RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- «Goblin» er Moskvas mann

Krims statsminister Sergej Aksjonov (41).
Krims statsminister Sergej Aksjonov (41). Foto: Vadim Ghirda (Ap)
Krims statsminister skal ha vært medlem av forbrytersyndikatet «Salem».

(Nettavisen): Sergej Aksjonov (41) er nylig satt inn som statsminister på Krimhalvøya i forbindelse med den pågående krisen.

41-åringen var tidlig ute med å ta til ordet for en folkeavstemning som skulle avgjøre Krims framtid. Han er nå etterlyst av politiet i Ukraina for å ha «handlet i strid med grunnloven».

Den midlertidige ukrainske regjeringen mener utnevnelsen av Aksjonov er grunnlovsstridig.

Mørk fortid
Hans politiske karriere på Krim startet i det små i 2008. Men 41-åringen knyttes også til en langt mørkere fortid. Kritiske røster hevder den nåværende statsministeren har en fortid som et medlem av forbrytersyndikatet «Salem» på Krimhalvøya på 1990-tallet, i det kaoset som herjet i kjølvannet av Sovjetunionens fall.

Aksjonov skal ha fått tilnavnet «Goblin» i Krims underverden.

Det er den ukrainske parlamentarikeren Andrej Sentjenko som fremmer påstanden om Aksjonovs kriminelle fortid. Sentjenko sier Aksjonov satset på en politisk karriere for å renvaske sin fortid og unngå eventuell straffeforfølgelse.

- Aksjonov var på midten av 1990-tallet formann i en organisert kriminell gjeng. For kriminelle og politiet på Krim var han kjent under pseudonymet Goblin, sier Sentjenko i et intervju med Svoboda Radio.

Dette er ikke første gang Aksjonov knyttes til en kriminell fortid. I 2009 ble det lagt fram dokumenter som angivelig knyttet Aksjonov, også den gang kalt Goblin, til forbrytersyndikatet Salem. Syndikatet Salem beskrives som voldelige og brutale, og skal i løpet av en måned på 1990-tallet ha vært koblet til 30 drap.

- Jeg hadde ledd
For to uker siden var Aksjonov leder for et lite pro-russisk parti på Krim som hadde en oppslutning på knapt fire prosent i det regionale valget. Aksjonov er tilsynelatende Moskvas marionett.

- Hvis noen hadde fortalt meg for seks måneder siden at Aksjonov skulle bli statsminister, ville jeg ha ledd, sier journalist Valentina Tsamar til Associated Press.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Sergej Aksjonov avbildet under en seremoni lørdag, hvor han tar i ed en pro-russisk militærstyrke som omtales som «Militærstyrkene av den autonome republikken Krim».

Russland-ekspert Helge Blakkisrud er ikke kjent med Aksjonovs fortid, men sier det er viktig for president Vladimir Putin med pro-russiske ledere på Krim.

- Det vil være viktig. I en forhandlingssituasjon vil Krim kunne brukes som en brekkstang for å få innrømmelser fra Kiev. Et ja i en folkeavstemning på Krim, selv om det er uten folkerettslig betydning, vil kunne være et veldig nyttig kort for Moskva i en forhandlingssituasjon, sier forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Helge Blakkisrud, til Nettavisen.

Helge Blakkisrud. Foto: NUPI

Hard hånd på rattet
Ukraina-ekspert Tor Bukkvoll har heller ikke noe særlig kjennskap til Aksjonov, men sier det kan være viktig for Moskva å ha ham under kontroll.

- I den grad Russland vil ha et forhold til sånne lokale herrer, så vil de styre dem selv. Putin vil prøve å holde en hard hånd på rattet for at Krims statsminister ikke skal komme ut av kontroll, sier seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Tor Bukkvoll, til Nettavisen.

Førstkommende søndag avholdes trolig en folkeavstemning på Krim om hvorvidt halvøyen skal forbli en del av Ukraina eller slutte seg til Russland.

Putin kan tenkes å bruke folkeavstemmingen som en form for argumentasjon i sin videre plan for Krim, men for resten av verden vil et slikt valgresultat være uten betydning.

- Utad for resten av verden vil ikke valget vær legitimt, når russiske styrker står der og legger et press på folk til å stemme etter Putins ønske, sier Bukkvoll.

Tor Bukkvoll

- Annektere Krim?
Den spente situasjonen på Krim ser ut til å ha roet seg noe, og Bukkvoll tror det er en begrenset sannsynlighet for at konflikten vil ende med krig.

- Men når Russland har gått ut så drastisk som de har gjort, så vil det være vanskelig for Putin å trekke seg ut uten noen form for seier, sier Bukkvoll.

- Jeg tror Putin aksepterer flere løsninger på konflikten, inkludert å annektere Krim. Men det kan være et stort problem for folkeretten. Det kan godt hende at hovedmålet er en delvis autonom stat i Ukraina som Russland har et godt tak på i lang tid framover, sier Bukkvoll.

Blakkisrud tror ikke Putin har noe reelt ønske om å annektere Krim.

- Jeg mener fortsatt at Russland vil være bedre tjent med at Krim forblir en del av Ukraina. Dersom Russland annekterer Krim, er det en fare for at man vil presse Ukraina og den ukrainske befolkningen i retning av EU. Det var nettopp for å bevare russisk innflytelse i Ukraina at man gikk til dette skrittet. Dersom man «vinner» Krim gjennom å annektere regionen, risikerer man samtidig å tape Ukraina på litt lengre sikt, sier Blakkisrud.


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere