RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Hørte at hus begynte å rase

Foto: CARLOS BARRIA (REUTERS)
Sist oppdatert:
Midt i jordskjelvet som kan ha kostet 100.000 menneskeliv befant norske Siv Mika Engebretsen (48) seg.

To norske frivillige var på jobb i slumområdet Delmas i Port-au-Prince da det kraftigste jordskjelvet på 200 år rammet Haiti tirsdag. De så bygninger rase, de så døde og skadede og fortvilte pårørende.

- Vi var i sjokk, forteller Siv Mika Engebretsen (48) til Nettavisen om opplevelsene.

100.000 døde?
Tusenvis av mennesker har omkommet etter skjelvet natt til tirsdag.

Landets statsminister Jean-Max Bellerive frykter at dødstallene kan nå 100.000. Store deler av hovedstaden Port-au-Prince er ødelagt, og lik stables i gatene etter hvert som de hentes ut av ruinene. Internasjonale Røde Kors (IRC) anslår at tre millioner av landets ni millioner innbyggere trenger nødhje

- Vil dra tilbake
Onsdag kveld er Siv Mika Engebretsen trygt framme i Den dominikanske republikk sammen med kollega Åse Midtveit. Midtveit fikk et kutt i pannen da jordskjelvet raste, mens Engebretsen kom seg fysisk uskadd fra dramaet.

Etter å ha tilbrakt hele natten utendørs sammen med andre jordskjelvofre, klarte de to å komme seg ut av Port-au-Prince og Haiti. Nå reiser de hjem til Norge. Men Siv Mika Engebretsen forteller at hun akter seg tilbake til Haiti og understreker at innbyggerne i landet nå mer enn noen gang før trenger all den hjelpen de kan få.

Ber nordmenn bidra
- Dere kan ikke glemme Haiti lenger. Kanskje er det en mening med det som skjedde. Nå kan ikke verden lukke øynene for hvor ille folk har det på Haiti, sier hun og håper verdenssamfunnet vil yte hjelp på lang sikt.

- Det nytter ikke å hjelpe Haiti i to måneder nå. De må ha langvarig hjelp, sier hun på telefon til Nettavisen.

Driver barneskole
De jobber begge som frivillige for stiftelsen Prosjekt Haiti i slumområdet Delmos i hovedstaden Port-au-Prince. Begge var på jobb da det kraftige jordskjelvet målt til 7,0 på Richters skala rammet Haiti.

Stiftelsen driver blant annet en barneskole i bydelen og hjelpeprosjekter for barnas mødre.

- Total panikk
- Jeg satte inne på stiftelsens kontor, mens Åse sto ute. Hun har et frisørprogram for mammaene på skolen. Jeg satt og skrev på data da jeg kjente det begynte å riste. Jeg tenkte at det var et lite skjelv, men så begynte ting å hagle rundt meg. Jeg kastet meg under skrivebordet. Da hørte vi at hus begynte å rase. Det ble vill oppstandelse. Alle sprang ut på gaten. Der så jeg Åse med et kutt i pannen og blodet som silte. Folk fløy rundt og lette etter barna sine. Det var mange som var skadet, og vi så flere døde. Det var total panikk, forteller hun.

Etter at det første skjelvet var over og den verste panikken hadde lagt seg, begynte ting å roe seg noe. forteller hun.

Sykehuset var ødelagt
- Alle samlet seg utendørs. Det kom etter hvert flere etterskjelv. De var ikke veldig kraftige, men så begynte flere av husene som var skadet i det første skjelvet å rase. Folk har ikke strøm, ikke vann, ikke noen ting. Vi var der fra halv seks om kvelden til syv om morgenen. Folk sang for å holde motet oppe, og noen gikk rundt som i transe. Det lå skadede folk overalt og mange døde. Sykehuset i nærheten hadde rast sammen.

Følte seg maktesløse
Engebretsen forteller at de to nordmennene forsøkte å hjelpe så godt de kunne, men at de følte seg maktesløse.

- Vi hadde et lite førstehjelpsskrin. Vi fikk bandasjert en av guttene på skolen. Vi brukte T-skjorter og det vi hadde. Men det var vanskelig. Til slutt er man så redd selv at man går inn i en slags sjokktilstand, sier hun.

Hun forteller at alle som går på skolen som stiftelsen driver var samlet hele natten. Det var flere foreldre som ikke hadde oversikt over alle sine barn.

Jobbet på Haiti i to år
Engebretsen har jobbet i to år som frivillig på Haiti og har besøkt landet ved flere anledninger. Hun håper katastrofen vil føre til at nordmenn nå gir så det monner til jordskjelvofrene og at Norge er villig til å bidra med hjelp i lang tid framover.

Les også: - Hjelpebehovet er enormt

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere