RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Gründere blir sett på som tyver og kjeltringer

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:
Foreleser og ekspert i privatøkonomi - Agnes Bergo - forklarer at det er en grunn til at norske gründere havner i gjeldshelvete.

Nettavisen har gjennom vår artikkelserie om gjeldsproblemer kommet i kontakt med en rekke personer som fikk livet ødelagt da de skulle starte egen bedrift.

Både gjeldsoffer Rune som tenker på å ta sitt eget liv; 40-åringen fra Sandefjord som har blitt forfulgt av kemneren med ulovlige midler; mannen på Nesodden som bor i en hytte og Oslo-mannen som mener han blir straffet hardere enn en drapsmann var alle selvstendig næringsdrivende som gikk over ende og som ble sittende igjen med skattegjeld til staten. Går du inn på sider som Statens ofre vil du kunne lese flere slike historier om personer som mener de ble feil skjønnslignet for deretter å havne i en skattegjeld de aldri har kommet ut av.

Du får en oversikt over Nettavisens gjeldssaker på Facebook her . Har du tips send mail til oss her.

Dårlig behandling
- Næringsdrivende er Norges pariakaste. Norge behandler gründerne sine dårlig. De har en dårligere sykelønnsordning, de har ingen dagpenger ved arbeidsledighet, de har dårligere ordning hvis de blir gravide, de har dårligere ordning hvis barn blir syke, og de har en elendig ordning når det gjelder pensjon, sier økonomirådgiver Agnes Bergo i Pengedoktoren.

(artikkelen fortsetter nedenfor)

De med gjeldsproblemer må gjøre jobben selv

Selv om Agnes Bergo mener at samfunnet ikke tar hensyn til gründerne, mener hun ikke at det skal bli generelt lettere å få slettet sin gjeld.

-Gjeld skal i all hovedsak betales tilbake. Det er et tillitsforhold mellom lånetaker og utlåner. Vi må ikke lage en ordning som gjør at man kan leve over evne for deretter å henvende seg til en eller annen institusjon som sletter gjelden din.

Hun mener at gjeldsordningen som kom i 1992 fungerer godt, og at den ikke er noen enkel vei ut for de som sliter med gjeld.

Agnes Bergo jobber primært med økonomisk rådgivning for de som har penger, men har tatt noen oppdrag for firmaer som har ansatte med store pengeproblemer.

Bedre gjeldsrådgivere

- Det å ta honorar fra folk som ikke har penger er etisk betenkelig. Derfor har jeg en viss forståelse for at politikere sier man ikke skal bruke private gjeldsrådgivere, sier Bergo.

Samtidig konstaterer hun at den økonomiske rådgivningstjenesten til kommunen ikke alltid er god nok. Gode rådgivere trenger høy kompetanse, noe mange kommuner ikke alltid har råd til å betale for.

- Det fins flere eksempler på slett økonomisk rådgivning fra kommunens sosialkontorer. Jeg tror imidlertid ikke det bør være noe offentlig mål å utvikle kompetente økonomiske rådgivere i alle landets kommuner. Det vil koste for mye. Et alternativ kunne vært at kommunene betalte private rådgivere med den nødvendige økonomiske kompetansen, for å ta en slik gjeldssak. Vi har lignende ordninger i dag gjennom fri rettshjelp, sier hun.

Må gjøre jobben selv
Bergo er opptatt av at personer med gjeldsproblemer selv skal rydde opp i problemene, fordi det i seg selv er en viktig læreprosess.

Mange av dem har en skrekk for å håndtere situasjonen, og må bli tvunget til å ringe kreditorer og forsøke å forhandle fram avtaler, slik at de ikke faller inn i de samme problemene senere.

- I Pengedoktoren bruker vi tid på å få oversikt over alle gjeldsposter og alle kreditorer og lage et realistisk budsjett. Så får kunden beskjed om selv å ta kontakt med kreditorene og høre hvilken avtale de kan gå med på. Før disse samtalene har vi øvd på hvordan en slik samtale kan forløpe, og snakket om hva vi realistisk kan forvente, sier Bergo.

Hun har stor respekt for at folk opplever å bli møtt med en respektløs holdning fra kreditorer og inkassoselskap.

- Men det er en bøyg man må over, sier hun.

- Og hvis det de forsøker å bygge opp går konkurs, så går det vel heller ikke så bra?

- Nei, og da er det ofte den offentlige gjelden som knekker dem. Det har kanskje gått bra et år, og som næringsdrivende betaler du jo skatten på etterskudd. Når konkursen kommer så er du ute av stand til å betale skattegjelden, og så får du heller ikke gjeldsordning, sier Bergo.

Bergo mener at folk i all hovedsak skal betale sin gjeld, og at ordningen med gjeldsordning fungerer godt. Unntaket er altså de som har høy skattegjeld. Disse får ofte ikke en gjeldsordning.

- Har du høy skattegjeld så får du ofte ikke gjeldsordning, sier Bergo.

Svindlere
- Men hvorfor er det slik? Børge Brende sa engang at det største du kan gjøre for landet ditt er å skape din egen arbeidsplass og kanskje noen flere. Bør ikke denne gruppen da ha gode arbeidsforhold og et lite sikkerhetsnett?

- Ja det er veldig mye 17. mai taler når det gjelder politikere. I boken min «Gründer» fant vi en definisjon av gründere som var skrevet av fagbokforlaget på 80-tallet. Der sto det at definisjonen på en gründer er en som starter et svindlerforetak, sier Bergo og legger til.

- Det sier litt om den norske holdningen til personer som starter egen bedrift. Den har ikke vært god, og innen deler av det politiske miljøet så er den fremdeles ikke god. Jeg har selv hørt en person på Stortinget som setter likhetstegn mellom selvstendig næringsdrivende og tyv og kjeltring - i en privat samtale, men likefullt. Det var vel noen som helst så at vi var statsansatte alle sammen, sier hun.

For ordens skyld: Kunnskapsforlagets fremmeordbok 15 utgave av Bjarne Berulfsen og Dag Gundersen utgitt i 1986:

«Gründer: Grunnlegger av forretningsvirksomhet ofte i nedsettende betydning, en person som starter et svindlerforetak.»

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere