*Nettavisen* Nyheter.

- Jeg kan ikke forholde meg til den slags usakeligheter fra Høyre

Foto: Aas, Erlend (NTB scanpix)

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) avviser at de har sviktet i skolepolitikken.

15.06.12 17:03

Torsdag gikk Høyre ut og sa at SV har sviktet i skolepolitikken, og at de har mislyktes i gjennomføringen av Kunnskapsløftet.

- Utdanningspolitikken ved SVs Øystein Djupedal var en videreføring av Høyres Kristin Clemet. Vi mener SV har tatt for lett på gjennomføringen av reformen og er ikke overrasket over at de ikke har lykkes. Jeg mener de må bære en stor del av ansvaret for at reformen ikke ha klart å snu utviklingen, sa Høyres utdanningspolitiske talskvinne, Elisabeth Aspaker til Nettavisen.

- Hun er helt irrelevant
Kritikken fra Høyre får kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til å se rødt.

- Jeg kan ikke forholde meg til den slags usakeligheter fra Høyre, sier Halvorsen til Nettavisen. Hun mener Aspaker bommer stort.

- Jeg synes at Elisabeth Aspaker selv gjør seg helt irrelevant. Vi har en stor reform som heter Kunnskapsløftet, som vi har gjort betydelige endringer på i forhold til det Kristin Clemet la fram. Hvis hun vil delta i debatten med å spre om seg med sånne lettvintheter, så er hun helt irrelevant, sier Halvorsen bestemt.

Aspaker trakk blant annet fram frivillig leksehjelp som et eksempel på hvor galt hun mener det går an å tenke.

- Hvorfor skal det være frivilig? Man har jo ingen anelse om man i det hele tatt treffer de elevene som faktisk trenger hjelpen, sa hun.

- Så det for 2 år siden
Bakgrunnen for Aspakers kritikk er en ny rapport fra NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). Rapporten slår fast at det er ingen ting som tyder på at de sosiale ulikhetene i elevenes skoleresultater er blitt mindre etter innføringen av Kunnskapsløftet.

Klikk på bildet for å forstørre.

Kunnskapsløftet ble innført av Høyres daværende kunnskapsminister Kristin Clemet i 2006, og målet var at alle elever i norsk skole skulle utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse.

- Mener du at dere har lykkes med Kunnskapsløftet?

- Jeg mener vi har gjort viktige endringer, men at vi selvfølgelig må fortsette med det. Derfor har vi i denne femårsperioden jobbet mer praktisk og relevant i ungdomsskolen, og vi fortsetter med prosjektet «Ny GIV» og gir ekstra tilbud til de som har de svakeste prestasjonene på ungdomsskolen, sier Halvorsen.

Hun påpeker at det er Kunnskapsdepartementet som har bestilt NOVA-rapporten.

- Dette er viktige påpekninger i forhold til oppsummeringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Men vi så dette for to-tre år siden, at vi måtte sørge for å inkludere flere, sier statsråden.

- Det bekymrer oss
Rapporten viser at flere elever får toppkarakterer, samtidig som flere går ut av ungdomsskolen uten karakterer i alle fag. I tilegg øker karakterforskjellene mellom jenter og gutter.

- De forskjellene forskerne nå peker på, det er jo noe av den bekymringen vi har fått fra skole-Norge underveis, sier Halvorsen til Nettavisen.

Les hele rapporten her

- Det er flere elever som får seksere, og det skal vi bare glede oss over, men det vi bekymrer oss over er at det er mange elever i ungdomsskolen som ikke har karakterer i alle fag. Det er jo det vi er i full gang med å gjøre noe med allerede, påpeker hun.

Hun forteller at de blant annet «har avlyst» Høyres forslag om at alle elever skulle ha to obligatoriske fremmedspråk.

- Vi har også tatt mange grep for å få til en praktisk og relevant undervisning, fordi jeg mener at Kristin Clemets variant av Kunnskapsløftet gjorde skolen for akademisk i sin tilnærming, og det vi trenger er mer praktiske og varierte arbeidsmetoder, sier Halvorsen.

Kunnskapsministeren sier samtidig at det er en utfordring for SV og regjeringen å endre Kunnskapsløftet, slik at de elevene med størst faglige utfordringer inkluderes.

- Viser motsatt resultat
For å få til en mer praktisk skole, startet altså regjeringen opp prosjektet «Ny GIV».

- «Ny GIV» er et eget program for å få til en bedre gjennomføring i videregående opplæring. Det startet for to år siden ved å gi elever i 10. klasse som vi så hadde store kunnskapshull en særlig opplæring i lesing, skriving og regning, sier Halvorsen.

Så langt har 7000 elever fått dette ekstra opplæringstilbudet, og neste år vil omtrent alle norske kommunder være tilknyttet prosjektet.

- I tilegg har vi jo lagt fram, og fått tilslutning fra Stortinget, om en omlegging av ungdomsskolen. Vi begynner med valgfag fra høsten av for å øke motivasjonen, og vi skal gjennomføre et program for å jobbe mer praktisk og variert for alle elever, sier kunnskapsministeren.

Halvorsen påpeker samtidig at resultatene i NOVA-rapporten er motsatt av det som PISA-undersøkelsen viste i 2009.

- Det hører med til bildet at de PISA-restultatene vi hadde fra 2009, viste at vi hadde færre elever som presterer dårlig, men at vi mangler elever med særlig gode resultater. Resultatene viste egentlig en motsatt trend, at vi klarer å heve elevene, sier hun.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.