*Nettavisen* Nyheter.

- Ikke sikkert at gislenes sikkerhet var førsteprioritet

Foto: - (Afp)

Mye tyder på at algeriske myndigheter overså vanlige prosedyrer for gisselhåndtering.

18.01.13 15:43

Den algeriske hæren gikk til aksjon mot gisseltakerne torsdag ettermiddag, knapt ett døgn etter at gisseltakerne innledet operasjonen mot Statoil-anlegget i In Amnénas i Algerie.

Algeriske myndigheter har hevdet de ble tvunget til å handle raskt, og ingen av de berørte landene, inkludert Norge, ble informert om militæraksjonen før den var igangsatt.

Her kan du følge utviklingen av gisseldramaet.

Piratekspert Stig Jarle Hansen har store kunnskaper om gisselsituasjoner i Somalia, både til sjøs og på land. Han sier de vanlige retningslinjene for håndteringen av en gisselsituasjon, er å hale ut tiden og forsøke alle andre mulige utveier før en eventuelt aksjonerer mot gisseltakerne.

- Det er noe nasjonale forskjeller her, men det er veldig ofte slik at når gislene er isolert, så er tiden på myndighetenes side. Man prøver å gjennomføre tiltak som ikke er direkte provoserende, som å skru av vannet og strømmen, kjøpe seg tid, kartlegge posisjoner til gisseltakerne og gislene, og se om dette kan løses på andre måter ved blant annet utbetalinger, sier førsteamanuensis i internasjonale relasjoner ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, Stig Jarle Hansen, til Nettavisen.

- Dette tar ofte litt tid, og man må være sikre på at man har brukt opp alle andre mulige ressurser før man aksjonerer, sier Hansen.

- Tungtveiende hensyn
Situasjonen på gassanlegget har vært preget av kaos og motstridende meldinger. Det er ennå ikke kjent hva som er årsaken til at den algeriske hæren handlet som de gjorde. Afrika-ekspert Morten Bøås sier Algerie kan ha hatt andre interesser som veide tyngre enn å følge en vanlig prosedyre for gisselsituasjoner.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Fafo

- De kan ha følt at de var i en sånn situasjon hvor det var tungtveiende hensyn som måtte tas, og det kan ha gjort at de valgte å overse det som er utviklet av doktriner for å håndtere en sånn situasjon - nemlig å vente ut den initierende spenningskurven og vente til gisseltakerne er utmattede og slitne, noe som kan ta dager eller uker, sier seniorforsker ved FAFO, Morten Bøås, til Nettavisen.

Bøås henviser til en gisselaksjon i Lima som ofte blir brukt som eksempel i håndtering av gisselaksjoner. Det var i 1996 at en ekstremistgruppe tok flere hundre mennesker som gisler ved den japanske ambassaden i Lima, Peru. Flesteparten ble frigitt etter kort tid, mens de resterende gislene ble løslatt først etter 126 dager. Peruanske myndigheter valgte en strategi hvor de ventet ut situasjonen.

- Den gisselsituasjonen har blitt trukket fram i denne doktrinen. Det var kun ett gissel som gikk tapt, og han døde av hjerteanfall, sier Bøås.

Gunnar Stavrum: Nordmenn blir skyteskiver

- En ulik gisselsituasjon
Norges Rederiforbund er godt kjent med gissel- og kapringssituasjoner, men ønsker ikke på nåværende tidspunkt å kommentere hva som er generelle retningslinjer for gisselhåndtering.

- Våre tanker går først og fremst til de nærmeste involverte - gislene, deres familier og kolleger. Dette er en alvorlig situasjon som vi følger nøye. Vårt inntrykk er at både Statoil og norske myndigheter håndterer situasjonen på best mulig måte, sier beredskapsleder Haakon Svane ved Norges Rederiforbund til Nettavisen.

- Hendelsene i Algerie er ulik de gisselsituasjonene som rammer skipsfarten, men fellesnevneren er at påkjenningen på de rammede alltid er stor. Vi ønsker derfor at alt fokuset skal rettes mot dem som nå befinner seg i en svært vanskelig situasjon. Utover dette ønsker vi ikke å kommentere noe ytterligere, sier Svane.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Youtube

- Var det nødvendig?
Den algeriske hæren skal ifølge ubekreftede meldinger ha aksjonert mot gassanlegget med angrepshelikoptre. De skal blant annet ha skutt mot gisseltakere som forsøkte å flykte anlegget med gisler.

- Hvis det stemmer at noen av disse gisseltakerne prøvde å kjøre ut med biler, så kan jeg fortsatt ikke forstå at det var tvingende nødvendig å iverksette den type angrep som de tydeligvis gjorde ved å skyte på biler fra helikopter, sier Bøås.

Han mener den algeriske hæren kunne fortsatt hatt kontroll på gisseltakerne selv om de hadde klart å flykte fra anlegget.

- De ville ikke ha forsvunnet ut i det store intet. Hæren kunne ha brukt store kjøretøy til å stoppe disse bilene i ørkenen.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Ikke nødvendigvis førsteprioritet
Bøås utelukker ikke at den algeriske hæren slo til for å avverge en langvarig gisselsituasjon som kunne ramme innenrikspolitiske interesser. Han sier Algerie er veldig opptatte av å holde islamistiske grupper ute av landet.

- Det kan man for så vidt forstå. Men sett fra Norge og andre berørte land så vil vi være opptatte av å sette gislenes liv i høysetet. Det er ikke nødvendigvis sikkert at det har vært førsteprioritet for algeriske myndigheter, sier han.

- Det ideelle for algeriske myndigheter hadde vært om alle gislene hadde kommet fra det med livet i behold. Det er det ingen tvil om. Men de kan også ha hatt andre interesser som har tippet dem i retning for å slå til så hardt og fort som mulig, sier Bøås.

Jagde ut militante krefter
Bøås sier det har vært noen forholdsvis små terrorangrep i Algerie mot politistasjoner og internasjonale kontorer de siste årene. Men siden begynnelsen av 2000-tallet har ikke militante grupper maktet å etablere seg permanent der.

Algerie har i stor grad klart å jage ut militante krefter som opererte i landet under borgerkrigen. Landet befinner seg nå i en situasjon hvor de forsøker å bygge opp samfunnet etter en blodig borgerkrig på 1990-tallet.

- De prøver å bygge en sivilstruktur og føre samfunnet tilbake til en mer sivil tilstand. Den situasjonen ville ha blitt forverret hvis man fikk en tiltakende virksomhet av de gruppene som forsvant i 2002.

- Hvis man skal se litt kynisk på det, så lykkes de i perioden 2000 til 2002 med å eksportere de siste restene av sitt borgerkrigsporblem ut av landet og inn i Mali. Og dette er en eksportvare de absolutt ikke vil ha i retur, sier Bøås.

Les flere saker fra Algerie:

Fakta om nordmennene i Algerie:

* 13 av de 17 ansatte Statoil hadde på gassanlegget i In Aménas, er norske. Resten er lokale

* Fire av de 13 nordmennene kom seg i sikkerhet i en militærleir tidlig i terrorangrepet.

* Ytterligere en nordmann kom seg i sikkerhet natt til fredag og ble brakt til det lokale sykehuset i In Aménas. Dermed er ni av de 17 ansatte i sikkerhet.

* Statoil har ingen opplysninger om de gjenværende åtte norske gislene.

(Kilde: Statoil, NTB) (©NTB)

Fakta om gassanlegget i In Aménas:

* Drives av Statoil, BP og det algeriske oljeselskapet Sonatrach, og ligger øst i Algerie, 1.300 kilometer sørøst for Alger, 60 kilometer fra grensen til Libya .

* Anlegget produserer 9 milliarder kubikkmeter gass i året, noe som er en tidel av Algeries totale gassproduksjon .

* Statoil deltar med 46 prosent av investeringer og 12,5 prosent av drift på In Aménas.

* 17 personer, deriblant 13 nordmenn, jobber for Statoil på anlegget. Det er uklart hvor mange som totalt arbeider der.

(Kilde: NTB, BBC) (©NTB)

HTML EMBED

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.