RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Jeg gjemte meg ved en klippe

Foto: Erlend Malmo (Namdalsavisa)
Sist oppdatert:
Eirin svømte langs øya for å ikke bli oppdatet av gjerningsmannen.

FORMOFOSS (Namdalsavisa): Minner og skrekkelige bilder på netthinna som vil forfølge dem lenge.

- Verst av alt, var å se alle som gråt etter å ha mistet noen av sine, forteller Eirin til Namdalsavisa.

Lørdag formiddag kom jentene heim til Formofoss, etter at faren til Eirin, Knut Arve Christiansen som er bosatt i Larvik, hentet de to Grong-ungdommene på Sundvollen og kjørte dem trygt heim til Namdalen.

- Det er forferdelig godt å være heime, men nå er jeg bare sliten, etter alt som har hendt, sier Christiansen, etter å ha vært heime på Formofoss i en knapp time.

Fant sammen
Da den falske politimannen avfyrte de første skuddene, begynte leirdeltakerne å løpe i alle retninger. Eirin fulgte på, og løp ned mot Tyrifjorden.

Da mistet hun kontakten med Iselin Rose Borch.

- Jeg så mannen så vidt. Han var kledd i svart. Men jeg fulgte ikke med på hva han gjorde, jeg løp i stedet. Først gjemte jeg meg nede ved en klippe, sammen med flere andre, forteller Eirin, som avsluttet 10. klassen for en drøy måned siden.

Etter en halvtimes tid, kom skuddene nærmere og de hørte at desperadoen ropte ett eller annet.

Da la de på svøm.

- Vi svømte langs øya, slik at han ikke skulle se oss. Etter ei stund gikk vi inn på land igjen og fant oss en ny gjemmeplass. Vi var veldig redde, sier Eirin, som da fikk øye på venninna som lå i vannet.

- Hun er ikke så god til å svømme, så jeg gikk ut for å hente henne. Vi oppholdt oss ved denne klippen helt til vi ble hentet etter et par timer, sier Eirin.

- Hva tenker du i dag?

- Det er fortsatt veldig uvirkelig, og jeg klarer ikke å ta alt innover meg. Men «jeg tror ikke at det var bare én person som skjøt. Det ble avfyrt skudd overalt på øya.» Var han alene, så måtte han i tilfelle ha løpt veldig fort, sier hun.

- Så du mange døde?

- Nei, jeg så meg ikke tilbake. Jeg ville bare framover. Men Iselin så flere som var døde, sier Eirin.

- Kjenner du noen som ble skutt?

- Jeg løp sammen med en fra Alta, han er visst fortsatt savnet. Men det er veldig rart. Vi vet at noen som var på leiren er døde, men de pårørende vet ikke det ennå, sier Eirin, som holdt for ørene da hun holdt seg skjult for massemorderen.

- Perfekt terrormål
Ved halv fem-tida fredag ettermiddag, fikk leirdeltakerne høre om bomba som smalt i regjeringskvartalet en drøy time tidligere.

Akkurat da tenkte Eirin tanken om at AUF-leiren var et perfekt terrormål.

- Det var mora til Iselin som fortalte om bombeangrepet i Oslo. Akkurat da tenkte jeg tanken på at noe også kunne skje her. Da vi begynte å løpe, trodde egentlig alle at det var noen som «køddet» med oss. Men det viste seg raskt at det var alvor, sier Eirin.

Etter et par timer på gjemmestedet, ble de reddet og fraktet over til fastlandet.

Der ble de samlet på Sundvollen hotell.

- Der ble vi registrert og fikk tildelt tørre klær. De som ikke ble hentet, ble innlosjert på hotellrom, sier Christiansen, som ble hentet av faren sin ved ett-tida natt til i dag.

- Det var godt å komme heim igjen. Det setter en pris på, etter å ha opplevd noe slikt, sier Eirin.

Heim til lillebror

Heime satt mamma Elin og var svært bekymret.

Men heldigvis fikk Eirin ringt heim under skuddramaet, og fortalt at hun var i god behold.

- Hun kviskret i telefonen i frykt for å bli oppdaget. Vi visste ikke noe om det som skjedde på Utøya, før hun ringte heim. Nå er det bare godt å ha henne heime igjen, sier mamma Elin, som fødte en sønn sist mandag.

- Eirin rakk så vidt å hilse på lillebroren sin, før hun dro på leir, sier mamma.

Les flere saker fra Namdalsavisa her

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere