RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
gerd håland nilsen
gerd håland nilsen Foto: Kjetil Mæland (Nettavisen)

- Jeg hadde dødsangst i 2,5 time

Sist oppdatert:
Med bevæpnede ranere i bilen som truet henne på livet, kjørte Gerd Håland Nilsen rundt i Oslo.

OSLO TINGRETT (Nettavisen):- Jeg satt i dødsangst i 2,5 time. Jeg tenkte at dette var min siste dag. At jeg hadde tatt farvel med min datter for siste gang, og at jeg aldri ville få møte min mann igjen. Jeg ba til Gud om at «nå må du hjelpe meg så jeg kommer levende ut av dette», forteller Gerd Håland Nilsen.

Hun er til daglig prosjektleder i Parker Scanrope. Et selskap som lager kabler til bruk offshore.

Det var søndag 12. august 2012, cirka klokken 18.15. Gerd Håland Nilsen hadde tatt farvel med datteren i Vøyensvingen i Oslo og satte seg i bilen for å kjøre hjem. I det hun skulle sette bilen i bevegelse dunket en svartkledd, ung mann på ruta på passasjersiden.

Les også: - Jeg er 100 prosent sikker på at det er han

Just do what we tell you to do, and we won't hurt you

- Han så litt spørrende ut og jeg tenkte at han lurte på noe. Jeg skulle akkurat til å si noe da han åpnet døren og satte seg inn i pasasjersetet. Samtidig åpnet bakdøren seg og en svartkledd mann med svart finlandshette satte seg inn bak meg.

I løpet av noen korte øyeblikk forsto Gerd at noe alvorlig var i ferd med å skje, og ropte «nei, nei, nei». I samme sekund så hun kniven til mannen som sitter ved siden av seg. Samtidig kjenner hun at mannen bak henne stikker noe mot henne gjennom stolryggen.

«Just do what we tell you to do, and we won't hurt you» sa den unge mannen ved siden av henne i passasjersetet. «Get us out of town» fortsatte den unge mannen. Gerd var livredd men mobiliserte en ro som gjorde at hun klarte å håndtere situasjonen.

Ranerne tok kontroll med Gerd Håland Nilsen i hennes bil her i Vøyenvingen i Oslo. Artikkelen fortsetter under.


Vis større kart

- Jeg trodde først de hadde gjort et ran og trengte en bil til å komme seg vekk, forteller Gerd.

Men de to bevæpnede mennene ville bare rane henne. Turen gikk opp til Kirkeveien, over Majorstua og Sjølyst og ut på E18 mot Sandvika. Deretter snudde de og kjørte gjennom Oslo til Alnabru før ferden igjen gikk vestover gjennom tunnelene under Oslo til Vækerø, over Ullern og Smestadkrysset for deretter å havne på Majorstua. Ranerne ga henne beskjed om å kjøre rolig og ikke tilkalle seg oppmerksomhet. På veien fikk ranerne hennes kredittkort og pinkoder som de memorerte.

Den ene raneren blir tatt
- Jeg ga dem pinkodene selv om jeg ble veldig irritert over at de skulle grave i min konto, men jeg tenkte så at det var tross alt av underordnet verdi hvis jeg kunne komme ut av dette med livet i behold, sier hun.

På Majorstua fant de en minibank for å ta ut penger. Ved filialen til Sparebank1Oslo i Kirkeveien like nedenfor Majorstuakrysset gikk mannen i baksetet ut av bilen med to av Gerds kredittkort. Samtidig så de en politibil komme kjørende nedover Kirkeveien i motsatt retning. Bilen var på leting etter en person som hadde ranet en videobutikk. Gerd kjente kniven stikkende inn i siden som et signal om at hun ikke skulle gjøre noe.

Når de igjen kom oppover Kirkeveien så de den ene raneren blir ført over veien mellom to politimenn

Hun og den andre gjerningsmannen kjørte rundt kvartalet der Sparebank1 holder til. Da de igjen kom oppover Kirkeveien, så de den ene raneren bli ført over veien mellom to politimenn.

- Han lignet signalementet politiet hadde fått på raneren av videobutikken. De valgte derfor å sjekke ham ut. Det luktet hasj av ham og han oppførte seg rart, og mens politiet sto der kom kortet til denne kvinnen ut av minibanken. Da skjønte de at noe var feil, forklarer politiadvokat Christer Gangsø til Nettavisen.

Her tok den ene raneren ut penger før han ble pågrepet av politiet og fulgt over veien rett foran bilen til Gerd. Les videre under det interkative bildet.


Vis større kart

Ble sluppet av
- Pågripelsen skapte kø i Kirkeveien og ganske mange mennesker samlet seg der. Det var bare én bil mellom oss og politiet som hadde raneren mellom seg, forteller Gerd.

- Jeg hadde veldig lyst til å hive meg på hornet og gjøre meg til kjenne, men jeg var redd for at raneren i bilen skulle gjøre noe med meg. Jeg valgte derfor å sitte helt rolig. Jeg skjønte jo at løpet var litt kjørt for han andre også. Kortene mine var borte.

Jeg hadde veldig lyst til å hive meg på hornet og gjøre meg til kjenne, men jeg var redd for at raneren i bilen skulle gjøre noe med meg

Gerd ble beordret å kjøre videre oppover Kirkeveien. Ved Blindern svingte hun ned til Bislet der raneren slapp henne av. Klokken var 20.40.

- Han sa til meg at «Nå får du gå rolig så kjører jeg bilen et stykke avgårde og parkerer den».

Lykkelig over å være i live, og i sjokk etter å ha blitt utsatt for den dramatiske kidnappingen, løp Gerd over St. Haugen og ned Waldermar Thranes gate til datterens leilighet i Vøyensvingen, der hun ringte politiet.

Indre ro
Til tross for den traumatiske opplevelsen innledet Gerd dialog og snakket også imot kidnapperne.

- Jeg fant en ro som gjorde at jeg oppførte meg litt myndig overfor disse unge guttene. Jeg kunne jo faktisk vært mammaen deres, sier Gerd.

Hun forteller at mannen i passasjersetet foran sto for snakkingen mens den andre bare ble liggende bak. Under kjøringen la mennene seg ned i setet og forsøkte å skjule kupeen for innsyn gjennom aktiv bruk av solskjermene. De snakket på et uforståelig språk seg imellom mens de snakket med henne på engelsk.

Jeg fant en ro som gjorde at jeg oppførte meg litt myndig overfor disse unge guttene. Jeg kunne jo faktisk vært mammaen deres

Gerd forteller også at hun hadde en diskusjon med raneren om deres handlinger.

«Der vi kommer fra jobber vi mellom 14 og 16 timer hver dag. Vi er veldig fattige, men her i Norge er dere rike», sa raneren mens de kjørte.

«Nei, vi er ikke så rike her i Norge» svarte jeg. «Men Norge er et dyrt land å bo i».

«Ja, men vi trenger å gjøre dette» sa raneren.

Dere trenger ikke å komme her å stjele og rane, sa jeg og foreslo at de heller kunne jobbe som andre som kommer til Norge

«Nei» sa jeg. «Dere trenger ikke å komme her å stjele og rane» sa jeg og foreslo at de heller kunne jobbe som andre som kommer til Norge.

«Det er for sent nå» sa gutten. «Ja, det er kanskje det» svarte jeg.

Ble tatt
Bare timer etter at Gerd ble sluppet av på Bislet ble en andre person tatt for ranet. Mannen ble pågrepet for mistenkelig oppførsel av vaktene på Akershus festning. Da de fant en kniv og Gerds identifikasjonspapirer på ham, så tok de kontakt med politiet.

Patruljen som hentet mannen på festningen hadde noen timer tidligere hentet Gerd hos datteren og kjørt henne ned til politistasjonen for avhør.

- De hadde hørt hennes historie i bilen tidligere på kvelden, og da de hentet mannen på festningen så la de to og to sammen, sier politiadvokat Gangsø.

Klikk deg videre og les hvordan det gikk med ranerne og Gerd her

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere