*Nettavisen* Nyheter.

- Heltinnene er ikke som før

Foto: afp/scanpix

Arnhild Skre var helt sjokkert over at hun likte Beatrix Kiddo i «Kill Bill». I en ny bok tar hun grep om heltinneskikkelsene i moderne tid.

22.09.05 09:30

- Det begynte med at jeg så Bridget Jones da den kom på film her i Norge. Da hadde jeg lest den første dagboka, og synes den var forferdelig morsom. Men det hadde forstyrret meg at hun var så klønete og opptatt av en mann. Så jeg ville ha svar på hva som er så fascinerende med henne, forteller Arnhild Skre til TV 2 Nettavisen.

Hun er kjent som kulturjournalist og for sin skarpe penn i Aftenposten; og det var i avisen hun først ga utløp for sine refleksjoner. I artikkelen vurderte hun Bridget Jones i forhold til tidligere heltinneskikkelser hun har møtt.

- Jeg så at utviklingen av heltinner fra 1960-tallet og opp til i dag sprenger mer og mer grenser. Fra den snille, tålmodige som finner lykken i en mann, via detektivromanene (Nancy Drew er jo helt rå!), til ungpikebøkene der kvinnen finner lykken først når hun faller i armene på en mann.

Leiemorder med sympatiske trekk

Artikkelen ga forlaget Schibsted en ide, og de kontaktet Skre om hun ville gjøre bok av temaet. Denne uken utkommer «Heltinner jeg har møtt », essays om sentimental lesning av litteratur. Skre tar for seg 22 kvinner hun har møtt gjennom litteraturen. En av dem som journalisten gjør sine refleksjoner om, er Beatrix Kiddo, brud og leiemorder i «Kill Bill».

- Jeg ble helt sjokkert over at jeg likte henne. Men jeg må si at jeg har et ambivalent forhold til at jenter må bite fra seg på den måten.

Mannens kontrakt opphevet

Skre trekker parallellen til hennes barndoms Milly Molly Mandy, som var snill og pliktoppfyllende.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: schibsted

- Den tidens kvinner forholdt seg til en kontrakt om at menn skulle beskytte kvinnen, så da trengte de ikke slå fra seg noe særlig. I dag er beskyttelseskontrakten sagt opp. Mennene går i skogen og finner seg selv, forklarer Skre og viser til et endret mannsbilde der kjønnsgrensene er blitt mer utydelige.

- Dermed måtte vi kvinner klare oss sjøl. Men det er oppsiktvekkende at vi måtte slå så hardt.

Lille My reddet 1970-tallet

«Heltinner jeg har møtt » tar for seg kvinner både fra inn- og utland. Noen er kjente og kjære, andre har tidens tann ikke fart like godt med, men er likevel representative for en stil eller en periode. De forteller hvordan man kan være jente og kvinne i verden, og har hjulpet flere generasjoner med å bearbeide voldsomme omveltninger i etterkrigstidens kvinneliv.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Scanpix

Skre ser klare paralleller til den historiske utviklingen. Hvert tiår genererte sine kvinneidealer.

- For eksempel lille My. Hun har jeg tatt med fordi hun ikke gidder å være trist, hun er enten sint eller glad, humrer Skre. Hun kom etter 1970-tallet som forfatteren beskriver som en melankolsk og grå fase, med mye kamp og mye alvor. - My ble rednigen etter dette.

Tør å bryte med etablerte

På samme vis reflekterer Bridget Jones 1990-tallets streben etter det ekstremt perfekte, da kvinner skulle ha kontrollen over alt, karriere og kropp.

- Derfor fungerte hun som ekstremt befriende. Hun hadde motet til å bryte ut.

Mot og mestring er en fellesnevner til de 22 kvinnene som har fått plass i boka.

- Jeg hadde som kriterium at de skulle forstå, tørre og gjøre noe de ikke tør. Like mye som mestring, så har det med forståelse å gjøre.

- I vår tid så har vi powerbabene som Black Mamba og Lara Croft, eller den frustrerte perfekt-kvinnen som vi kjenner fra Bridget Jones, «Shopaholic» og så videre. Ser du noen andre heltinnetyper i dag?

- Til det har jeg lyst til å sitere Lise Myhre som fikk spørsmål om hennes Nemi var bitch eller babe: «Er det de som er kvinnens valg?» spurte hun.

Vil gi plass til nerden

Hun tror utfordringen ligger i hvilke kvaliteter som får plass i de regjernede kvinnerollene. Den kjølige intellektuelle, «hodekvinnen», er det gitt lite rom for i kvinnebildet.:

- Vi må gi plass til nerden, og ikke se dem som et avvik, sier Skre og holder frem hovedpersonene i «Sofies verden». Josteing Gaarder fremstiller en jente som ikke er tradisjonell, hun er først og fremst hjerne, hun dyktiggjør seg selv, og tør å utforske verden.

- Og hvilken heltinne ligger Skre nærmest?

- Til det må jeg si Miss Marple. Hun har jeg på vent til alderdommen. Hun er gammel og surrete, men så er hun så sylskarp. Hun møter fordommer, men til slutt så viser det seg at hun har rett likevel. Hadde ikke det vært flott! ler Skre før hun jager videre i en verden halvfull av potensielle heltinneskikkelser.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag