RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Ingen historieforfalskning

Foto: KAY STENSHJEMMET (ROMERIKES BLAD (RB))
Sist oppdatert:
Regjeringen beskyldes for å skape en falsk historie om Eidsvollsbygningen anno 1814. Ulf Holmene hos Riksantikvaren tar skarp avstand fra retorikken og påstandene.

Det var bygningsantikvar Ola H. Fjeldheim fra Ullensaker som ga regjeringens restaureringsplaner det glatte lag i en kronikk i Dagsavisen 16. mai. Han gjentok kritikken i Romerikes Blad 19. mai.

Demokratiets Disneyland?
«Restaureringen av Eidsvollsbygningen frarøver bygget dets ekthet. Hvorfor reduserer vi vårt viktigste nasjonalsymbol til et demokratiets Disneyland?» spurte Fjeldheim retorisk.

Han mener at restaureringen både er historieløs og fysisk skadelig for selve bygningen. Det er spesielt planene for kjelleren han angriper. Her skal kjøkkenet og tjenerskapets rom gjenskapes. Her har vi så få detaljkunnskaper at rekonstruksjonen vil være en løgn, sa Fjeldheim til RB.

Landets ypperste fagfolk
Restaureringsarbeidet er et samarbeid mellom Riksantikvaren, Eidsvoll 1814, Folkemuseet og Statsbygg. Seksjonssjef Ulf Holmene hos Riksantikvaren har deltatt i arbeidet.

- Vi er ikke enige i verken utgangspunktet til Fjeldheim, retorikken hans eller konklusjonen, sier Holmene, til Romerikes Blad.

Han understreker at arbeidet med Eidsvollsbygningen baseres på faktiske funn og grundig arbeid med kildematerialet. Forarbeidet er toppet med de ypperste fagfolk i landet.

- Vi mener den restaureringen som nå foregår forsterker bygningens verdi og historiske kvaliteter, og viser både riksforsamlingen 1814 og hvordan dette fungerte som et herskapelig hus og en del av jernverksvirksomheten, sier Holmene.

Vil ha kjøkken
- Fjeldheim angriper hele restaureringen ut fra det som skjer i kjelleren. Vi har imidlertid to prosjekter. Det ene er grundig tilbakeføring av første og andre etasjer, på en måte som støttes av internasjonal praksis. Det andre er formidlingsprosjektet i kjelleren. Kjelleren ble fjernet fullstendig på slutten av 1800-tallet.

Grunnmur og skillevegger og alt er nytt. Vi har en åpen kjeller med betongsøyler. Det er kun noen gamle spor i taket og noen fargespor.

På bakgrunn av disse sporene, arkivfunn og tegninger av kjelleren ønsker museet å lage et eksempel på hvordan kjelleren var i bruk som kjøkken og rom for tjenerskapet.

Det er et musealt formidlingsprosjekt som har vært gjenstand for diskusjon av alle store navn på fagfeltet, understreker Holmene.

Retter opp gamle feil
- Vi retter opp feil som ble gjort til jubileet i 1914 og ved den omfattende restaureringen fram mot 1964. I 1914 søkte man ikke i arkiver, og fram mot 1964 var man veldig forsiktig med å trekke konklusjoner om farger og annet. Vi vet mer i dag, og vi er villige til å ta større grep og gjøre bygningen mer korrekt. Dessverre har man fjernet mange historiske spor i bygningen, så dette har vært et omfattende puslespill, sier Holmene.

Han poengterer at det er nå man skal ivareta alle opprinnelige spor, og ikke fjerne noen av dem. Bygningen skal bli bedre ivaretatt.

- Vi bruker mikroskoper for å analysere fargene, og det hadde man ikke før. Det vi ønsker er å ta vare på alt som er originalt. Vi skal gjenskape riktige og fjerne gale overflater. Det gjelder både første og andre etasje. Der pågår det en ren tilbakeføring og istandsetting til bygningens opprinnelige kvalitet. Møblene er fra 1700-tallet og for gamle, for vi vet at Carsten Anker skapte et moderne hjem, sier Holmene.

Les flere saker hos Romerikes Blad her.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere