- Henrettet fordi de «demonstrerte»

Foto: Ali Rafiee (AP)

Men begge skal ha sittet i fengsel da de angivelig deltok i gatedemonstrasjonene.

29.01.10 06:24

Tidlig torsdag ble dødsdommen til Mohammadreza Alizamani (37) og Arash Rahmanpour (19) effektuert.

Alizamani og Rahmanpour er blant elleve personer som er dømt til døden for å ha vært delaktige i fjorårets omfattende demonstrasjoner og protester mot det iranske regimet. De beskyldes for å være medlemmer av væpnede grupper som har til hensikt å styrte regimet.

«De er dømt for å være fiender av Gud», lyder nyhetsmeldingen fra det statlige nyhetsbyrået Insa.

Men ifølge flere menneskerettighetsgrupper var verken Alizamani eller Rahmanpour med på demonstrasjonene som fulgte etter presidentvalget 12. juni. Det skyldes at begge ble arrestert flere måneder tidligere, og satt fengslet da demonstrasjonene fant sted.

- Brukt som brikker
Talsmann for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, mener de to henrettede blir brukt som brikker i regimets skremselspropaganda.

- Disse to var ifølge våre opplysninger og advokaten til den ene arrestert i mars eller april i fjor, så det var tre måneder før disse demonstrasjonene fant sted, sier Amiry-Moghaddam til Nettavisen.

Amiry-Moghaddam mener myndighetene forsøker å skape frykt blant befolkningen ved å henrette mennesker som angivelig har deltatt i demonstrasjoner.

Regimet frykter nemlig at befolkningen skal mobilisere seg til nye demonstrasjoner under markeringen av 1979-revolusjonen.

- Det er viktig å merke seg at regimet forbereder seg til revolusjonsdagen som er 11. februar. De kommer til å gjøre det de kan for å skremme folk fra å delta på demonstrasjonen, sier han.

- Det har vært mange henrettelser siden det omstridte presidentvalget i juni i fjor. Men inntil nå har ingen andre henrettede blitt offisielt tilknyttet demonstrasjonene. Men nå gjør de alt de kan for å forhindre at det blir en stor demonstrasjon i februar.

- Vesten bærer et enormt ansvar
Nå mener Amiry-Moghaddam at Vesten, inkludert Norge, bærer et enormt ansvar når det gjelder den videre utviklingen av frihetskampen som foregår i Iran.

- Henrettelser vil ikke stanse den bevegelsen som foregår i Iran. Men det vil bidra til en kraftig radikalisering av bevegelsen. Når deres legitime krav blir besvart med henging og tortur, og når verdenssamfunnet ikke reagerer, så vil bevegelsen bli mer radikalisert. Det er en naturlig konsekvens av at en sivil bevegelse ikke blir hørt på, sier Amiry-Moghaddam.

Han frykter den rolige og fredelige bevegelsen etter hvert kan utvikle seg i en voldelig retning. Amiry-Moghaddam mener Iran kan etter hvert oppleve tilstander som preger andre land i regionen, som Irak og Afghanistan, hvor terroraksjoner er blitt hverdagskost.

- Vi ser at det er terroraksjoner i Irans naboland. Men i Iran har man ennå ikke kommet så langt.

- Vi har dessuten innen internasjonal politikk en tradisjon med å tenke kortsiktig. Hvis vi tenker litt langsiktig, så er det bra for både regionen og for oss i Vesten at man har et demokratisk styre i Iran, og at det sivile samfunnet tar initiativ, sier han.

Etterlyser reaksjoner fra Norge
Amiry-Moghaddam etterlyser blant annet kraftigere reaksjoner fra Norge, og mener torsdagens henrettelser må fordømmes av norske myndigheter.

Demonstrasjonene i juni og månedene som fulgte er de største i Iran siden revolusjonen i 1979. Regimet hevder 30 mennesker er blitt drept i forbindelse med opptøyene, mens ifølge uoffisielle tall skal det være nærmere 70 mennesker som er blitt drept.

Foranledningen til demonstrasjonene var at folket anklaget det sittende regimet for å bedrive valgfusk. President Mahmoud Ahmadinejad ble gjenvalg til tross for at motstanderen Houssein Mir Mousavi hadde langt bredere oppslutning på målingene blant Irans befolkning.

Den iranske revolusjonen
Den iranske revolusjonen i 1979 forandret Iran fra å være et autokratisk, vestligorientert monarki, under styret av sjah Muhammed Reza Pahlavi, til en islamsk teokratisk republikk under ayatollah Khomeini.

Revolusjonen hadde to faser hvor sjahen ble styrtet i den første fasen av en allianse av liberale, venstreradikale og religiøse grupper. Deretter fulgte den andre fasen, som ofte blir omtalt som Den islamske revolusjon, hvor prestestyret kom til makten og innførte en teokratisk islamsk republikk

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.