RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Jeg så at det var noe som lå på bunnen av bassenget

Foto: Bengt Røsth (Østlandets Blad)
Sist oppdatert:
Så kjente jeg igjen badetøyet. Det var jenta mi.

Det skulle være et koselig vennetreff denne varme lørdagen for fjorten dager siden. De er fire par med barn, skulle grille, og barna skulle bade i bassenget i hagen, skriver Østlandets Blad.

Bassenget er ikke stort, men god nok plass for de fem ungene som tøyser og koser seg sammen med pappaene. Så går de voksne opp av bassenget for å forberede grillingen. Tre av mødrene sitter og prater og følger med, rett ved siden av.

Livløs på bunnen
- Vi sitter og skravler, snakker sammen, ser på ungene. Plutselig reiser den ene mammaen seg opp og stuper ut i bassenget. Jeg reiser meg opp. Jeg så at det var noe som lå på bunnen av bassenget. Så kjente jeg igjen badetøyet. Det var jenta mi.

Lin Løvland løper rundt bassenget. Hun er utdannet sykepleier, men nå reagerer hun som en mamma med bare én tanke i hodet: Hun må blåse liv i den lille datteren sin. Og det haster.

Alexandra er livløs. Helt hvit i ansiktet. Blå rundt munnen og øynene. Først legger Lin jenta på magen over armen, og dunker henne i ryggen to ganger. Så legger hun seksåringen ned og starter munn-til-munn, skriver Østlandets Blad.

- Jeg så jo det at det ikke var noen pust. Så får jeg blåst to ganger, men hun er våt, så det er vanskelig å få tak til å blåse. Så holder jeg rundt nesen hennes, og da går det bedre å blåse. Jeg skal til å begynne hjertekompresjon, da en av de andre foreldrene, som er lege, sier: Hun har puls!

Ingen merket noe
Alexandra hoster opp vann. Så trekker hun etter pusten, klager over at hun har vondt i halsen og i magen. Hun begynner å gråte. Det gjør alle de voksne rundt bassenget også. Den gode sommerstemningen blant vennene er borte. Nå står de alvorlig og ser på hverandre og trøster barna. Pappa Gaute har ringt en-en-tre. Den gule ambulansen kommer etter 15 minutter.

Ingen av de andre barna gjorde anskrik da Alexandra sank. Fire andre barn var i bassenget samtidig da hun druknet. Hva skjedde?

Lin tror at Alexandra prøvde å komme seg opp i en av de to gummibåtene som lå i bassenget. Men seksåringen har badet i en halv time, og merker kanskje ikke at hun er blitt sliten. Anstrengelsene kan ha blitt for store, og hun er så sliten at hun ikke klarer å rope etter hjelp. Helt stille synker hun til bunnen. Bassenget er to meter dypt.

Til svømmehallen igjen
Hvor lenge Alexandra var under vann, vet de ikke. Det kan ikke ha vært lenger enn ett minutt. På Ahus viser røntgenbildene at hun har ikke fått vann i lungene. EKG er ok. Men hun blir liggende på sykehuset natten over, sammen med mamma.

Barnelegen på Ahus råder dem til å bade igjen, så fort som mulig, og etter at de er utskrevet søndag, drar de til svømmehallen. Men først en tur på Aker Brygge, der sykehusknekkebrødene blir byttet ut med pølse og pommes frites. De rekker bare tyve minutter i bassenget på Sofiemyrhallen.

Senere på dagen treffes alle vennene og barna igjen, i huset med bassenget. De har alle behov for å snakke sammen. Og for å treffe Alexandra.

- Skjønner Alexandra hva som har skjedd?

- Det er jeg ikke sikker på. Hun sier at hun husker at hun sank. Etter det har hun ikke pratet noe mer om det som skjedde. Men hun fikk jo masse oppmerksomhet etterpå, først ut på restaurant, og hjemme hadde noen hengt en pose med en blomst og en pakke til henne. Da hun la seg sa hun:

Følg med hele tiden!
Alexandra er en erfaren svømmer, og elsker å bade. Allerede som fireåring begynte hun på svømmekurs i regi av Kolbotn Svømmeklubb. Sist mandag fikk hun diplom. Men:

- Det jeg har lært, er at selv om barn er har bassengtrening og kan svømme, så må en voksen sitte og se på hele tiden barna er i vannet. Og en voksen oppi bassenget samtidig. Det er snakk om bare noen sekunders uoppmerksomhet, så kan det som skjedde med oss, skje andre. Man tenker kanskje, at jo flere voksne det er i en slik setting, jo sikrere er det. Men det er kanskje motsatt? spør Lin.

Nå venter sommerferie i Italia. Der har de sammen med venner leid et hus i Toscana. Med svømmebasseng.

Gjett hvor mamma kommer til å være?

- Drukning skjer ofte lydløst
- Man overvurderer sin egen styrke, og plutselig er man veldig sliten i kroppen. Dette gjelder ofte barn som er på vei til å bli svømmedyktige, men ikke har nok styrke til å klare lengre distanser, sier Cecile Bustnes fra Kolbotn Il svømmegruppe.

Hun har hatt Alexandra på svømmekurs.

- Drukning i basseng skjer ofte lydløst. Derfor er det veldig viktig å følge godt med hele tiden. Er man på vei ned, klarer man ikke si ifra, sier hun.

Mats Melbye, fagkoordinator i Norges Livredningsselskap, forklarer at når du har kommet så langt i drukningsprosessen at du har mistet kontrollen, slår den instinktive drukningsreaksjonen inn. Den som drukner legger hodet bakover i forsøk på å holde munnen over vann. Beina henger gjerne rett ned og man forsøker å skyve seg opp med armene.

- Det skumle er at det ikke ser ut som at du drukner. Andre kan være bare en meter unna uten å klare å se at du har problemer. Men i løpet av 20–60 sekunder vil du begynne å synke, sier Melbye.

Flere saker i Østlandets Blad

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere