RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Iran HUman RIghts

- Gjort noe så jævlig at døden er alt du fortjener

Sist oppdatert:
Hevntanken må bort, mener Amnesty på den internasjonale dagen mot dødsstraff.

(Nettavisen): I går, onsdag, ble to mennesker henrettet i verdens mektigste land, USA. Over 200 mennesker har blitt henrettet i Iran siden landet fikk ny president i sommer - en president som oppfattes som forsonende overfor Vesten. Og i Kina er det angivelig tusenvis av personer som hvert år blir henrettet. Nøyaktige tall finnes ikke, ettersom kineserne anser dette for å være en statshemmelighet.

I dag, torsdag 10. oktober, markeres den internasjonale dagen mot dødsstraff. Til tross for at stadig flere land velger å avskaffe dødsstraff, er det likevel mange skjær å spore i sjøen.

- Amnesty har valgt å peke på det noe nedslående i overgangen fra august i 2012 til august i 2013 hvor syv nye land har henrettet for første gang på lang tid, sier generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, til Nettavisen.

- Eneste du fortjener
De syv landene det gjelder er Gambia, Pakistan, India, Indonesia, Kuwait, Nigeria og Vietnam.

- Man kan si at det er å fokusere på det negative i en trend som egentlig er positiv. I 1977 var det 16 land som hadde avskaffet dødsstraff, mens i 2013 er det 140 land. I denne perioden er det en voldsom positiv utvikling, understreker Egenæs.

Argumentasjonen for å praktisere statsautoriserte drap varierer i noe grad fra land til land, men Egenæs sier det i hovedsak er tre argumenter som brukes for dødsstraff.

- Det ene er individualpreventive virkninger. Det andre er den avskrekkende effekten og det tredje er hevntanken - at du har gjort noe så jævlig at døden er det eneste du fortjener, sier Egenæs.

- Liten effekt
Amnesty har gjennomført en studie som viser at det er manglende bevis for at dødsstraff bidrar til en reduksjon av kriminaliteten eller har en avskrekkende effekt.

- Det er gjort mye forskjellige vitenskapelige forskning som viser at dødsstraffen har en avskrekkende effekt på forbrytere. Men så finnes det mer uavhengig forskning i FN-regi som viser at det ikke har noen avskrekkende effekt, påpeker Egenæs.

- Vårt argument er at vi skal fjerne hevnelementet. Noe av poenget skal være at man tar et skritt bort fra blodhevnen som preget mange samfunn i historisk tid. Og det er dette med hevn hvor debatten blir mindre rasjonell. Det er lov å ha hevnlyst, men vi mener at et moderne samfunn bør heve seg over dette, sier Egenæs.

Etterfulgt av Kina er Iran helt klart det landet som henretter flest personer i forhold til folketallet. Iran Human Rights følger nøye på utviklingen i Iran, og sier det ikke finnes holdepunkter som tyder på at dødsstraff og henrettelsesbølger har bidratt til mindre kriminalitet.

- Det ser ikke ut til at de forbrytelsene som straffes med døden i Iran, har gått ned de siste 30 årene. Tvert imot er det enda flere drap, voldtekter og narkotikasaker. Vi vet også at dødsstraff er et instrument som brukes til å spre frykt, sier leder i Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, til Nettavisen.

- Taushet tolkes som aksept
Amnesty Norge og Iran Human Rights er blant de organisasjonene i Norge som jobber mest med å bekjempe dødsstraff. I forbindelse med verdensdagen mot dødsstraff, arrangerer de to en fagkveld om temaet torsdag kveld.

- Vi jobber på flere nivåer. Det ene er rettet mot Iran spesifikt, og det andre er rettet mot verdenssamfunnets holdninger, sier Amiry-Moghaddam.

Amiry-Moghaddam mener vi har en lang vei å gå når det gjelder «statsautoriserte drap», og at den manglende reaksjonen fra land som ikke praktiserer dødsstraff, kan tolkes som en form for samtykke eller aksept.

- Bare denne sommeren, etter at den nye presidenten (Hassan Rouhani) ble valgt i juni måned, så har vi hatt minst 230 henrettelser i Iran, sier han og legger til at det i denne perioden har vært en hel måned med henrettelsesfri som følge av ramadan.

Massiv mediedekning
- Iran og den iranske presidenten har hatt massiv mediedekning, men svært sjelden blir dette med dødsstraff tatt opp. Under FNs hovedforsamling i New York for to uker siden, var det ikke ett spørsmål til presidenten om henrettelser, i hvert fall ikke noe som er referert, sier Amiry-Moghaddam.

Derfor etterlyser aktivisten langt mer debatt og snakk om dødsstraff, både i det norske samfunnet og verdenssamfunnet for øvrig.

- Hvis man mener alvor med at man har som mål å avskaffe dødsstraff, så må ikke disse diskusjonene foregå bak lukkede dører i FN eller i UD (Utenriksdepartementet). Det er først og fremst holdningsskapende arbeid som virker. Hvis man ser på Apartheid, så var det først da Sør-Afrika ble forbundet med Apartheid, og da enhver dialog med Sør-Afrika dreide seg om Apartheid, at man klarte å avskaffe det. Det er først da man signaliserer hvilke verdier man står for, sier Amiry-Moghaddam.

I anledning den internasjonale dagen mot dødsstraff har 42 europeiske utenriksministere signert en appell for avskaffelse av dødsstraff.

«Kampen mot dødsstraff på det europeiske kontinentet er en av Europarådets største suksesser. Ingen av medlemsstatene i Europarådet praktiserer i dag dødsstraff. Globalt er antall stater som praktiserer dødsstraff blitt halvert i løpet av de siste 20 årene. Norge støtter kampen mot dødsstraff, særlig gjennom arbeid i Europarådet, FN og andre internasjonale fora,» lyder en uttalelse på UDs nettsider.

Her kan du lese hele appellen.

Bruker far som bøddel
Toppbildet i artikkelen er hentet fra en offentlig henrettelse i Iran forrige uke. To menn var dømt til døden for å ha drept fire personer fra samme familie. Det var faren til de drepte som utførte selve henrettelsen ved å sparke bort stolene de dødsdømte sto på.

- Det er to menn som har begått grusomme drap. Det er faren til ofrene som dytter bort stolen. Han som har blitt utsatt for noe så grusomt, blir i neste øyeblikk med på å begå et drap. Det sier mye om hva dødsstraff gjør med et samfunn, at man skaper drapsmenn, sier Amiry-Moghaddam.

Til tross for grusomme forbrytelser mener aktivister at kriminalitet av verste sort må håndteres på andre måter enn med dødsstraff og hevn. Egenæs mener dødsstraff er en rask løsning på et langvarig problem.

- Disse landene må finne langsiktige løsninger på økende kriminalitet i stedet for å lure befolkningen til å tro at dødsstraff gjør dem tryggere, sier Egenæs.

Her kan du lese dødsstraffrapportene for 2012 til Amnesty og Iran Human Rights.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere