RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Her bryter politiet loven

Foto: Kjetil Mæland (Nettavisen)
Sist oppdatert:
Domstolen slo fast at bevisene ikke skulle brukes. Nå har politiet likevel etterforsket dem.

8. august 2012 slo Borgarting lagmannsrett fast at teledata innhentet i forbindelse med etterforskningen av advokat Sigurd Klomsæt ikke skulle benyttes av politiet. Årsaken var at etterforskningen av teledataene ville avsløre Klomsæts klienter.

«Det er nå sikker rett at selve eksistensen av et klientforhold er undergitt taushetsplikt etter straffeprosessloven» slo lagmannsretten fast da den nektet politiet å benytte materialet. Etter dette ble trafikkdataene i følge Asker og Bærum politidistrikt, lagt i låst safe. Dette bekrefter politiadvokat Knut Skavang i et brev så sent som i juli 2013. Så sent som 12. juli 2013 ga igjen Borgarting lagmannsrett beskjed om at teledataene ikke kan brukes som bevis før spørsmålet eventuelt blir prøvd på nytt.

Nettavisen har sett en politirapport som beskriver hvordan politiet likevel har benyttet denne informasjonen i etterforskningen av Klomsæt-saken. Bildet av rapporten kan du se øverst i denne artikkelen. Klomsæts advokat, Arvid Sjødin, reagerer sterkt på den nye informasjonen.

Rapportert til spesialenheten
- Her bryter politiet loven. I en rettskraftig kjennelse påpeker Borgarting lagmannsrett at en advokats taushetsplikt er absolutt. Beslag av teledata er derfor ulovlig, i og med at etterforskning av dem med stor grad av sannsynlighet vil avsløre klientforhold.

- Nå har politiet brukt dette beslaget, som de hevdet de hadde forseglet og låst inn i en safe, til å ringe rundt til personer og spørre dem om de er Sigurd Klomsæts klienter. Det er vanskelig å forestille seg en større arroganse og manglende respekt for rettens avgjørelser, sier Sjødin.

Saken er nå rapportert til Spesialenheten for politisaker.

Forbereder ankesaken
I mars ble Klomsæt frikjent i Oslo tingrett. Tingretten mente det ikke var tilstrekkelig bevis for at Klomsæt hadde lekket etterforskningsmateriale fra 22. juli-saken til pressen, og ga politi og påtalemyndighet sterk kritikk for ensidig etterforskning.

Les egen sak: Klomsæt frikjent

Vil ha nye bevis
Ankesaken starter i Borgarting lagmannsrett i september, og påtalemyndigheten ønsker å bruke teledataene som bevis i retten. Den aktuelle rapporten har blitt laget i august 2013.

Teledataene, som Borgarting lagmannsrett har avvist som bevis, forteller hvem Sigurd Klomsæt og hans advokatfullmektig Johannes Mæland (ikke i familie med artikkelforfatter red. anm) var i kontakt med på telefon rundt 3. februar 2012 da det aktuelle etterforskningsmaterialet ble lekket til pressen. Politiet har spesielt fokusert på personer som er knyttet til mediehus og som de antar er journalister.

I august 2013 ble det laget en ny rapport på grunnlag av teledataene som Borgarting lagmannsrett altså har besluttet at ikke skal benyttes av politiet.

Ut fra rapporten fremgår det at statsadvokat Kristian Jarland har gitt ordre om at journalistene som var i kontakt med Klomsæt og Mæland skulle spørres om de var klienter eller ikke.

- Bryter loven
Årsaken til telefonrunden er at påtalemyndigheten ønsker å avklare om journalistene som var omtalt i rapporten var klienter eller ikke. Logikken er at hvis de ikke er klienter så trenger ikke teledataene å bli avskåret som bevis.

- Problemet er jo at ved å ringe rundt til journalister for å spørre om de er klienter så gjør politiet akkurat det Borgarting lagmannsrett ønsket at man skulle unngå - nemlig å avsløre advokat Klomsæts klienter, sier Arvid Sjødin og legger til:

- Det paradoksale er at Klomsæt er tjent med at teledataene blir lagt frem. Informasjonen om basestasjoner viser klart at han ikke kan ha gjort dette og telefontrafikken viser en helt normal og forklarbar kontakt med pressen en fredag i februar. Han hadde mange profilerte saker på den tiden og ble naturligvis kontaktet av journalister som dekket dem. Men, han kan ikke legge dette frem, fordi da bryter han sin taushetsplikt.

Sjødin har varslet Spesialenheten for politisaker og mener at politiet har gjort seg skyldig i uberettiget offentlig myndighetsutøvelse etter Straffelovens paragraf 129 som for bruk av ulovlig bevismateriale etter Straffelovens paragraf 116 - begge paragrafer har en strafferamme på to år. Dette er altså en strengere strafferamme enn den Klomsæt er tiltalt for.

- Ingen kommentar
- Hvorfor har politiet gjennomført etterforskning på grunnlag av materiale som domstolen har sagt at dere ikke kan bruke?

- Jeg avventer å kommentere denne saken til lagmannsretten har tatt stilling til om vi kan bruke dataene eller ikke, sier statsadvokat Kristian Jarland til Nettavisen og legger til:

- Påtalemyndigheten har begjært om å få føre deler av trafikkdata, som ikke gjelder klienter, som bevis i ankesaken. Etterforskningen som er gjort, er gjort inn mot den beslutningen lagmannsretten nå skal treffe.

- Klomsæts forsvarer mener at dere med dette har brutt loven, og har nå varslet spesialenheten. Hva er deres kommentar til det?

- Jeg ønsker ikke å kommentere det, sier Jarland.

- Forsvaret mener også at dette materialet egentlig er frikjennende for Klomsæt, men at det ikke kan brukes av hensyn til taushetsplikten overfor klienter.

- Jeg avstår fra å kommentere det, og grunnen er at vi skal ha bevisførsel rundt dette i lagmannsretten og jeg ønsker ikke å prosedere i pressen, sier Jarland.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere