RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Jeg må betale for min ukjente datters hybel

Foto: Kjetil Mæland (Nettavisen)
Sist oppdatert:
Hans ukjente datter kaller en annen mann pappa. Nå krever hun at den biologiske faren skal sponse videre utdanning.

- Jeg har betalt 13.000 kroner i barnebidrag. I sommer var jeg endelig ferdig med barnebidrag for min eldste datter. For første gang hadde jeg en økonomi som gjorde at jeg kunne begynne å tenke på å reise på ferie. Så kommer dette. Et krav om at jeg skal fortsette å betale barnebidrag etter at hun har fylt 18 år, sier den fortvilede faren til Nettavisen.

- Jeg må betale et sted mellom 6500 og 7000 kroner hvis hun ikke har inntekt selv, og det har hun jo ikke, sier mannen.

Det var mannens mor som tok kontakt med Nettavisen for å belyse sønnens sak etter at Nettavisen den siste tiden har skrevet flere artikler om fastsetting av barnebidrag. Moren er åpenbart redd for at sønnen skal knekke fullstendig sammen som følge av høye barnebidrag til tre barn som han har med to forskjellige mødre.

- Jeg har lenge vurdert å flytte ut av Norge for å kunne få et normalt liv. Man skal ikke gå til grunne selv om man har fått barn og gått fra hverandre, sier mannen.

Nettavisen møter ham hjemme i leiligheten til samboeren der han i dag leier.

Jobbet 175 prosent
- Jeg er helt avhengig av to jobber. Hvis jeg bare jobber 100 prosent så sitter jeg igjen med rundt 15.000 kroner til å dekke alle utgifter - inkludert samværsutgifter for mine to yngste barn. I mange år har jeg jobbet 175 prosent. Jeg havnet på sykehus i fjor etter å ha knekt sammen. De trodde jeg hadde fått hjerteinfarkt men heldigvis var det bare dobbeltsidig lungebetennelse. Nå har min samboer sagt stopp, så i dag jobber jeg bare 125 prosent, sier mannen og legger til.

- Jeg har ikke råd til å bli syk. Da går ikke økonomien rundt. NAV sier at jeg kan jobbe mindre så blir det mindre barnebidrag, men utgiftene går ikke ned selv om jeg jobber mindre og hvem skal betale utgiftene mine i det halve året NAV bruker på å behandle en eventuell søknad om endring?

Nå har altså datteren søkt om forlenget barnebidrag fordi hun har to år igjen på videregående skole. Samtidig kan mannen lese på sosiale medier at hun reiser på byturer rundt i Europa, og planlegger å flytte for seg selv. Hun går på gymnas i en annen by enn den hun bor i.

Familien har en vanlig middelklasse-økonomi, men den største delen av inntekten er registrert på mannen som datteren kaller «pappa», og som hun har tatt etternavnet til. Fordi moren har svært lav inntekt blir barnebidraget ekstra høyt for den biologiske pappaen.

Betaler mye
Mannen har i en vanlig måned med to jobber en brutto lønn på 60.000 kroner i måneden, og betaler totalt 13.200 kroner i barnebidrag. Etter at skatten er betalt sitter han igjen med 25.480 kroner til å betale husleie, lån, mat og andre løpende utgifter. Nå frykter han at situasjonen ikke vil bli bedre på flere år.

Loven sier at NAV kan kreve at mannen betaler opp til 25 prosent av sin brutto lønn i barnebidrag. Mannen betaler cirka 22 prosent, men i realiteten går altså 34 prosent av mannens netto inntekt til barnebidrag. Barneloven slår også fast at barn over 18 år kan få barnebidrag opp til de fyller 25 år hvis de fortsetter eller starter vanlig skolegang.

- Hvorvidt skolegangen skal anses som vanlig må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Videregående skole samt tid som lærling anses som vanlig skolegang. Språkstudier i utlandet samt folkehøyskole er eksempler på skolegang som faller utenfor begrepet vanlig skolegang, opplyser seniorrådgiver Lise Jørenn Grøndahl Berg i NAV til Nettavisen.

Dyrt
- Problemet er at barnebidraget beregnes ut fra bruttoinntekt men trekkes fra nettoinntekt. NAV sier at jeg bare kan jobbe mindre, men jeg kan jo ikke det, sier mannen oppgitt.

Etter at de nye reglene for fastsetting av barnebidrag ble innført i 2003 har mannen betalt svært mye i barnebidrag. Dagens barnebidrag beregnes ut fra sjablonger for hvor mye barna koster totalt sett (du kan se sjablongene her). Deretter deles denne kostnaden på foreldrene etter hvor mye de tjener. I tillegg får den bidragspliktige «rabatt» etter hvor mye samvær han eller hun har med barna. For denne mannens del har han vanlig samvær med sine to yngste barn og ikke noe samvær med sin eldste datter.

Mistet kontakten
- Bruddet med moren til mitt første barn var veldig tøft og moren ønsket ikke at jeg skulle ha kontakt med henne. Siste gang jeg så henne var hun fire år. Da hadde det eskalert til så mye krangling og så mange uenigheter at jeg måtte bryte kontakten for å ikke knekke helt sammen. Jeg har godt gjennom den samme sorgprosessen over tapet av min datter som det foreldre gjør etter å ha mistet et barn. Jeg holdt på å ta livet av meg selv i den perioden. Etter hvert fikk jeg hjelp av psykolog til å stable meg selv på bena, forteller mannen. I dag ønsker han ikke å forsøke å komme i kontakt med datteren på grunn av det høye konfliktnivået med barnemoren.

Før 2003 betalte bidragspliktige en prosentsats av inntekten i barnebidrag. Hovedregelen var at man betalte 11 prosent av bruttoinntekten for ett barn, 18 prosent for to barn, 24 prosent for tre barn og 28 prosent for fire barn. Man fikk da 28 prosent skattefradrag for bidraget.

Med de gamle reglene ville mannen altså ha betalt 10.368 kroner etter skatt. Du kan lese mer om det gamle regelverket her.

Bidragssystemet må endres. NAV må begynne å regne ut barnebidrag av netto inntekt, og ikke brutto. De må så trekke bidraget av netto inntekten. At det i tillegg legges til boutgifter på over 2000 kroner i måneden per barn hører heller ikke hjemme noen steder. På toppen av dette får bidragsmottager pengene skattefritt inn på konto, sier mannen oppgitt

Møter i Stortinget
Etter valget har mannen avtale med Frps Solveig Horne som tidligere har sagt til Nettavisen at man trenger en ny gjennomgang av dagens bidragsregler.

- Etter at Nettavisen begynte å skrive om dette har jeg fått svært mange henvendelser fra fortvilte fedre, men også fra samboere, mødre og fedre som ser at disse bidragspliktige sliter. Det gjør inntrykk når voksne mennesker ringer og gråter i telefonen. Det er utrolig mye frustrasjon knyttet til disse sakene, sier Horne.

Flere har vært fortvilet over krav om barnebidrag fra barn over 18 år.

- Vi fikk henvendelse fra en der datteren hadde jobbet, og funnet ut at hun skulle begynne på videregående utdanning etter at hun hadde fylt 20 år. Bidraget ble satt svært høyt også fordi han ikke hadde samvær med datteren, men hvem har vel samvær med en 20 år gammel kvinne? sier Horne.

Finne feilene
Hun ønsker nå å samle alle tilbakemeldingene for å identifisere noen fellesnevnere som det går at nå rette opp i.

- Jeg skulle ønske alle disse fortvilte menneskene ringte andre partier også. Frp blir beskyldt for å bare snakke fedrenes sak og ikke barnas sak, men vi opplever at disse problemene også går utover barna, sier hun.

- Vi vil nå forsøke å samle alle disse henvendelsene og se om vi kan finne noen fellesnevnere som det går an å rette opp i.

Også Aleneforeldreforeningen ønsker en endring i bidragsreglene.

- Frp vet veldig godt at de fleste som opplever seg urimelig behandlet, er kvinnene eller bidragsmottakerne som opplever at bidragene blir latterlig lave, sa generalsekretær Stig Rusten til Nettavisen.

Les: - Fedre betaler for lite barnebidrag

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere