RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Hun er så grenseløst uvitende

Foto: AFPScanpix
Sist oppdatert:
Tea Party-bevegelsens kjæledegge Sarah Palin fikk sitt pass påskrevet da USA-ekspert Ole Moen svarte Nettavisens lesere.

- Vil ikke Obama kunne tjene på å miste Kongressen i forhold til valget om to år? Kan Tea Party-bevegelsen komme til Norge? Hvorfor er Sarah Palin uspiselig også for mange republikanere? Burde Obama ha forklart bedre hva han legger i kraftuttrykket «change»? Vil dette mellomvalget forandre USA?

Dette var noen av spørsmålene som kom inn da USA-ekspert Ole Moen, professor emeritus ved Universitetet i Oslo, tirsdag svarte på spørsmål fra Nettavisens lesere om det forestående mellomvalget til Kongressen.

Her er noen av spørsmålene og svarene:

Anders: - Burde Obama ha forklart folket bedre hva han legger i kraftuttrykket «Change»?

«Brutto nasjonalprodukt har økt nesten 3 prosent i år. Dette har ikke Obama-administrasjonen klart å formidle»

Ole Moen: - Ja, så absolutt, særlig med hensyn til resultatene som er oppnådd og motstanden/treneringen fra republikanernes side. Folk tror skattene har økt (mens de har avtatt for 90-95 prosent av folket) og at økonomien er fallende. Brutto nasjonalprodukt har økt nesten 3 prosent i år. Dette har ikke Obama-administrasjonen klart å formidle, men overlatt desinformatører som Fox News og konservative radioverter. Folk ser på arbeidsledigheten og på boligkrisen, samt misinformasjon om stimulus- og redningspakkene.

Fra Trøndelag: - Jeg lurer på om denne Tea Party-bevegelsen også kan utvikle seg til å bli avgjørende i en eller annen form også i andre land, til og med i Norge på lengre sikt?

Ole Moen: - En kan nok få tilløp i den retning, men denne bevegelsen er så basert i amerikansk bakgrunn at vi nok ikke vil få noe av samme dimensjon i Europa. Koblingen til patriotisk historie (pluss rasisme, koblet med høyrepopulisme) gjør den langt mer virkningsfull i USA.

Hilde: - Hvorfor er Palin så uspiselig også for mange Republikanere?

«Hun er så grenseløst uvitende»

Ole Moen: Først og fremst fordi hun er så grenseløst uvitende og har så lite konstruktivt å føre i marken. Nå er hun blitt mer og mer aggressiv/skittkastende på andre republikanere også, i brudd med vanlig folkeskikk, selv om politikken ikke alltid følger reglene her.

Hege: - Hvorfor sliter Obama så mye i USA nå - hva har skjedd siden valget?

Ole Moen: - Republikanerne har malt seg inn i et negativt hjørne, ledet av ekstremister. De har trenert de fleste saker i begge kamre og sjikanert republikanere som har samarbeidet med Obama/demokratene. Negativ mediefokus (særlig Fox News og konservative radioverter) på økonomien, arbeidsledighet, etc. samt den vanskelige økonomiske situasjonene for mange familier, har gjort det vanskelig å formidle de positive virkningene av hans politikk. Flere av helselovens positive virkninger for «folk flest» vil ikke slå inn før i 2014, for eksempel.

Lise: - Hvordan vil dette valget forandre USA på lang sikt? Eller vil det det i det hele tatt?

Ole Moen: - Frammøte og utfall vil avgjøre. De fleste «nye» republikanere er «old hands» med lang fartstid i Kongress og delstatspolitikk. De nominerte Tea Party-folkene er en liten gruppe, og blir de valgt, vil de ikke kunne prege partiet i større grad, tror jeg. Republikanerne vil med seier i ett eller begge kammer få «eierskap» i utviklingen og må handle mer ansvarlig. De kan ikke lenger bare kjøre på det negative. Tror ikke forskjellene blir så store.

«De nominerte Tea Party-folkene er en liten gruppe, og blir de valgt, vil de ikke kunne prege partiet i større grad, tror jeg»

Frode: - Hvorfor er dette valget så viktig for amerikanerne? Er ikke det viktigste at de har en president som bestemmer alt? Forklar hvorfor dette valget er så viktig.

Ole Moen: - Nei, presidentene kan ikke gjøre stort uten Kongressens støtte. Og for å gjennomføre større reformer, trenger han et solid partiflertall (eller tverrpolitisk støtte). Derfor er dette valget så viktig, for republikanerne har ikke vært i samarbeidsmodus hittil, og verre kan det bli om Tea Party-folkene gjør det bra i valget, ettersom de er imot det meste.

Bjørnar: - Hei, Ole. Først gratulerer med en fantastisk bok om borgerkrigen.

Vil ikke Obama kunne tjene på å miste kongressen i forhold til valget om to år? Hvor han vil da kunne få en «fiende» i kongresslederen og spille mot. Noe likt det Clinton hadde under sin ene periode, med Newt Gingrich.

Ole Moen: - Takk for det!

Jo, det er et poeng. Truman gjorde det samme med «The Do- Nothing-80th Congress» i (1946-48) ved valget i 1848.

Er de lite samarbeidsvillige, og liten bedring skjer i økonomien, kan det være et pluss for ham, selv om amerikanerne gjerne ønsker vinnere og nye koster når vansker kommer.

Thomas: - Vil republikanerne i praksis kunne sette en stopper for all ny lovgivning frem til neste valg om de overtar flertallet i en av kamrene?

Ole Moen: - Nei. Begge kamre må vedta likelydende lovforslag, så samarbeid må til (Conference Committees). Men de kan trenere mye. På den annen side vil de neppe få så stort flertall at de kan kjøre for hardt ut i Huset, hvis også demokratene beholder et sikkert flertall i Senatet.

Dessuten må begge kamre ha to-tredjedels flertall for å overkjøre et presidentveto, og dette er et våpen Obama har. Derfor er snakket om å omstøte Helseloven, f.eks. bare politisk tomsnakk.

Inge: - Det har vært veldig mye filibustering de siste årene. Har hørt noen ta til orde for å endre denne prosedyren. Hva skal til for å endre dette, og er det realistisk å få til en slik endring?

Ole Moen: - Tror sjansene er små. Forsøk som er gjort, har fort strandet. I 1974 ble reglene endret slik at bare 60 prosent trengs for å avslutte debatten og gå til realitetsvotering i Senatet; før den tid var det 2/3 flertall. (67 stemmer ved fullt hus). Dette gjelder bare Senatet. I Huset har de en Rules Committee som fastsetter rammene for enhver debatt/avstemning.

Senatet er Øvrekammeret («Overhuset») med litt mer «laid-back style» og «gentlemanly» vaner, og en endrer ugjerne praksis.

Magnus: - Jeg sliter litt med å forstå hva Tea Party-bevegelsen egentlig ønsker. De vil snu amerikansk politikk, og kutte det enorme underskuddet. Men samtidig vil de ha betydelige skattelettelser. Er det lagt frem noen planer for hvordan de skal kunne både kutte underskuddet og kutte inntektene? Hva slags budsjettposter er det som forsvinner - utover helsereformen?

«Marginalskatten er nå 35 prosent - den var 74 prosent da Reagan kom til makten i 1981 og 85 prosent under Eisenhower på 1950-tallet»

Ole Moen: - Det er ikke en entydig bevegelse og mye av det som hevdes, henger ikke på greip. Fagøkonomer mener stort sett at å skjære ned på bevilgninger nå, vil gjøre vondt verre. Bushs skattelette bidro i stor grad til elendet, det store underskuddet som nå blir gjort til fiende nr. 1. Det er ikke rom for mer skattekutt; økning trengs, men det er nesten politisk umulig i dette klimaet som er skapt av skattemotstanderne. Marginalskatten er nå 35 prosent - den var 74 prosent - da Reagan kom til makten i 1981 og 85 prosent under Eisenhower på 1950-tallet.

Striden om grensen på 250.000 dollar for skattelette, som Obama ønsker, rettferdiggjøres ved at skattekutt for de rike ikke gir økt konsum eller investeringer, slik det virker for lavere inntekter (konsum). Problemet med Obamas skattelette (for nesten 95 prosent av alle skattytere) er at på grunn av den usikre situasjonen, sparer folk skattegevinsten heller enn å øke konsumet. Dermed øker ikke etterspørselen, og «hjulene øker ikke farten» («pump-priming the economy» er ideen bak politikken).

Tea Party-bevegelsen drives av slagord som ofte er selvmotsigende i praksis, men sterke krefter står bak disse heller «noe spesielle» frontfigurene. Den er utslag av generell frustrasjon på grunnplanet og kynisk maktpolitikk på korporasjonssiden (særlig oljeselskapene).

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere