RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Dette bildet ble tatt av den avdøde svenske fotografen Christer Strömholm i Hiroshima i 1963. Nettavisen får opplyst av sønnen, Joakim Strömholm, at jenta ikke var direkte rammet selv av angrepet, men har trolig fått skader som følge av at foreldrene var utsatt for atomangrepet 6. august, 1945 - såkalte hibakushaer.
Dette bildet ble tatt av den avdøde svenske fotografen Christer Strömholm i Hiroshima i 1963. Nettavisen får opplyst av sønnen, Joakim Strömholm, at jenta ikke var direkte rammet selv av angrepet, men har trolig fått skader som følge av at foreldrene var utsatt for atomangrepet 6. august, 1945 - såkalte hibakushaer. Foto: Hiroshima 1963, © Christer Strömholm / Strömholm Estate

- Hibakushaene bør få Nobels fredspris

Sist oppdatert:
De japanske hibakushaene har kjempet hele livet mot atomvåpen. Vi advarer mot sterke bilder.

Fredag formiddag klokken 11.00 kunngjøres årets tildeling av Nobels fredspris. Eksperter har spekulert på at atomavtalen mellom Iran og EU, USA, Kina og Russland vil få den ærverdige prisen.


Den spente situasjonen mellom atommaktene USA og Nord-Korea har igjen gjort atomnedrustningsarbeid til et høyst aktuelt tema i forbindelse med fredsprisen.

- Vi sier ingenting og svarer ikke på spørsmål direkte knyttet til fredsprisen. Vi har hatt en helt normal beslutningsprosess som verken har vært vanskeligere eller lettere enn før. Vi er i god rute, og gleder oss til kunngjøringen i morgen, sier Nobelkomiteens sekretær, Olav Njølstad, til Nettavisen torsdag formiddag.

Atomnedrustningsarbeid og antiatomvåpenarbeid har siden 1970-tallet blitt hedret med fredsprisen hver tidende år i henholdsvis 1975, 1985, 1995 og i 2005. Nå er det tolv år siden sist gang.

Anne Marte Skaland, som leder den norske fløyen av anti-atomvåpenorganisasjonen ICAN, mener de såkalte hibakushaene har gjort seg fortjent til en Nobels fredspris.

- Hibakushaene er dem som har opplevd og overlevd atombombene over Hiroshima og Nagasaki. Begrepet blir også brukt for dem som har opplevd alle prøvesprengningene rundt i verden, sier Skaland til Nettavisen.

- Hibakusha er et japansk ord for dem som har opplevd bombingen av Hiroshima og Nagazaki. Direkte oversatt betyr det eksplosjonsutsatte mennesker, sier Skaland.

- Jeg ser for meg at hibakushaene kunne fått fredsprisen, spesielt med talsperson Setsuko Thurlow. Dette er en gruppe mennesker som har kjempet et helt liv for å formidle sine erfaringer om at atomvåpen er et helt forferdelig våpen. De har kjempet for at ingen andre må oppleve dette igjen. Thurlow har vært i spissen for forbudet mot atomvåpen som ble vedtatt i juli i sommer. Hun var selv til stede og holdt en tale da atomvåpenforbudet ble vedtatt i FN, sier hun.

Nettavisen har tidligere intervjuet Setsuko Thurlow. Les intervjuet her.

Denne kvinnen ble direkte skadet av atomangrepet over Hiroshima. Mønsteret på klærne har brent seg inn i huden hennes.

- Hvor mange mennesker var det som ble direkte rammet av atombombene over Hiroshima og Nagasaki, Skaland?

- Det er umulig å si helt sikkert. Det var hele nabolag og storfamilier som ble utslettet. Det var mange som ikke ble meldt savnet. Men man har estimater for at det var 78.000 mennesker i Hiroshima og 39.000 i Nagasaki som døde umiddelbart.

- Trykkbølgen knuser indre organer
Det finnes noe fotodokumentasjon på direkte skader og senvirkninger av kjernefysiske angrep. Fotografier av såkalte hibakushaer viser blant annet hvordan mønsteret på klærne har brent seg inn i huden.

Saima Akhtar er leder for Norske leger mot atomvåpen.

Anestesilege og leder for Norske leger mot atomvåpen, Saima Akhtar, sier at et atomangrep forårsaker umiddelbare, kortsiktige og langsiktige medisinske virkninger.

- 40 prosent av befolkningen i Hiroshima døde umiddelbart. De dør av lys- og varmestråling, et inferno av ild, trykkbølger og temperaturøkning. Trykkbølgen vil gi et enormt overtrykk som vil knuse indre organer. Man får skader som brudd, sår, brannskader og indre og ytre blødninger, noe tilsvarende man ville fått ved en stor konvensjonell eksplosjon, sier Akhtar til Nettavisen.

- Deretter skades man av den første radioaktive strålingen. Radioaktiv nedfall vil gi langtidskonsekvenser. Hvis man får en høy dose gammastråling, kan man dø umiddelbart. Strålingskader gir kreft på lang sikt, deriblant leukemi, sier hun.

Videre forteller Akhtar at man kan dø av det som kalles strålingssyke i løpet av en uke eller to.

- Det avhenger av hvor mye stråling man er utsatt for. Symptomene er blodig diaré, uttørking, feber, nedsatt infeksjonsforsvar og en generell blødningstendens.

I tillegg er det omfattende brannskader.

- I Nagasaki ble det beregnet at 95 prosent av 25.000 skadde hadde brannskader. I Norge har vi én spesialavdeling for brannskader med åtte-ti sengeplasser. Det å ha plass til over 20.000 mennesker med brannskader, er en utopi, sier Akhtar.

«Barn av blitsen»
Akhtar forteller at radioaktiv stråling fra et atomangrep også rammer fremtidige generasjoner.

- I Japan har man noe som kalles pika-barn, som er «Barn av blitsen». Det er de barna som lå i livmoren i august i 1945. Det var en økning i antall utviklingshemmede barn blant dem som lå i livmoren under atombombeangrepet. Men også barn som fødes mye senere, kanskje ti år etterpå, vil kunne få skader. Det har vært en økt forekomst av hjerneskader og utviklingshemming blant barn som var født av kvinner som oppholdte seg innen to kilometer fra eksplosjonen, sier hun.

Toyoko Kugata (22) får behandling på et Røde Kors-sykehus i Hiroshima i oktober 1945.

Akhtar mener det er høyst aktuelt å hedre antiatomvåpenarbeid med en fredspris.

- Jeg mener ICAN har gjort seg fortjent til det. Jeg var selv i FN under forhandlingene i sommer da forbudet ble vedtatt. Der ble ICAN flere ganger nevnt av delegasjonsledere og representanter som en viktig sivilsamfunnsaktør i dette arbeidet med å få avtalen på plass.

Hun synes også at hibakushaene er en verdig kandidat.

- De har brukt hele livet sitt på å få fram konsekvensene av atomvåpen og sørge for at ingen andre skal oppleve det de opplevde. Så lenge man holder seg til Nobels testamente, og gir prisen til en anti-atomvåpen-aktør, vil jeg være fornøyd uansett, sier Akhtar.

Andre mulige kandidater
Organisasjonen Nuclear Threat Initiative er nominert til årets Nobels fredspris for arbeidet med å sikre nukleære materialer. Grunnleggeren, som er den tidligere amerikanske senatoren Sam Nunn, er også blitt nominert til den gjeve prisen flere ganger.

Anne Marte Skaland i ICAN

ICAN (lnternational Campaign for the Abolition of Nuclear Arms) er en annen mulig kandidat for fredsprisen.

- Jeg tviler, men man vet jo aldri, sier den norske ICAN-lederen Anne Marte Skaland.

Det er også verdt å merke seg at FN vedtok et forbud mot atomvåpen i sommer, som Norge og de øvrige NATO-landene og atomstatene stemte imot.

Den nokså ukjente Prøvestansavtalen ( CTBT ), som har til hensikt å forby både sivile og militære atomprøvesprengninger, er også tidligere blitt nevnt i fredsprissammenheng.

En gutt blir behandlet for brannskader på Røde Kors-sykehuset i Hiroshima i august 1945.

Denne mannen ble påført brannskader på beina etter atomangrepet over Hiroshima.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere