RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Jeg gidder rett og slett ikke å stemme

SKJØNNER IKKE VITSEN: Katrine Sørensen (21) har aldri avgitt stemme. - Min stemme vil ikke forandre verden. Jeg skjønner ikke vitsen. Sørensen bor på Askøy sammen med sin sønn Oliver (7 mnd).
SKJØNNER IKKE VITSEN: Katrine Sørensen (21) har aldri avgitt stemme. - Min stemme vil ikke forandre verden. Jeg skjønner ikke vitsen. Sørensen bor på Askøy sammen med sin sønn Oliver (7 mnd). Foto: Magne Turøy (BA)
Nesten halvparten stemmeberettigede under 30 år blir sittende i sofaen.

- Min stemme endrer ingenting. Jeg skjønner ikke vitsen, sier Katrine Sørensen (21).

I en liten leilighet på Kleppe bor 21-åringen sammen med sin syv måneder gamle sønn. Alenemoren har fått valgkortet i posten, men er fast bestemt på ikke å bruke det. Det gjorde hun heller ikke i 2011 da hun var førstegangsvelger.

Les saken i BA på nett

- Jeg gidder rett og slett ikke. For det første har jeg liten tro på at min stemme har noe å si. Dessuten føler jeg at politikerne ikke evner å fokusere på fremtiden. Jeg vil vite hvordan de vil at Norge skal være om 20 år. Det sier de ikke så mye om, sier Sørensen.

Mange unge blir hjemme
Det er ingen aldersgrupper som har lavere valgdeltakelse enn aldersgruppen 18–30 år.

Nesten halvparten av alle 20-åringer blir hjemme på valgdagen, viser statistikk fra tidligere stortingsvalg.

I 2009 var det 37,4 prosent av de stemmeberettigede som valgte sofakroken. Det er enda mer alvorlig ved lokalvalg. I 2011 var deltakelsen for 18–30-åringer omtrent 40 prosent.

- Mange føler det som en borgerplikt å stemme. Jeg tror over halvparten av velgerne føler det som en plikt. Man skal gi sin stemme til et parti, men også vårt politiske system og vårt demokrati. Mange eldre føler det som en plikt, men denne holdningen er ikke like sterk blant de unge, sier professor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen ved NTNU, når han skal forklare en synkende valgdeltakelse.

- Føler overhodet ingen plikt
- Jeg føler overhodet ingen plikt. Ungdom i dag har ikke plikt til noe som helst. Jeg stemte ved kommunevalget for to år siden. Da fikk jeg informasjon på skolen om hva de forskjellige partiene sto for, sier Benedicte Haugen (21).

Nå synes hun det er vanskelig å gjøre seg opp en mening.

- Det er jo ikke vits å stemme bare for å stemme. Det får jo ingen konsekvenser om vi lar være å bruke stemmeretten vår.

En annen forklaring valgforskerne har på å hvorfor folk ikke stemmer, er at mange ta det norske demokratiet for gitt. Man ser ikke det som nødvendig å gå å stemme, særlig dersom utfallet ser ut til å være gitt på forhånd, eller man mener det ikke gjør så stor forskjell hvem som sitter i regjering.

- Ser ikke forskjell
Sørensen synes det er vanskelig å vite hva de forskjellige partiene står for.

- Jeg ser ikke forskjell på de politiske alternativene. Det hadde vært fint med tydelig og konkret informasjon om de forskjellige partiene. Ofte skjønner jeg ikke hva politikerne mener fordi de bruker vanskelige ord og lange setninger.

Det gjør at jeg rett og slett ikke gidder å stemme, sier hun.

- Aktiv valgkamp viktig
- For en del velgere er det viktig at det føres aktiv valgkamp og politisk stoff både på TV, på nettet og i papiravisen. De er opptatt av konflikter og at de politiske skillelinjene skal komme godt frem. Er ikke intensiteten høy nok, kan det føre til at valgdeltakelsen går ned, sier Todal Jenssen.

- Hvordan ser det ut for 9. september?

- Dersom ikke valgkampen tar seg opp snart, tror jeg valgdeltakelsen kan gå ned i forhold til forrige stortingsvalg, sier Todal Jenssen.

- Hva skal til for at du skal bruke stemmeretten din, Katrine Sørensen?

- Jeg trenger mer konkret informasjon om partiene. Jeg kunne sikkert vært flinkere til å lete det frem selv, men det har jeg altså ikke gjort, sier hun.

Benedicte Haugen ønsker klar tale om hva de forskjellige partiene vil for de unge i Norge.

- Det kommer ikke godt nok frem. Gode skoledebatter tror jeg vil føre til at flere stemmer.

Mange trodde og håpet på større valgdeltakelse etter Utøya-massakren og den sterke oppslutningen om demokrati og politikk. Likevel valgte 1,4 millioner velgere sofaen ved lokalvalget i 2011.

- Politikerne har mange ganger stilt seg spørsmålet om hvorfor de ikke greier å engasjere flere. Ulike forsøk har blitt gjort for å øke valgdeltakelsen, blant annet stemmerett for 16- og 17-åringer i enkelte kommuner og e-valg.

Man hadde særlig forhåpninger til e-valg blant unge. Resultatet fra forrige valg viser at det ikke har hjulpet. Foreløpig spiller det ingen rolle, sier Todal Jenssen.

3661426

Se flere saker på ba.no

Prøv Nettavisens valgomat

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere