*Nettavisen* Nyheter.

- Jeg finner sprøyter overalt i leiligheten

Foto: Henrik Arneberg

Hennes narkomane sønn ønsker å slutte, men får ikke plass på behandlingsinstitusjon før tidligst i mai 2012. – Da er han død, sier moren.

29.11.13 14:55

Nettavisen møter en tydelig sliten og nedbrutt kvinne på en lokal kafé i Oslo sentrum. I over 13 år har hun kjempet hardt for å holde liv i sin narkomane sønn. Han ønsker hjelp til å bli rusfri, men sakspapirer Nettavisen har fått tilgang til viser at han tidligst får behandlingsplass i mai 2012.

– Han er så blek, utmagret og underernært og blir bare sykere for hver gang jeg ser han. Når jeg kommer på besøk for å rydde eller lage mat, ser jeg de brukte sprøytene. Han prøver å rydde dem bort, men jeg ser de ligger overalt. Det er bare et tidsspørsmål før han dør av misbruket, sier hun.

I Norge står totalt 4000 rusmisbrukere i kø for å få behandling.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Henrik Arneberg (Nettavisen)

Kan dø før hjelpen kommer
33-åringen fikk i utgangspunktet beskjed om at han sto på venteliste til rehabiliteringsplass i januar 2012, men dette ble senere endret til mai 2012.

I sakspapirene skriver senteret at dersom sønnen takker ja til å stå på ventelisten, betyr det at han fraskriver seg retten til behandlingsplass på et tidligere tidspunkt. «Du fraskriver deg også retten til å melde fristbrudd til Helfo Pasientformidling», opplyses det videre i brevet. Det betyr at han mister retten til å klage hvis han ikke får behandling innen lovet tidspunkt.

– Det er tragisk. Når han endelig har fått motivasjon til å søke hjelp for rusproblemene sine, møter han veggen. Når du er narkoman, slutter du ikke å ruse deg i åtte måneder fordi du venter på hjelp. At han i tillegg bes om å fraskrive seg sine rettigheter, er for galt. Han er svak, men blir dyttet enda lenger ned, sier moren.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Henrik Arneberg

Fra «bølle» til narkoman
Problemene startet da sønnen var 16 år gammel. Dysleksi gjorde at sønnen falt utenfor skolen, og moren som ikke er etnisk norsk hadde vanskeligheter med å følge han opp faglig. Etter å ha vært innblandet i flere småkriminelle episoder, besluttet barnevernet at 16-åringen måtte flytte fra sin familie i Oslo.

– Jeg protesterte og gikk til rettssak for å ikke miste han. Vi var i både tingretten og lagmannsretten, men til liten nytte. Barnevernet var de profesjonelle, og så lenge de anbefalte at han ble flyttet til en annen del av landet ble det sånn, sier hun oppgitt.

Sønnen ble flyttet til en annen region sammen andre ungdommer med tilsvarende bakgrunn. De skulle bo hos en privatperson som ønsket å tilby et fosterhjem for vanskeligstilte ungdommer. I ettertid omtaler moren flyttingen som et sosialt eksperiment – som mislyktes fullstendig.

– Jeg føler jeg lånte bort en vase og fikk den knust tilbake. Sønnen min var en rampete ungdom da han dro, men kom tilbake som narkoman. Fordi han var fylt 20 år da han kom tilbake, var han ikke lenger barnevernets ansvar, sier hun

– Ikke syk nok
De siste 13-årene har sønnen tilbrakt som rusmisbruker i Oslo. Han har flere barn som han per dags dato sjelden møter. Eldstedatteren synes det er trist at hun ikke har kontakt med faren.

– En av grunnene til at han vil bli rusfri er at han ønsker å bli bedre kjent med barna sine. Da jeg snakket med ruskonsulenten hans i forrige uke spurte jeg hvorfor han ikke kan få plass tidligere. Hun fortalte da han ikke var syk nok, sier moren.

Hun lurer på hvor syk man må være før man er «syk nok».

– Han bruker sprøyter hver dag og har vært narkoman i 13 år. Slik situasjonen er nå sitter jeg bare å vente på den dagen jeg får en telefon om at han er død, sier hun.

– Kan søke andre steder
Origosenterets institusjonssjef Solveig Lie bekrefter saksgangen generelt, men ønsker ikke å uttale seg om konkrete saker. Hun forteller at senterets kapasitet er sprengt.

– Rusmiddelavhengige har samme rettigheter som andre pasienter i sykehus og får en frist for når behandlingen skal starte. Helse Sørøst har opprettet vurderingsenheter som skal vurdere fristen for behandling etter alvorlighetsgrad. Pasienten vil da ofte ha ønske om en spesifikk institusjon som henvisningen sendes til. Den aktuelle institusjonen vurderer henvisningen og gir tilbakemelding på om vi kan innfri fristen eller ikke, eventuelt når første ledige tid forventes, sier hun til Nettavisen.

– Dersom søkeren takker ja til å stå på venteliste hos dere må han skrive under på at han fraskriver seg retten til behandlingsplass innen utløpet av behandlingsfristen. Hvorfor?

– Dersom søker takker ja til å stå på venteliste på Origosenteret ut over fristen, må pasienten skrive under på at han fraskriver seg retten til sin frist for behandling. Dette kalles pasientutsatt frist og betyr at pasienten beholder retten til behandling fram til første ledige plass på den institusjonen pasienten har søk seg til, sier Lie.

Hun understreker at dersom pasienten ønsker å få behandling innen fristen og ikke får det tilbudet på den institusjonen som pasienten ønsker, kan han henvende seg til HELFO.

– De skal da hjelpe pasienten med å finn et annet egnet tilbud raskt, sier hun.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag