RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Håper inderlig ikke det skjer i Norge

(Faksimile, Daily Mail)
Sist oppdatert:
Spiseforstyrrelser kan ta livet av overvektige.

(SIDE2): 21 år gamle Malissa Jones i England har i løpet av få år gått fra å være den mest overvektige tenåringen i landet, til å være måneder fra sultedøden. Hun fikk utført en gastrisk bypass da hun var 17 år og veide 216 kilo.

Nå er hun 21 år og er til stadighet innlagt på sykehus for å få i seg næring. Hun veier kun 50 kilo, 12 av dem er overflødig hud.

Komplisert
I Norge foretas det også slike operasjoner på unge mennesker, mellom fem og ti per år. Tallet er lavt, nettopp fordi en slik operasjon ikke er enkel, ufarlig eller løser alle problemer.

- Nei, det er veldig komplisert. Alt blir ikke bra. Men for mange blir livet bedre. Men det som gjelder er at man på forhånd utreder pasienten veldig godt, for å finne ut hvem som kan ha nytte av operasjonen eller ikke. Man må utrede om de har tendens til spiseforstyrrelse, som blant annet anoreksi, bulimi, tvangsspising og andre spiseforstyrrelser, sier lege og senterleder Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold til Side2.

- Jenta fra England har trolig hatt en spiseforstyrrelse som ikke har blitt bedre etterpå.

Det å ha en spiseforstyrrelse utelukker derimot ikke en fedmeoperasjon.

- Har man en spiseforstyrrelse, så kan man opereres dersom det ikke er snakk om en alvorlig forstyrrelse.

- Tørr ikke
Flere voksne enn unge får utført en slik operasjon, og forløpet er også forskjellig. For ungdom pågår det en studie ved Senter for sykelig overvekt, der en ekspert på området bruker grundige personlige intervjuer og flere skjemaer for å avdekke alvorlige spiseforstyrrelser på forhånd.

- Slik får vi en god oversikt på forhånd over ting vi bør tenke på. Da hender det at det avdekkes at enkelte har en så alvorlig spiseforstyrrelse, at vi ikke tørr å operere. Vedkommende vil ikke bli bedre av en operasjon, og vi må heller jobbe med spiseforstyrrelsen.

Mange tenker på spiseforstyrrelser som noe den som har lidelsen blir svært tynn av, som anoreksi. Men også bulimi og tvangsspising er vanlige forstyrrelser, som påvirker vekta andre veien. Svært sjelden kan også anorektikere utvikle fedme.

- Ved tvangsspising spiser man veldig mye i løpet av veldig kort tid. Det skjer gjerne flere ganger i uken over en tidsperiode og den som tvangsspiser skammer seg gjerne etterpå. Dette er en av de vanligste spiseforstyrrelsene hos sykelig overvektige personer. Opptil 30 prosent av de som blir fedmeoperert, kan ha slike spiseforstyrrelser, sier Hjelmesæth.

Unntakene
Etter operasjonen får pasienten tett oppfølging. Voksne følges tett i to år, ungdom i mange år. Alle som har hatt en slik operasjon, må dessuten følges opp resten av livet.

- Vi vil hindre at spiseproblemer skal utvikle seg. Derfor får de blant annet hjelp til å spise nok mat og til å få i seg næringsstoffer. Det er svært viktig.

Dersom man tror en slik operasjon kan være det rette for en selv eller for sin ungdom, kontakter man fastlegen som tar det videre.

- Men det er veldig få unge mennesker som har nytte av en slik operasjon. Av de som blir henvist til oss er det bare mellom 1 og 2 prosent som opereres, dette er altså unntakene.

For det beste alternativet er å endre helseatferd - spise mindre og være mer i aktivitet.

- Og enda bedre er det å forebygge fedme ved å jobbe på samfunnsnivå. Gå inn i barnehager og skole, bruke helsesøster og måle vekt og høyde. Følge med rett og slett, slik at man kan gripe inn før barn og unge blir så store at de må opereres.

Ikke arv
Hjælmeseth sier arv kan forklare hvem som er disponert for lettere å bli fet, men at miljø og atferd er det som betyr noe om hvorvidt man lider av et fedmeproblem.

- Noen blir fetere enn andre med samme atferd, men ingen av pasienten som vi har behandlet har hatt en ren arvelig fedme. Det vil si at de for eksempel mangler stoffer i blodet som gir metthetsfølelse. Det finnes noen med såkalte syndromer, men det er de aller færreste.

Men kan det samme som skjedde med Malissa skje her i Norge?

- Jeg kan ikke tenke meg det. Vi er de første som har operert unge i Norge, og jeg har aldri sett noe slik skjer her. Jeg tror jeg hadde hørt om det dersom det fantes slike tilfeller her hjemme, sier Hjelmesæth.

- Vi følger internasjonale anbefalinger når det gjelder å operere unge under 18 år. Ved å sette så store krav som vi gjør, bør man kunne forebygge at slikt som det i England skjer. Jeg håper inderlig ikke at det kan skje i Norge.

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere