RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Jeg har vært redd for å dø

Sist oppdatert:
Hjertet til Liv Hopen slår uregelmessig. Se video i vinduet over.

(SIDE2): Liv Hopen (68) velger allikevel å tenke på andre ting enn at hun kan få hjerneslag.

Først fikk hun en hjerterytmeforstyrrelse, som alle friske mennesker kan ha innimellom.

Etter EKG ble det klart at for den nå pensjonerte ergoterapeuten var det snakk om litt mer forstyrrelser enn normalt. Da hun merket de første tegnene på at hjertet slo ujevnt tenkte hun ikke så mye over det.

- Jeg jobbet mye på denne tiden og ga meg ikke tid til å tenke så mye på egen helse. I starten var det viktigst for meg at legen forsto hvordan jeg hadde det.

Hun fikk først medisiner for hjerterytmeforstyrrelse, men så utviklet dette seg til hjerteflimmer. -

I flere år måtte jeg stadig ta pauser når jeg gikk i trapper eller i selv slake bakker. Innimellom følte jeg at jeg holdt på å svime av, og nettene var svært vanskelige. Jeg prøvde ulike medisiner, og bivirkningene kunne være svært plagsomme, sier hun til Side2.

Ikke synkront
- Hjerteflimmer er en tilstand for hjertet slår uregelmessig og stort sett raskere enn vanlig hastighet. Deler av hjertet slår ikke synkront med resten av hjertet. Det betyr en dårligere blodtilførsel til resten av kroppen, sier avdelingssjef Hjertemedisinsk Avdeling ved AHUS, Pål Smith

Han mener man selv kan måle om dette er en tilstand man har.

- Kjenn på pulsen din. Slår hjertet spesielt fort eller uregelmessig?

For Hopen kom hjerteflimmeret «snikende».

- Nå har jeg Pacemaker som sørger for at hjertekammeret pumper jevnt. Det viktigste for meg nå er å bruke antikoagulerende medisin, for at ikke flimmeret skal lage blodpropper som kan føre til hjerneslag.

Jeg fungerer nå veldig bra og prøver å spise relativt sunt og holde meg i fysisk aktivitet.

Med fire barnebarn å være bestemor for har Liv nok å henge fingrene i.

- I begynnelsen måtte jeg roe ned tempo og tok ofte pauser når jeg gikk i trapper for eksempel. Jeg kunne ikke være med på alt lenger

Nå holder Liv seg i god form med medisiner, men hun må passe på hva hun spiser.

- Jeg må hele tiden være forsiktig med hva jeg spiser, siden det er mange matvarer som kan påvirke den medisinen jeg bruker. Medisinen er helt nødvendig for å hindre at det dannes blodpropper som kan føre til hjerneslag. Jeg må også til jevnlige kontroller til lege for å sjekke levringsnivået i blodet. Ellers lever jeg helt normalt nå.

HVA ER HJERTEFLIMMER?

Hjerteflimmer kalles også forkammerflimmer (atrieflimmer), fordi denne hjerterytme-forstyrrelsen oppstår i hjertets forkamre (atrie).

Hjertet er inndelt i fire kammer, to forkamre (atrier) og to hovedkamre. De to forkamrene pumper blod inn i hovedkamrene og ”lader” dem med blod. De to hovedkamrene pumper så blodet henholdsvis til lungene og til resten av kroppen. Normalt skal altså forkamrene trekke seg sammen like før hovedkamrene.

Ved hjerteflimmer (atrieflimmer) står forkamrene og «dirrer» i høyt tempo, uten å trekke seg skikkelig sammen. Det gjør at hovedkamrene i hjertet ikke blir fylt opp like godt som de skulle, og hjertet klarer dermed ikke å pumpe ut like mye blod som normalt. Dette kan gi symptomer som hjertebank, pustevansker, brystsmerter, utmattelse og svimmelhet. Mange merker også at pulsen er rask og ujevn.

Flere faktorer kan gjøre en spesielt utsatt for å utvikle forkammerflimmer:

-Hjertesykdom på grunn av høyt blodtrykk

-Hjertekrampe (angina) eller hjerteinfarkt

-Høyt stoffskifte

-Dårlige hjerteklaffer

-Alkoholisme

-Kroniske lungesykdommer

-Høy alder

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere