*Nettavisen* Nyheter.

- Gjengvoldtektsaken kan påvirke rettssikkerheten

- UHELDIG: Til høyre ser du en sladdet versjon av bilder og navn som har blitt spredt på sosiale medier. Iwar Arnstad i Domstoladministrasjonen sier det er uheldig for rettssikkerheten at navn og bilde på lekdommere blir offentliggjort på denne måten.

Domstoladministrasjonen i Norge sier det kan gå på rettssikkerheten løs når dommere blir hengt ut offentlig.

Tre lekdommere er navngitt på sosiale medier etter at de frikjente tre menn for å ha voldtatt Andrea Voldum (21) i Hemsedal i mars 2014.

Navnene til to av dommerne er også offentliggjort med bilder. To av lekdommerne er også hengt ut med bilde.

Les også: - Derfor navngir ikke pressen mennene i gjengvoldtektsaken
Les også: Tusenvis i protest mot voldtektsdom

Seniorrådgiver Iwar Arnstad ved Domstoladministrasjonen sier at det er kan bli et rettssikkerhetsproblem når dommere og lekdommere blir hengt ut på denne måten.

- Alle dommere, både juridiske- og lekdommere, skal bare ta hensyn til det som blir sagt i retten. De skal ikke tenke på hvordan deres avgjørelse vil bli tatt imot av mediene eller hvordan det vil bli fremstilt i sosiale medier. Det vil kunne påvirke deres uavhengighet og dermed også rettssikkerheten til den tiltalte eller andre involverte i saken, sier Arnstad til Nettavisen.

- Si at du selv hadde et barn som var tiltalt for noe. Da hadde du ikke ønsket at dommerne skulle bli påvirket av hvordan mennesker har reagert etter andre rettssaker. Hver og en sak er unik.

- Ingen av oss var tilstede

Arnstad påpeker at dommere bare skal dømme ut fra den informasjonen de får inne i rettssalen under hovedforhandlingen.

- Det var ingen av oss som var tilstede i retten under rettssaken og fikk alle detaljene i saken, og det er bare det lekdommerne skal ta hensyn til etter beste evne, sier Arnstad og legger til:

- Vi får håpe at det ikke er slik at en enkeltsak som har fått stor oppmerksomhet påvirker andre rettssaker.

50.000 lekdommere

I disse dager har norske kommuner plukket ut rundt 50.000 personer som skal tjenestegjøre som lekdommere i fire år med start fra 1. januar 2017.

Lekdommerne får begrenset opplæring før de setter seg i en rettssal. Arnstad sier at de får noe innføring fra de juridiske dommerne, fra informasjonsmateriell og gjennom domstol.no.

- I Norge har vi, i internasjonal sammenheng, veldig mange lekdommere. Fordelen er at flere får være med å dømme. Ulempen er at man ikke tjenestegjør så ofte, og arbeidet blir derfor nytt for deg, sier han.

I Norge tjenestegjør lekdommere cirka to ganger i året. I andre land tjenestegjør de langt oftere. Arnstad sier at tilliten til det norske lekmannsystemet er høy i Norge, og at den er lavere i mange andre land der lekmenn tjenestegjør oftere.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag