*Nettavisen* Nyheter.

- Hvorfor har de angst for bananer?

Audun Lysbakken og SV presenterer utvidet pappapermisjon på mandag. Foto: Håkon Mosvold Larsen

- De bør snarest få gjort noe med sin fobi for frukt, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Det SV-lederen sikter til er Høyre og Venstres harselering med skolefruktordningen, som han selv har vært med på å få gjennom i regjeringen.

- Jeg forstår ikke hvorfor Høyre og Venstre har så angst for bananer, sier Audun Lysbakken til Nettavisen.

I dag får 277.268 elever på alle landets ungdomsskoler, og på de kombinerte barne- og ungdomsskolene, gratis frukt.

- Fordummende debatt
Lysbakken sier han ikke forstår hvorfor høyresiden vil ta fra elevene frukten.

- Det virker som om det har blitt et prestisjeprosjekt for høyresiden å frata norske skoleelever frukten. De prøver å lage en helt meningsløs motsetning mellom det å satse på sunt kosthold for elevene, og det å satse på læring, sier han, og legger tydelig til:

- Vi begynner jo å få gode beviser for at ordningen er en stor suksess.

Han mener Høyre og Venstre har stått for en «fordummende debatt» om skolefrukt de siste årene.

- De latterliggjør skolefruktordningen og later som om skolefrukten har gått utover satsing på skolen. Men sannheten er at vi de siste årene har satset både på flere timer og flere lærere, sier Lysbakken.

- Det koster veldig lite
SV-lederen påpeker dessuten at ordningen ikke koster så mye penger.

- I den store sammenhengen koster skolefruktordningen lite penger. Så jeg opplever at det egentlig er et forsøk på å skape seg en begrunnelse for å kunne kutte i et tilbud som elevene synes er bra, og i stedet bruke penger på noe helt annet, sier han.

Han er selv ikke i tvil om at skolefruktordningen er en god investering.

- For det første kan det hjelpe elevene til å lære bedre på skolen, fordi du får opp konsentrasjonsevnen. I tillegg handler det om folkehelse, for det er en klar sammenheng mellom skolefrukt og mindre inntak av snop, sier Lysbakken til Nettavisen, og viser til en undersøkelse Aftenposten presenterte torsdag - som viste at frukten gjør at elevene spiser mindre usunn mat.

Lysbakken mener en av de store oppgavene fremover, er nettopp å gi de unge sunne kostvaner.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Junge, Heiko

- De vil gjeninnføre sjokoladen
- Det Høyre og Venstre vil i praksis er å gjeninnføre sjokoladen på skolen. Tar man bort frukten, må man regne med at sjokolade kommer tilbake for fullt, hevder han, og legger til:

- Den angsten de har for bananer er mot bedre vitende, fordi vi ser at frukten bidrar til sunnere kosthold og økt konsentrasjon, og dermed bedre læring. Alle som har sett et barn på nært hold vet at konsentrasjonsevnen øker hvis barnet spiser godt, sier Lysbakken.

Torsdag gikk også hans partikollega Heikki Holmås ut mot Høyre-leder Erna Solberg og Venstre-leder Trine Skei Grande, og ba dem slutte å mobbe ordningen.

Les egen sak: - Slutt å mobbe skolefruktordningen

- Jeg har aldri forstått hvorfor Høyre og Venstre er mot at vi skal sørge for god mat på skolen, mens de aldri har tatt til orde for at voksne skal kutte lunsjen på jobben. Det er jo også en grunn til at stadig flere arbeidsplasser har frukt på jobben, sier Lysbakken.

- Hva mener du Erna Solberg og Trine Skei Grande bør gjøre?

- De bør snarest få gjort noe med sin fobi for frukt. Som regel er det mulig å kvitte seg med de fleste fobier. De bør spørre seg om de virkelig vil sette denne utviklingen i revers, sier Lysbakken.

- Går til valg på et helt måltid
Men Lysbakken vil gå enda lenger, og utvide ordningen til også å gjelde et helt måltid på skolen.

- Jeg mener at vi i stedet for å diskutere å avskaffe dette, bør diskutere hvordan vi kan utvide ordningen. SVs mål er at vi skal sørge for et fullverdig måltid til alle på skolen, sier SV-lederen.

Så viktig er skolematen for SV, at det vil være en av partiets kampsaker i valgkampen til høsten.

- Vi kommer til å gå til valg på at det skal være et måltid som alle landets elever kan få tilbud om. Det kan da være for eksempel et godt brødmåltid i tillegg til frukt. Men detaljene i det får vi komme tilbake til, sier Lysbakken.

En lignende lovnad kom SV med i valgkampen i 2005, da de lovet et varmt måltid til skoleelevene. Men dette fikk de ikke igjennom, og det endte i stedet med dagens skolefruktordning.

- Tiden var vel ikke inne i 2005
- Dere lyktes jo ikke da dere forrige gang lovet et måltid til elevene. Så hvorfor prøver dere igjen?

- Tiden var vel kanskje ikke helt inne for det i 2005. Da var det stor motstand mot det. Men nå har det kommet godt i gang med skolefrukten, og så synes jeg vi ser en endring i debatten der stadig flere er enig med oss. Latteren er i ferd med å stilne, sier Lysbakken.

Han sier de ikke kommer til å gi opp før de har fått til et måltid for elevene på skolen.

- Vi kommer til å fortsette å gå til valg på det helt til vi får gjennomslag, sier han.

SV vil også kjempe for at elevene i grunnskolen får mer fysisk aktivitet på timeplanen, ved en halv time fysisk aktivitet hver dag.

1460 skoler med i ordningen
Kommunene er i dag pliktige til å gi gratis frukt og grønnsaker til alle elever på skoler med ungdomstrinn, det vil si rene ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler. Det går 277.268 elever på slike skoler, totalt 1460 skoler.

Elever på rene barneskoler kan i tillegg abonnere på skolefrukt gjennom abonnementsordningen «Skolefrukt», som delvis subsidieres av det offentlige. Ifølge skolefrukt.no er om lag 60 prosent av barneskolene med i ordningen, og høsten 2012 omfattet den 54 667 elever.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.