RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Iskrem kan avgjøre valget

Foto: - (AFP)
Sist oppdatert:
Iskrem er blant de få temaene ayatollaen lar kandidatene snakke om.

I USA debatterer gjerne presidentkandidatene hvordan landet skal sikre seg uavhengighet fra Midtøstens olje. I Iran er en av de viktigste valgsakene å bli uavhengig av iskrem fra Tyskland.

Det hevder i hvert fall en av de sterkeste kandidatene i presidentvalget i Iran.

Det mektige Vokterrådet i Iran, som plukker ut kandidater til presidentvalget, har til nå silt ut åtte presidentkandidater av til sammen 600 påmeldte kandidater.

De åtte kandidatene, som kjemper om å overta etter president Mahmoud Ahmadinejad, har forsøkt å selge sitt budskap til velgerne gjennom en rekke TV-intervjuer.

Religiøse ledere og statsstyrte medier følger kandidatenes valgkamp med argusøyne. Og Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, har innført strenge restriksjoner på hva kandidatene skal få snakke om.

Det har ført til at kandidatene har valgt seg pussige temaer når de skal selge inn sitt kandidatur til velgerne.

Iskrem fra Tyskland
Irans atomforhandler og favoritt i presidentvalget, Saeed Jalili, brukte sin taletid til å sverge at han ville få en slutt på iskremimporten fra Tyskland.

- Tyskland, som deltar i sanksjonene mot Iran, eksporterer iskrempinner for 39 millioner dollar til Iran, og deretter legger de restriksjoner på våre bankoverføringer, sa han i TV-talen.

- Forestill dere hvor mange jobber vi kan skape i våre landsbyer ved å produsere iskrempinner oss selv, sa Jalili.

Irans militære og økonomiske støtte til Syria, samt landets omstridte atomprogram, er blant temaene som kandidatene må styre unna om de skal kunne fortsette valgkampen.

Kandidater som har forsøkt å ta opp sensitive temaer, får nemlig taletiden kraftig sensurert. Mohammad-Reza Aref er én av to moderate kandidater som fortsatt er med i presidentvalget. Hans opprinnelige 45 minutter lange TV-tale ble kuttet etter 15 minutter da han begynte å lovprise Akbar Hashemi Rafsanjani (78).

Sistnevnte er en tidligere president og reformist som ble diskvalifisert fra presidentvalget i forrige uke.

- Tar ingen sjanser
Talsmann for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, sier Rafsanjani har en naturlig autoritet i Iran, og at han derfor utfordrer autoriteten til ayatolla Khamenei.

Det er ayatolla Khamenei som til syvende og sist instruerer Vokterrådet om hvem som skal godkjennes eller diskvalifiseres.

- Vanligvis gir Khamenei litt spenning i presidentvalget, slik at det skal se ut som et reelt valg. Men nå tar han ingen sjanser, sier Amiry-Moghaddam til Nettavisen.

Årsaken til dette er de voldsomme opptøyene som skjedde i forbindelse med forrige presidentvalg i 2009. Amiry-Moghaddam sier Khamenei tar alle forholdsregler for å unngå et lignende scenario under presidentvalget 14. juni.

Demonstrantene lyktes ikke med å styrte regimet under forrige runde med opptøyer, men Amiry-Moghaddam mener at nye omfattende opptøyer kan true regimet, og at ayatollaen dermed sørger for at ingen kandidater oppfordrer til å utfordre nåværende styringsform.

- Dette er på ingen måte et demokrati. Det minner ikke om det engang. Men det som er spennende, er at maktkampen innad i regimet blir synliggjort, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Intern maktkamp
Nåværende president Mahmoud Ahmadinejad er heller ikke helt på godfot med den øverste lederen. I utgangspunktet ønsket Ahmadinejad å utpeke svigersønnen Esfandiar Rahim Mashaie til visepresident da han ble gjenvalgt for fire år siden. Men det satte Khamenei en stopper for, og Mashaie endte opp som presidentens seniorrådgiver.

- Mashaie har vært en av presidentens favorittkandidater. Men heller ikke han er godkjent av Vokterrådet. Det har å gjøre med at både Ahmadinejad og Mashaie har de siste årene utfordret Khameneis totale autoritet, sier Amiry-Moghaddam.

Ahmadinejads seniorrådgiver utfordret ayatollaen ved å uttale seg om Irans utenrikspolitikk.

- Mashaie har tidligere sagt at Iran ikke er imot det israelske folket, men mot Israel som okkupasjonsmakt. Og for det fikk han en advarsel av Khamenei, sier Amiry-Moghaddam.

Maktfordelingen i Iran

* Den politiske makten i Iran er delt mellom valgte myndigheter og islamske geistlige.

* Øverste leder : Landets statsoverhode, religiøse leder og øverstkommanderende for de væpnede styrker. Sitter vanligvis livet ut. Nåværende øverste leder er ayatolla Ali Khamenei.

* Vokterrådet : Tolv medlemmer, seks utpekt av øverste leder, seks av nasjonalforsamlingen. Overvåker vedtak i nasjonalforsamlingen og avgjør om de er i samsvar med islam og den iranske konstitusjonen. Godkjenner også kandidater ved valg til nasjonalforsamlingen, presidentembetet og ekspertrådet.

* Ekspertforsamlingen : 68 geistlige som velges gjennom direkte valg hvert åttende år. Utpeker øverste leder, overvåker hans handlinger og kan i teorien avsette ham.

* Meklerrådet : 28 medlemmer, de fleste utpekt av øverste leder. Gir politiske råd til øverste leder. Skal mekle ved uenighet mellom nasjonalforsamlingen og Vokterrådet.

* President : Formelt nummer to på rangstigen, leder regjeringen. Ministrene må godkjennes av nasjonalforsamlingen. Presidentens makt er formelt og uformelt begrenset av prestestyret. Ny president velges 14. juni.

* Nasjonalforsamlingen (Majlis): Velges ved direkte valg hvert fjerde år (sist i 2012). Kan fremme forslag til lover, men disse må godkjennes av Vokterrådet. Godkjenner eller avviser regjeringsmedlemmer og kan innlede riksrettssak mot presidenten.

(Kilder: NTB, Voice of America) (©NTB)

Kilder: The Times, NTB

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere