*Nettavisen* Nyheter.

- Jeg hadde hørt om død- fødsler, men tenkte at det skjer jo ikke meg.

Foto: (Foto: Privat)

Da Line Christoffersen mistet Herman Marius i en dødfødsel i 2004, reagerte hun med sinne i lang tid etterpå.

18.10.13 21:44

(SIDE2): - Få skjønner omfanget av det å miste et barn i dødfødsel. Jeg mistet selv Herman Marius for 9 år siden (2.oktober 2004) og følte en stor skam i tillegg til et stort sinne i etterkant.

Line Christoffersen jobber som førsteamuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har forsket på foreldreaspekter rundt dødfødsler. Sammen med jordmor Janne Teigen, som jobber ved Sykehuset Telemark HF har hun skrevet boka: «Når livet slutter før det begynner.»

LES OGSÅ HISTORIEN OM HEGE SOM MISTET LILLE TINDRA SEKUNDER ETTER FØDSEL:

- Det skjer ikke meg
Boklanseringen holdes på den internasjonale minnedagen for barn som dør før, under og etter fødsel.

- Jeg hadde hørt om dødfødsler, men tenkte at det skjer jo ikke meg.

Men så var det akkurat det som skjedde.

Hun fikk 5 dager med Herman Marius på sykehuset, hun vasket ham, koste med ham, tok bilder og hadde ham hos seg.

Kort tid etterpå var hun tilbake i jobb, men hun slet med sorgen og var mye sint. To år etterpå fikk hun et nytt barn, Hermine.

- Det hjalp veldig å få et nytt barn, men jeg trengte også å bruke de to årene for å bearbeide sorgen min, sier hun til Side2.

I sorgprosessen oppsøkte hun ulike forum, på nettblant annet - og på et av disse møtte hun jordmor Janne Teigen, som lenge har jobbet med foreldre og helsepersonell ved dødfødsel.

Sammen fant de to ut at dette var et felt der det trengtes mer forskning og de skjønte fort at familiene som hadde mistet barn hadde totalt ulike opplevelser på sykehuset.

Med midler fra Ekstrastiftelsen og Landsforeningen Uventet Barnedød startet de sine kvalitative prosjekter der de ville avdekke hvorfor noen hadde en god opplevelse og andre ikke hadde det og hvordan helsevesenet kan spille en rolle for at familiene skal komme seg videre i etterkant.

- Vi ville finne ut av hva som var de kritiske hendelsene når et par opplever uventet barnedød. Så ville vi finne ut hvordan en graviditet etter en dødfødsel fortonet seg og til slutt hvordan det føles og fungerer å jobbe igjen.

Som en del av tre ulike forskningsprosjekter «Helsevesenet ved dødfødsel» og «Gravid igjen etter dødfødsel» har de to fra høsten 2006 og frem til våren 2013 intervjuet mødre og fedre som har mistet barn i dødfødsel. Prosjektetet «Sorg og sykemelding» er en kvantitativ studie som også er med i boken - denne ble gjennomført av Line Christoffersen våren 2013 i samarbeid med Asbjørn Johannessen ved HIOA.

Funnene er presentert på en rekke høyskoler, for helsepersonell, forskere og foreldre rundt om i Norge allerede.

- Målgruppene våre er foreldre som har mistet et barn, helsevesenet, familie og venner til de som har mistet et barn og til slutt og ikke minst, arbeidsgivere.

Det har også blitt en bok, som er proppfull av personlige historier.

ÅRSAKER TIL AT BARN DØR I MORS LIV:
Risikoen for at barn dør i mors liv (IUFD) er betydelig redusert i høyinntektsland de siste 30 årene, De vanligste årsakene dødfødsel er i dag morkakesvikt med intraterin veksthemming (et begrep som brukes til å beskrive en sykdom hvor fosteret er mindre enn forventet for antall uker av svangerskapet) misdannelser, kromosomavvik, infeksjon, asfyksi, morkakeløsning, maternell sykdom (diabetes, kolestase, hypertensjon) føtomaternell tranfusjon, koagulasjonsforstyrrelser, immunisering og komplikasjoner hos tvillinger og tvillingmorkaker, navlesnorkomplikasjoner) I ca 25 prosent av tilfellene forblir dødsårsaken ukjent.

(Kilde: Når livet slutter før det begynner)

- Hjalp å snakke med andre
For forfatter Line Christoffersen lå det også mye terapi i å prate med andre i samme situasjon, det var til stor hjelp og normaliserte både tanker og følelser.

- Det gjorde at jeg kunne rette meg opp i ryggen og se andre mennesker i øynene igjen på relativt kort tid

I boka er det mange personlige historier fra de mange familiene Line og Janne snakket med.

Kvinnene som hadde mistet et barn beskrev ulike følelser som fortvilelse, sjalusi, skam, mislykkethet og skyld. Mange hadde også vanskeligheter med å forholde seg til gravide og vanskelig for å konsentrere seg.

- En kvinnes egenverd er avhengig av å føde et levende barn. Mange sliter med at de føler seg mislykket som kvinne. Far bærer ofte familien på sine skuldre den første tiden etterpå, men så opplever mange å bryte sammen etter at mor gjerne har kommet seg på beina igjen, forteller Christoffersen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Helle Nilsen

- Helsevesenet er en viktig støttespiller
Hun mener det er viktig at de menneskene som jobber tett på familier som mister et barn, bør få økt kompetanse og tilstedeværelse og jordmor Janne oppsummerer noen kritiske situasjoner som bør håndteres på rett måte.

- Det bør gå kort tid fra helsepersonell ser at noe er galt til foreldrene informeres. Vær direkte og faktaorientert, gi mulighet for spørsmål og åpen for reaksjoner. La også foreldrene få summe seg.

I sin forskning så de at det fins en sterk sammenheng mellom angstrelaterte symptomer mer enn tre år etter dersom det gikk mer enn 24 timer, etter at foreldrene fikk beskjed om at barnet er dødt og før man startet fødselen.

- det er helt essensielt å informere og forberede for hva som skal skje, hva andre har satt pris på i samme situasjon og huske at foreldrene er i sjokk. Ofte må de få beskjeder flere ganger.

Jordmoren mener det er viktig for foreldrene å få barnet opp til brystet med en gang.

- Som regel vil det være bra å få barnet opp til brystet med en gang, ta bilder, få besøk av venner og familie. La de holde barnet og bli kjent med det. En far reagerte negativt på dette en gang. han sa: Hva? Ta bilde av en død unge? Det føles som et overgrep! I dag er det de kjæreste minnene han har. de fleste angrer aldri på det de gjorde, men det de ikke gjorde. Ved å få besøk av venner og familie får man også lettere aksept for det barnet man har mistet.


Klikk på bildet for å forstørre.

- Ta vare på navnebåndet

Som helsepersonell mener hun det er viktig å tenke på foreldrenes behov for foreldrene selv er i sjokk.

- Tenn gjerne et lys for barnet, lag en stick med bilder, ta vare på navnebåndet, ta et fotavtrykk, la foreldrene få med seg helseteppet barnet er tullet inn i og gjerne et sett av tøyet fra sykehuset.

Janne forteller at en av parene de snakket med roste legen som var til stede under fødselen.

- Legen gikk inn til paret dagen etter fødselen og sa: - vakrere unge har jeg ikke sett! Dette var et ekstremt positivt og sterkt minne for foreldrene og ta med seg videre.

Janne oppforder også jordmødre til ikke å glemme empatien oppi det hele og være et medmenneske.

Dette sier en av kvinnene som er intervjuet, når hun ser på bilde av seg selv og datteren i fotoalbum:

- Dette er et av mine absolutte favorittbilder. Jeg var jo litt frakoblet, tom nesten. Men i dag er jeg jo SÅ glad for at jeg fikk holde datteren min på denne måten, og for at jordmødrene våre ikke egentlig ga oss et alternativ. bare tanken på at jeg skulle valgt det bort skjærer i mammahjerte mitt»

Teigen forteller også at minnene aldri kan bli for mange og den siste avskjeden med barnet er også viktig.

- Det siste stellet før barnet legges i kisten er en viktig del av avskjedsprosessen. Det finnes lite forskning som underbygger den direkte konsekvensen av dette, men vi fant at foreldrene oftest angrer på ting de ikke gjorde med og for barnet og at minnene aldri kan bli for mange.

Etterpå kommer også den tøffe hverdagen for mange og her er det mange utfordringer. For det første er man barselkvinne uten barn, man skal finne en måte å leve med sorgen over det døde barnet, mange leter etter informasjon skal tilbake til arbeid og kanskje være en del av en sorggruppe.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag