RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Han ble født helt frisk, men da han var ni måneder gammel fikk han hjernehinnebetennelse

(Foto: Colourbox)
Sist oppdatert:
Norske adoptivforeldre kan få drømmen oppfylt mye raskere dersom de åpner for å ta i mot et barn med utfordringer.

(SIDE2): Flere barn enn tidligere som adopteres til norske foreldre, har helseutfordringer og særskilte omsorgsbehov. På nettsidene til Adopsjonsforum blir noen av disse barna presentert.

Slik blir et av barna som er født i april 2006, presentert på Adopsjonsforums sider;

«Flott gutt, født april 2006, har stort behov for å bli del av en familie. Han ble født helt frisk, men da han var ni måneder gammel fikk han hjernehinnebetennelse, som førte til at han ble døv. Det er en mulighet for at han kan få tilbake hørselen ved å sette inn et implantat. Gutten begynte i barnehage i 2009 og klarte seg veldig bra der. I 2011 begynte han på spesialskole for døve barn. Ved årets slutt oppnådde han svært gode resultater. Han forstår enkle beskjeder, svarer med tegnspråk, og kan spørre når det er noe han ikke forstår. Han klarer seg veldig bra i barnegruppen, foretar selvstendige valg og løser problemer på egenhånd. Gutten er glad og morsom, og er en god venn som trøster dem som er mindre når de trenger det. Han forsøker å innordne seg i leken, og følger regler som blir satt. Han liker å spille fotball og huske sammen med andre barn, men kan også sitte alene og male eller gjøre ting på egenhånd. Han klarer å følge rytmen i musikk når han danser, noe som indikerer at han kanskje hører noe. Gutten kan bli sint og frustrert når han ikke forstår eller ikke klarer å oppnå mål, men tar seg raskt inn når han får hjelp av en han stoler på. De som kjenner ham mener at han lett kunne få god tilknytning til en ny familie.»

Barna som trenger «det lille ekstra» er tema når Adopsjonsforum holder åpen dag i dag, tirsdag.

De har formidlet adopsjoner i over 40 år og har vært Norges største formidler av adopsjon fra andre land siden 1986. Foreningene Verdens Barn og InorAdopt er to andre aktører på det norske markedet.

Tallene er gått kraftig ned de siste årene. Globalt sett har det vært en halvering, og mer i Norge.

- Forventer at vi tar i mot barn

Det er slik at de som bor i de landene det adopteres barn fra, også adopterer barn, og de får de minste og friskeste barna. De barna som går til internasjonal adopsjon, er barna som ikke ble adoptert i opprinnelseslandet, barn med spesielle omsorgsbehov eller som er eldre enn fem år. Norske myndigheter har satt en grense ved fem år for generell godkjennelse.

- Våre samarbeidsland forventer at vi tar imot barn med spesielle omsorgsbehov, større barn og barn med helseutfordringer, sier Unni Hjellnes i Adopsjonsforum til Side2.

Hun forteller at det ikke lenger er slik at små, friske babyer venter på å bli adoptert verden over. Men det fins en rekke større barn, barn med spesielle omsorgsbehov og helseutfordringer som trenger hjem.

- For rundt syv år siden var det slik at det var mange små, friske jenter fra Kina som trengte hjem. Dette gjorde at adopsjonen gikk fort og ventetiden var kort og alle skulle til Kina. Men dette gjorde at det til slutt ble kø og som et resultat av den store pågangen, går denne prosessen fortsatt tregt. Nå er det heller barn fra latinamerikanske land, som for eksempel Chile, som trenger hjem. Og det er flest barn med «det lille ekstra» som har behov for adoptivhjem, sier daglig leder i Adopsjonsforum, Øystein Gudim.

Det er tre hovedårsaker til at antallet adopsjoner går ned:

Flere barn blir adoptert i sitt eget land og dermed går færre til utenlandsadopsjon. Dette gjelder særlig land som Kina, India, Colombia og i noen grad Sør-Korea som har vært store opprinnelsesland for norske familier.

Færre søker om adopsjon fordi flere lykkes med assistert befruktning.

Ventetiden øker – og kostnadene øker – og dermed er det mange som ikke rekker eller har råd til så mange adopsjoner som de kanskje opprinnelig ønsket (mange adoptivbarn blir enebarn, selv om foreldrene opprinnelig plana flere

Kilde: Adopsjonsforum

1 2012 ble det gjennomført 457 adopsjoner. Tallet på utenlandsadopsjoner gikk ned med 22 prosent fra året før.
Det var 231 barn som ble adoptert fra utlandet til Norge. For eksempel kom det 51 barn fra Kina, 39 barn fra Colombia og 29 barn fra Sør-Korea.

Kilde: SSB

Flere som vil adoptere?

Mange syns det er skummelt å skulle adoptere et barn som ikke er som alle andre, i hvert fall når man først hadde tenkt seg en «frisk liten baby» i armene. Unni Hjellnes forteller at for mange må tanken om et annerledes barn modnes litt.

- For de fleste er det en modningsprosess. Fordi ventetiden er såpass lang nå, begynner flere å vurdere barn med «det lille ekstra». Så får de informasjon, begynner å tenke og tygge litt på dette og etter hvert tenker mange at det kan være ok å adoptere et annerledes barn likevel. Noen tror at et barn med utfordringer er et multihandikappet barn som sitter i rullestol. Slik er det ikke. Det varierer veldig hva slags utfordringer barna har og det kan være alt fra lungeproblematikk fordi de er for tidlig fødte eller har bodd i ugunstige miljøer, astma, Føllings sykdom, navlebrokk, åpen ganespalte, ryggmargsbrokk eller føtalt alkoholsyndrom. Noen kan ha opplevd omsorgssvikt eller hatt en rekke relasjonsbrudd, voldelige hjem med alkohol og rus eller lignende. Noen kan ha opplevd overgrep som for eksempel incest, eller er et resultat av incest der bestefar også er far, for eksempel.

Det er vanskelig å si noe om hvor lang ventetiden kan være, dette er helt individuelt for hvert land, og forandrer seg i takt med pågangen fra nasjonal adopsjon i opprinnelseslandet. Det som er helt sikkert er at det er kortere ventetid for barn med «det lille ekstra»

Hjellnes kan fortelle at det er slik at barn som mishandles av en omsorgsperson, kan ha blitt truet med at om han eller hun ikke holder tett, kommer barnet på barnehjem. Når det så kommer på barnehjem får barnet skyldfølelse.

- Barn er ekstremt lojale overfor familiene sine og det å skulle adopteres til et nytt land, en ny kultur, en ny familie og en helt ny verden er krevende for barnet. Heldigvis er det flere og flere land som tar denne omstillingsprosessen mer og mer seriøst. Chile er et foregangsland her. Når barna som kommer på barnehjem er store nok, ca. 3-4 år gamle, gjennomgår alle en reparasjonsprosess, som tar pluss - minus seks måneder. Da lærer de at de har rett til et godt liv og en snill familie. Når de senere får en konkret familie, bruker de ca. tre måneder på å forberede barna med bilder og video og noen ganger samtaler på Skype. Det er ikke lett å forberede barn som ikke har referanse til det å vokse opp i en god familie, hva det betyr. Som en metafor på det kan man tenke seg følgende: På flere barnehjem er det slik at de ikke har tid til å trøste alle som slår seg, for eksempel. Istedenfor får de kanskje et sukkertøy. Barna tror da at når de kommer til en familie i Norge skal de få sukkertøy hele tiden, men her er det bare godteri på lørdag. Av slike bagateller kan det oppstå mye sinne i begynnelsen.

Det viktigste de nye adoptivforeldrene må jobbe med er tilknytningsprosessen. Oppdragelse må komme senere.

KAN DU ADOPTERE?

ALDER: Du må være minst 25 år og max 45 år som hovedregel

STATUS: Det kreves at adoptivsøkere er gift med hverandre når de søker om adopsjon. Ekteskap og samboerskap skal til sammen ha hatt en varighet på minimum to år
Norsk lov åpner også for at enslige kan bli adoptivsøkere. Vurderingen av søknader fra enslige er noe strengere, og det er få opprinnelsesland som prioriterer enslige søkere.

Homofile ektepar har rett til å bli vurdert for adopsjon, men i realiteten er det nesten bare innenlandsadopsjon som er mulig i dag.

HELSE: Søkerne må i utgangspunktet ha god helse både fysisk og psykisk. Det legges vekt på søkernes totale omsorgsevne over tid.

ØKONOMI: Det kreves at søkerne har sikker økonomi, slik at barnet får vokse opp under trygge forhold. Det legges ikke avgjørende vekt på høy inntekt, men på at økonomien er trygg og stabil.

SØSKEN: Det adopterte barnet skal være det yngste barnet i familien. Det bør være minst to års aldersforskjell mellom det adopterte barnet og søkernes øvrige barn.

LAND ADOPSJONSFORUM SAMARBEIDER MED:

BOLIVIA
CHILE
COLOMBIA
ETIOPIA
FILIPPINENE
INDIA
KINA
MADAGASKAR
MALI
NEPAL
PERU
SRI LANKA

Vanskeligere å adoptere større barn?
Adopsjonsforum har lenge prøvd å avlive myten om at det er så mye bedre å adoptere et lite barn i forhold til et større barn.

- Det er ikke nødvendigvis lettere å adoptere et lite barn, sier Øystein Gudim. Han påpeker at et barn som er fem, seks eller syv år forstår mer enn et lite barn så barna kan lettere forberedes på det som skal skje ved en adopsjon. Det går også an å forklare dem hva som skjer under adopsjonsprosessen, og hvorfor de ikke får lov til å få is akkurat nå.

- Det er ikke alderen til barnet som bestemmer hvor krevende foreldrerollen blir, det er heller barnets historie, og hvilken oppfølging barnet har fått i opprinnelseslandet, supplerer Hjellnes.

Når man skal adoptere et barn med spesielle omsorgsbehov må det søkes tillatelse hos norske myndigheter for dette spesielle barnet.

Landet barnet adopteres fra har en rekke kriterier for krav til foreldre som vil adoptere og disse kan også endres uten forvarsel.

Det foreligger for eksempel krav til foreldrenes helse og alder. Mange land krever en psykologattest. De latinamerikanske landene krever at foreldrene snakker spansk

Adoptivforeldre til barn fra Filippinene kan ikke ha en BMI over 35 og aldersmessig må foreldre være minst 25 år og helst ikke over 45 år, men den øvre grensen er noe tøyelig for de fleste landene.

De som ønsker å adoptere et barn med særskilte omsorgsbehov, et barn over fem år eller flere søsken, må sende en søknad til et faglig utvalg i Bufdir. De må skrive en søknad for barnet der de forklarer at de skjønner hva dette spesielle barnet trenger og hvordan de har tenkt å ivareta barnets spesielle behov på best mulig måte.

- Noen faller fra i denne prosessen, fordi de syns det blir for vanskelig. Det viktigste er at barna får foreldre som ønsker å adoptere dem 100 prosent, derfor er det lov å si nei. De som har vært igjennom denne prosessen uansett utfall, lærer mye om seg selv og hva en adopsjon innebærer.

Hva trenger barnet?
Barna har helt individuelle behov, men felles for de fleste er at de trenger stabilitet og trygghet i tilknytningsprosessen når de kommer til Norge.

- Det de trenger mest er å være hjemme med mor og far. De trenger å lære å stole på foreldrene sine, ha klare rammer og få bruke god tid på å lære språk og sosiale koder før de begynner i barnehage eller skole. Barna vil så gjerne føle tilhørighet til foreldrene og bli raskt norske at det ofte er vanskelig for mor og far å forstå at de egentlig ikke skjønner så mye som de gir uttrykk for. Barna sier ofte ja, og «later som de forstår» for å passe inn. De hermer etter og vil gjerne gjøre alle rundt seg til lags. Men det er viktig at foreldre forstår at barna må få bruke tid. Det er lurt å ha hjemmeskole den første tiden til barnet har lært nok norsk til å bli forstått og forstå det viktigste, man må vise barnet at det kan stole på sin nye familie ved hjelp av planlegging. Planlegg dagen og følg dette til punkt og prikke. Lag en bok der dere skriver inn det dere har gjort og det dere skal gjøre. Skal dere i dyreparken klokken 14 så dra klokken 14. Ikke 1430 eller 17. Legg opp dagen detaljert som; Først spiser vi frokost, så leker vi på lekeplassen, så går vi inn og spiser lunsj, så leser vi en bok osv. ... Og følg det slavisk. Alt dette vil være med på at barnet stoler på foreldrene sine, og finner sin plass i familien. dersom dere skal på familiebesøk er det viktig å ha noen felles referanser som viser at «vi er en familie» Like T-skjorter eller luer, kanskje. Barnet ligner ikke foreldrene av utseendet og derfor er det viktig å ha noen andre felles referanser som viser at dere er en familie.

Hjellnes understreker at for mange lar adoptivbarn begynne i barnehage og skole før de er klar for det. De må først knytte bånd til sine omsorgspersoner og bli trygge hjemme, sier hun.

Ved å holde åpen dag håper adopsjonsforum på å nå ut til flere, med informasjon om hva det vil si å adoptere store barn og barn med spesielle omsorgsbehov.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere