RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: POOL (Reuters)

- Ingen vil ta imot Gaddafi

Sist oppdatert:
- Jeg er veldig spent på hva opprørerne har tenkt til å gjøre hvis de fanger ham, sier Libya-ekspert.

Mandag formiddag utkjempes det fortsatt harde kamper ved Muammar al-Gaddafis hovedkvarter i Tripoli. Etter all sannsynlighet holder den falne diktatoren seg i skjul i residensen.

Utfallet av kamphandlingene er ennå ukjent, men om Gaddafi pågripes i live, vil han mest sannsynlig stilles for retten i den internasjonale straffedomstolen i Haag.

Tidligere NUPI-direktør Jan Egeland tror ikke det blir aktuelt å straffeforfølge Gaddafi i hjemlandet, slik som utfallet ble for Egypts tidligere diktator Hosni Mubarak.

- Han skal til Haag etter mitt skjønn. Den sjansen han hadde i en tidlig fase om å kunne forhandle om et alternativ, hvis den noen gang har eksistert, er for lengst over. Så Gaddafi må stilles for en internasjonal straffedomstol, sier påtroppende Europadirektør i Human Rights Watch, Jan Egeland, til Nettavisen.

- Ingen vil ta imot Gaddafi
Det har versert mange rykter om at flere afrikanske land skal ha vært villige til å ta imot Gaddafi, blant annet Sør-Afrika og Zimbabwe. Egeland tror ikke det blir aktuelt for Gaddafi å få asyl i noen afrikanske land.

- Nei, jeg tror ikke det. Gaddafi har hatt mange venner, ikke minst i Afrika hvor han har brukt mye penger. Men han har hatt få venner i den arabiske verden. Jeg tror ingen vil sitte med ham nå. Dette er historien om en tyrann som har klamret seg totalt til makten altfor lenge, sier Egeland.

FAFO-forsker Kjetil Selvik tror også at en rettssak i Haag er det mest sannsynlige utfallet, dersom opprørerne pågriper Gaddafi i live.

- Jeg er veldig spent på hva opprørerne har tenkt til å gjøre hvis de fanger ham, om de har tenkt til å dømme ham i Libya eller overføre ham til en internasjonal straffedomstol. Jeg forventer det siste, sier Selvik til Nettavisen.

Lovløshet og hevnaksjoner
Til tross for at Gaddafis 42 år lange styre nærmer seg slutten, står landet overfor en rekke utfordringer i tiden som kommer.

- Det helt avgjørende nå er å sikre at det ikke blir lovløshet og hevnaksjoner på kryss og tvers av Tripoli, som har en tredel av Libyas befolkning. Og da må jo Nato, som utvilsomt har gitt rebellene deres seier gjennom sin luftstøtte, erkjenne sitt ansvar for å legge et voldsomt press på alle sider av rebellstyrkene for å unngå hevnaksjoner, sier Egeland.

Egeland mener det er helt avgjørende at Nato og opprørerne sørger for å sikre blant annet menneskerettighetene i libyske fengsler.

- Man har mange fanger på begge sider, så det å sikre fengslene er av stor betydning. Dette er noe som Human Rights Watch har tatt opp med Nato og opprørerne, nemlig deres ansvar for å sikre menneskerettighetene når maktovertakelsen finner sted, sier Egeland.

- Nato bærer et ansvar
Flere kritiske røster har satt spørsmålstegn ved Natos innsats i Libya, og hevdet at den internasjonale styrken har gått ut over sitt FN-mandat, som tillot beskyttelse av sivile med alle midler. Norge bidro i en tidsperiode med seks jagerfly og et mannskap på om lag 120 mann.

Egeland mener Nato bærer et stort ansvar for tiden etter Gaddafi.

- Det er viktig å se på Natos rolle, som uten tvil endret seg gradvis fra å være en avgrenset innsats for å beskytte sivile, blant annet i Benghazi mot overgrep fra Gaddafis angripende soldater, til et omfattende taktisk og strategisk arbeid i siste fase for å sikre et regimeskifte, sier Egeland.

- Det gjør at Nato-land, inkludert Norge, har et enormt ansvar for det Libya som nå skal tre fram, og én av de bekymringsverdige tingene er at rebellene er så splittet som de er. Rebeller som kommer fra Misrata sier at de ikke tar ordre fra Overgangsrådet. Det er viktig å følge med. Og forhåpentligvis så går nå Libya endelig inn i en ny og bedre framtid, sier Egeland.

- Vil holde seg i bakgrunnen
Selvik tror imidlertid at Nato vil holde seg i bakgrunnen av flere årsaker.

- Sannsynligvis vil de prøve å ha en mest mulig tilbaketrukket rolle og forholde seg til de ønsker og anmodninger som kommer fra Overgangsrådet, sier Selvik.

- Men de (Overgangsrådet) vil sannsynligvis ikke benytte seg så mye av Nato. De vet at det er kontroversielt å komme til makten ved hjelp av en Nato-operasjon. Men i praktisk kan det være at de fortsatt har behov for Nato for å stabilisere landet, sier han.

- Bedre stilt enn Irak
Regimeskiftet i Irak endte som kjent med en langvarig, blodig borgerkrig mellom sjiamuslimer og sunnimuslimer. Selvik mener Libya har bedre forutsetninger enn Irak.

- Den første og mest prekære utfordringen er å hindre at det oppstår et maktvakuum i dette regimefallet. Da har man bedre forutsetninger enn i Bagdad i 2003, fordi man har en libysk opprørsstyrke med våpen som mener at de har en plan og er klare til å ta over. Og så er det avhengig av hvor disiplinert denne styrken vil være, sier Selvik.

- Det er konfliktlinjer i det libyske samfunn, som alle andre samfunn, som kan få voldelige utspill. Men det var ikke gitt at sjiamuslimer og sunnimuslimer skulle gå til angrep på hverandre i Irak. Det skjedde som en følge av en dårlig politisk prosess. Så det vil avhenge av den politiske prosessen framover og i hvilken grad man klarer å stabilisere landet, sier Selvik.

- Og så er det en utfordring med å sørge for at dette blir en genuin, nasjonal prosess der innbyggerne i Tripoli inviteres inn på en likeverdig måte med dem som har drevet denne revolusjonen i de siste seks månedene, og at man klarer å utnytte dette momentet til å samle et folk, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere