*Nettavisen* Nyheter.

- Hva er det vi begjærer?

Erik Fosnes Hansen ville skrive en roman om i hvilken grad folk er usynlige for hverandre. Derfor valgte han en jente som har hele kroppen kledd med gyllen pels som hovedperson.

26.10.06 13:48

- Kom nærmere også du, du som jeg ikke kjenner og som jeg sikkert har møtt? Kan du seg meg?

Slik starter Erik Fosnes Hansens nye roman «Løvekvinnen». Eller den starter med at vesle Eva Arctander kommer til verden. Hennes mor dør under fødselen, og de som tar imot henne er dypt sjokkert. Det lille barnet er nemlig dekt av hår fra topp til nå.

Det vakre og det heslige
Gjennom sitt unge liv møter hun den absolutt heslighet, den absolutte skjønnhet, det en kar mener er «den indre guddommelighet», folk som vil henne vel, men mest folk som ikke klarer å forholde seg til henne.

Eva er ekstremt synlig, samtidig som hun er helt utydelig for sine omgivelser. I en passasje i boken smiler hun til seg selv i speilet, men hun kan ikke se det selv på grunn av hårveksten. Det er nettopp dette paradoksale Fosnes Hansen ville ta tak i.

- Utgangspunktet mitt var en diskusjon jeg hadde med en der jeg sa at «du må ikke tro at gamle sirkusdamer med skjegg manglet friere». Faktisk var det slik at det sto køer utenfor, Det menneskelige begjær er vidt fordelt. Men en som har slikt skjegg vil alltid spørre seg; var det meg eller skjegget han falt for?

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Cappelen

Sier Erik Fosnes Hansen. Et par kritikere var raske på labben og har kalt boken stor fortellerkunst, men også litt gammelmodig.

Dagens synlighetskultur
- Det er et høyst bevisst både å sette boken litt tilbake i tid, (den begynner i 1912) og bruke et litterært språk tilpasset den tiden. Min erfaring er at en slik tilnærming klarere kommenterer fenomener i dag, sier forfatteren.

Og «Løvekvinnen» kan leses som et innspill til vår hverdag der det å synes for noen synes som det viktigste i verden, samtidig som konformitetskravene er store og kun avvik opp til en viss grad aksepteres.

Men boken kan også leses som en ren fortelling om en jente som i sin store ensomhet finner sin styrke og sin personlighet.

-Jeg satt egentlig og lurte på om Eva er et offer eller en vinner?

- Det er bra. For det ville jeg at det skulle være, noe annet ville være urealistisk, sier Fosnes Hansen.

- Skylder ingen noe
«Løvekvinnen» er ikke fortsettelsen på «Beretninger om beskyttelse», men en selvstendig bok. Et poeng som er blitt mye understreket siden «alle» gikk og ventet på bok to.

- Jeg skylder ingen noe, det er jo liksom mitt verksted, men jeg synes jo det er hyggelig at folk har ventet og spurt, sier han. Desto gladere er han for de gode anmeldelsene åtte år etter forrige utgivelse.

- Dette har vært en viktig bok å skrive for meg og det har vært morsomt og interessant å skrive den.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.