*Nettavisen* Nyheter.

- Jeg skulle vært død

Åsmund skulle bare møte ekskjæresten sin.

20.01.11 17:05

(SIDE2): Han var påvirket av alkohol da han satte seg bak rattet for å møte ekskjæresten sin.

- Ærlig talt husker jeg ingenting. Selve ulykken trodde jeg var et mareritt, jeg bare venta på at mutter'n skulle klype meg i armen og si at jeg måtte våkne.

Åsmund Omholt Grøtterud er 32 år og arbeidsufør. Han fikk en alvorlig hodeskade etter at han kjørte av veien da han var 20 år og forteller sin historie for å oppfordre andre unge trafikanter til å tenke seg om to ganger. Det kan nemlig gå helt galt.

- Jeg kunne verken gå, spise eller snakke og måtte lære alt på nytt.

- De reddet livet mitt
Den 29. mai 1999 var Åsmund 20 år og var som unge mennesker flest på vorspiel før han skulle ut på byen i Tønsberg.

Her skulle han møte ekskjæresten sin og de to hadde bestemt seg for å prøve på nytt. Åsmund møtte aldri opp.

- Jeg tok bilen selv om jeg hadde drukket litt alkohol. Det skulle jeg ikke ha gjort, sier han.

Åsmund kjørte av veien. Han slo hodet i den høyre takbjelken på bilen og besvimte. Her lå han helt til to sambygdinger fant den blødende unggutten og fikk varslet ambulanse.

- De reddet livet mitt, sier Åsmund.

Først kom det en ambulanse som raskt fant ut at Åsmund måtte til Ullevål sykehud og tilkalte luftambulansen. Han ble fraktet til Oslo og hadde allerede mistet fire liter blod før han kom inn på sykehuset.

Her ble han lagt i medisinsk koma og ble etter hvert flyttet til Kongsberg sykehus, hvor han har sine første minner etter ulykken.

- Jeg husket ingenting da jeg våknet. Jeg trodde det hele var en drøm og håpet mutter'n skulle klype meg i armen og fortelle at jeg bare hadde drømt det hele. Jeg var delvis lam på hele høyre side, kunne verken snakke, bevege meg eller spise selv. Jeg husker at jeg måtte lukte på de som kom på besøk. Slik skilte jeg dem fra hverandre.

Livet siden ulykken har vært alt annet enn et drømmescenario for Åsmund. Han har kjempet og trent hver eneste dag siden ulykken og selv om han er arbeidsufør i dag så har han kommet en lang lang vei.

- Jeg har trent hver dag hele livet mitt, siden jeg var 20 år og har rett og slett ikke hatt noe valg, sier han. Åsmunds hverdag byr på en rekke utfordringer fjernt for de fleste.

- Jeg har fått dårligere balanse, har mistet evnen til og gråte. Mistet mimikk i ansiktet og føler verken stor glede eller sorg.

- Hatet Sunnaas
Men han satte seg aldri ned i rullestolen og ga opp likevel, han kjempet videre selv om dagene har vært tunge.

- Jeg har sett en del stygge skjebner, men jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke skulle gi opp. Jeg husker at jeg hatet å være på Sunnaas. Det var langt hjemmefra og jeg var jo så ung og hadde mer lyst til å være sammen med venner og familie istedenfor å trene på Sunnaas sammen med andre trafikkskadde. I ettertid så ser jeg at det reddet meg. Den oppfølgingen jeg fikk der har hatt alt å si for meg senere, sier han.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at færre ble hardt skadd i 2010, men fortsatt er tallene høye. 673 personer ble hardt skadd på norske veier i 2010 og 210 personer mistet livet. Av de 113 bilførerne som mistet livet i 2010 var hele 96 menn. Av de 286 som ble hardt skadd var 205 menn.

Og det er ungdommer som Åsmund som er i flertall. Hele 49 ungdommer i alderen 16-24 år omkom i trafikken i 2010. Av de omkomne var 36 menn.

- Ekstrem lærepenge
Nå jobber Åsmund fire timer hver dag på en trelast bedrift. Han prøvde ulike jobber på fulltid før han fant ut at han måtte ta ting i sitt eget tempo.

- Jeg klarte det ikke. Nå gjør jeg ting i mitt eget tempo og det fungerer.

Familien har støttet ham siden ulykken og han har også en datter på ti år som holder motet hans oppe.

- Mye av grunnen til at jeg har trent så iherdig er datteren min. Hun har vært mitt lyspunkt og jeg vil gjerne bli så bra som mulig for henne, sier Åsmund. Han hadde samboer i mange år etter ulykken, men bor nå alene. Hadde det ikke vært for familien, hadde jeg aldri vært der jeg er i dag, sier Åsmund.

Men han savner en egen familie i hverdagen.

- Det er vanskelig for meg å finne en ny livsledsager, jeg savner å ha en kvinne jeg kan dele sorger og gleder med i livet.

Egne bekymringer
Vennene han hadde før ulykken støttet ham i lang tid etterpå, men etter hvert falt de fra.

- Det er klart at de har sine egne bekymringer og da trenger de ikke meg i tillegg. De skygga banen etter en stund.

Fortsatt tar Åsmund en dag av gangen og oppfordrer andre unge bak rattet til å tenke seg om to ganger.

- Min lærepenge ble så ekstrem og forandret hele livet mitt. Det er lett å tro at du er verdensmester når du er ung, men det er du ikke.

- Jeg skulle vært død, sier han.

- Ikke flinke til å følge opp
Landsforeningen for trafikkskadde tilbyr informasjon og hjelp til de som har vært utsatt for trafikkulykker. Assisterende generalsekretær Ingeborg Dahl-Hilstad mener vi er flinke til å redde liv i Norge, men at hjelpen den enkelte får senere ikke alltid er like god.

- Hjelpeapparatet etter en ulykke er dessverre uforutsigbart. I Norge er vi gode til å redde liv, men vi er ikke så flinke til å følge opp det livet i etterkant. Man er ikke sikret rehabilitering slik at man blir så godt fungerende som mulig etter en ulykke, og det er slett ikke sikkert man får den informasjonen man trenger fra NAV.

- Rus og fart
Hun mener forebyggende arbeid er ekstremt viktig i forhold til ungdom.

- Tre viktige grunner til at det går så galt som det gjør i noen ulykker er fart, rus og manglende bruk av sikkerhetsbelte. Dette er valg som ungdommer, og andre bilister også, tar før de setter seg i bilen og kjører og veldig enkle trafikksikkerhetstiltak som alle kan gjennomføre. Ungdommer er, selv om de noen ganger ikke blir framstilt sånn, også fornuftige mennesker, og vi tror at man kan nå fram til dem med holdningsskapende arbeid. Blir de minnet på konsekvensene kan de ta et fornuftig valg også.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag