at spesialsoldatene er samkjørte. Det vil være et usikkerhetsmoment om det er flere folk fra flere land som gjør det. Og da vil det være et spørsmål om Algerie skal gjøre det selv av hensyn til suverenitetsgrunner.

- Hvis ikke Algerie gjør det, så er det mest nærliggende å tro det blir franskmenn eller amerikanere, og muligens briter.

- Hvilken rolle vil eventuelt Norge ha i en slik redningsaksjon?

- Norge er en betydelig aktør her, i og med at de har flest gisler. Vi har sikkert kvalifisert personell involvert, men jeg tviler på at vi har folk som vil være med i en slik situasjon, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere