*Nettavisen* Nyheter.

- Jeg har ingen håp lenger

Foto: Geir Jetmundsen (Bergensavisen (BA))

Kommunen betaler 14 500 kroner per person i måneden for å sende folk tilbake til rushelvete

10.07.11 12:25

Bergensavisen har undersøkt forholdene på byens hospits.

Rommene er ikke mer enn seks-åtte kvadratmeter store.

De er skitne og slitte. På noen rom er det slått hull i veggene.

Andre steder deales det og brukes tung narkotika åpenlyst. Hit kommer folk fra fengsel og avrusning. Herfra skal de tilbake til samfunnet.

I stedet blir de sendt tilbake til rusen og kriminaliteten. De får en enveisbillett tilbake til helvete. Rommene koster 469 kroner døgnet, eller 14 500 kroner i måneden. Kommunen betaler.

- Dette er et helvete, sier den unge kvinnen som åpner døren for oss. Hun slipper oss inn i det skitne rommet. Hun er 21 år gammel og helt uten håp.

Vi er i hospitset Bergenshjemmet i Nygårdsgaten. Vi har stått utenfor og ventet på at noen skulle inn eller ut. Noen som kunne slippe oss inn.

Taushetsplikt
Dagen før møter vi en kvinne og en mann i noe som ligner et kontor på hjørnet. Hun er mørk og oversminket, han en brande.

- Kan vi komme inn og se, spør vi.

- Nei, er det kontante svaret.

Hun skylder på taushetsplikt og regler ingen tidligere har hørt om.

Av hensyn til taushetsplikten vil ikke kvinnen en gang oppgi sitt eget navn. Men i åpne dokumenter vi har hentet frem fra Bergen kommune, står en Bente Grønhaug oppført som kontaktperson.

Innenfor
Det er dagen etter. «Kontoret» på hjørnet er tomt. Klokken nærmer seg halv seks. Da kommer en person. Vi får bli med inn.

I 2. etasje banker vi på. En utmagret jente åpner. Håret er farget rødt, men vi ser at det er lenge siden. Hun er lett kledd, med en topp som bare skjuler de skrinne brystene.

Veggene er skitne, men rene i forhold til gulvet. Et lite rundt bord er fylt av sprøyter og utstyr man bruker til å sette seg skudd. Skitne klær er slengt rundt. Dynen hun skjuler seg bak er skitten, det svarte lakenet er flekkete og stivt av møkk.

En litt søtlig lukt tyder på at noe er råttent. Dette betaler Bergen kommune 495 kroner i døgnet for.

Sjokkert
I vinduet bak henne slenger de skitne gardinene. I vindusposten står en halvt oppdrukket Coca, en skål med potetchips, en sprøyte og en juicekartong.

Vi er sjokkerte – målløse – en virkelighet totalt ukjent for oss åpenbarer seg.

- Hvordan har du det, er det meningsløse spørsmålet vi stiller.

- Ser det ut som om jeg har det bra, spør kvinnen tilbake.

Hun snakker litt avslepent, slik narkomane gjør enten de er ruset eller ikke. Vi vet ikke hvilken tilstand hun er i.

Har tvillinger
Hun forteller at hun kommer fra en kommune sør for Bergen. Der har hun fortsatt det eneste som betyr noe i livet hennes: Tvillingene hun satte til verden for fire år siden – da hun bare var 17 år.

Hun var på kjøret da også. Det har hun vært de siste seks-syv årene.

En lysning i tilværelsen var oppholdet på kurstedet Juvåsen i Suldal.

- Det var jævla greit, sier hun stille.

Men etter fire måneder var det over. Med seg fikk hun en inngangsbillett til LAR – og en enveisbillett rett til helvete.

For kvinnen, som da var bare 19 år gammel, ble plassert på hospitset i Møllendalsveien – sammen med andre narkomane. Da var perioden som stoffri over. Hun bodde der i to år.

I Nygårdsgaten har hun bodd i en måned. Hun sier det er bedre her og bekrefter at det er fordi det er nærmere parken.

Ingen håp
- Hva tror du om fremtiden?

Hun svarer ikke med det samme, og gjemmer seg litt i den skitne dynen. Hun tar seg til hodet.

- Æh ? jeg blir så sliten i hodet av å tenke på fremtiden. Men jeg håper ikke jeg sitter her om 20 år, sier hun.

Hun lar oss ta bilder.

Da vi går, sier hun det vi tenker.

- Jeg har ingen håp lenger.

Les flere saker hos Bergensavisens nettutgave her.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.