- Jeg var overbevist om at det kom et barn til

Foto: (Foto: Privat)

Johanna Grønneberg Mesa (34) hadde så kraftige etterrier etter fødselen og den tredje dagen «falt alt sammen»

(SIDE2): - De første dagene på sykehuset var surrealistiske. Det var som om vi var på en temaferie og barnet var tema. Det var liksom ikke reelt at vi skulle ta med oss dette lille barnet hjem. Da vi dro fra sykehuset husker jeg at jeg sto i døren en stund og lurte på om de virkelig hadde tenkt å la oss dra. Jeg tenkte at de muligens burde og skulle stoppe oss.

Johanna Grønneberg Mesa syns det var mye som ikke hang helt på greip da hun ble mor for første gang. Hun skulle ønske at andre mødre kunne vært enda litt ærligere.

- Jeg hadde aldri hørt om dag 3 for eksempel. Jeg visste ikke at på dag 3 faller alt sammen. Både kropp og sinn. Etter riene fikk jeg beskjed om at jeg kunne merke litt til, men jeg hadde så vondt at jeg var overbevist om at det kom et barn til. Her skulle jeg ønske noen heller hadde vært dønn ærlige og forklart akkurat hvor forferdelig det er.

I boka «ETTER FØDSELEN - det alle glemte å si» forteller hun i livlige og humoristiske ordelag om den første tiden som mor.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Elin Reitan

Grønneberg Mesa er også kjent fra TV-seriene «Johanna: Prosjekt Baby» og «Johanna: Prosjekt Mamma» på TLC.

- Viktig med god informasjon

Jordmor Siri Von krogh gir råd på nettstedet Altformamma.no og hun mener det er viktig å informere om hva som skjer etter fødselen.

- Etterriene kan være kjempeharde for mange. De blir som regel sterkere for hvert barn, men akupunktur kan virkelig være redningen her. Jeg satte nåler på en fjerdegangsmorsom bare gråt og hadde sterke smerter. Etter bare en liten stund var hun kvitt smertene. Det er også riktig at den tredje dagen er spesiell. Da kommer både tårene og melken. Det blir kalt tredjedagsblues. De fleste er jo ekstatiske etter fødselen og durer av gårde på høyt gir, bruker krefter vi egentlig ikke har – også skjærer det seg. De første dagene etter en fødsel gjennomgår nemlig kroppen en enorm hormonell omveltning. Graviditetsbevarende hormoner blir borte sammen med morkaken og derfor kalles den tredje dagen for en «snudag».

HVA SYNS DU? Bør vi være ærligere om hvordan den første tiden som mor er? DISKUTER UNDER

Lykkelig, men sliten - ispedd litt angst?

For Johanna og de fleste andre nybakte mødre var tiden etterpå en blanding av både lykke, angst og slit.

- Det var så å si ingen søvn for om det ikke skulle ammes så var jo puppene to stappfulle kanoner som måtte tappes på en eller annen måte hver 3. time. I tillegg renner det jo ukontrollerbart fra alle hull, all slags væsker og man skjønner ikke selv hvor trøtt man ser ut.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Det er viktig å tenke på at det er helt normalt å føle at korthuset raser sammen på dag 3. Det er mye lettere å håndtere dette når du vet at det er normalt. Du er ikke gal, det er bare hormoner! Derfor er det viktig at helsepersonell er flinke til å informere alle mødre, ikke bare førstegangsmødre. For vi glemmer fort hvordan det var fra gang til gang også. Hadde vi husket all smerten og ubehaget og kanskje hvor slitne vi var den første tiden hadde det nok ikke blitt født like mange barn, sier Krogh humoristisk.

Det som kanskje overskygger alt er jo at det er så utrolig fantastisk på samme tid. Men selv om det er fantastisk er det ikke alltid at man blir momentant lykkelig selv om man har en baby i armene. Og de fleste rundt en forteller gjerne hvor fantastisk det er.

- Morsinstinktet kom ikke med engang. Jeg trodde jeg både skulle føle meg som en mor og takle morsrollen med en gang. Men sånn er det ikke for alle. Og det blir veldig vanskelig når man ikke vet. Jeg ville også gjerne hørt at det ikke er så gøy i begynnelsen, men at det blir bedre.

- Ikke så interessert i barn


Johanna måtte lære seg det praktiske som for eksempel å skifte bleie. Da kom hennes egen mor til unnsetning.

- Jeg var aldri så interessert i barn før jeg fikk et selv. Derfor kunne jeg ikke skifte en bleie for eksempel. Jeg fikk inntrykk av at dette er noe man bare automatisk lærer seg når man bli mamma, så jeg stolte på dette. Jeg husker første natten. Mamma hadde nettopp vært hos oss på sykehuset og jeg spurte hva i alle dager vi skulle gjøre når hun nå gikk. Hvordan skal jeg skifte bleie?

« - Det er klart du klarer deg selv Johanna, nå har jeg jo vist deg, sa mamma.»

- Jeg trodde på henne og forsøkte alene. Det resulterte i at Vince (mannen, red anm.), Savannah og jeg, som alle lå i samme seng, våknet opp midt på natten og da var Vince dekket av bæsj. Han hadde det oppover halsen og i fjeset til og meg. Så det er ikke sant, det er ikke noe man lærer automatisk når man blir mor. Man må som regel prøve og feile, og hver gang du feiler føler du deg som verdens verste mamma.

Må oppleves


Hvorfor er det slik at vi helst forteller solskinnshistoriene videre? Permisjonen var fin, deilig å kose seg med babyen, det er helt fantastisk å bli mor også videre. Kanskje er vi redd for å klage? Vi bor jo i et land med verdens beste velferdsordning for mor og barn. Det er jo «jobben» vår å passe på barnet, vi har valgt det selv også videre..Kanskje er det også vanskelig å forklare hvordan det er til noen som ikke har opplevd det samme?

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Scanpix

- Det å få et barn er litt som en forelskelse. Det må oppleves for at man skal forstå både hvor fantastisk og hvor slitsomt det er. På godt og vondt. Ikke planlegg noe de første tre månedene. Bli kjent med babyen, ikke stress, det å få en baby er litt som å få en ny venn du skal bli kjent med. De fleste er veldig sårbare i denne tiden. Man må også bli kjent med egne roller som familie, sier jordmoren.

- I ettertid så lurer jeg på hvorfor de som har barn selv ikke sa hvordan det egentlig var. Men når jeg i dag spør dem og legger fram fakta om hvordan jeg hadde det så sier de at de hadde det visst sånn de også- de hadde bare glemt det. Det er vel det som gjør det mulig for oss å få flere barn- det at vi etter hvert glemmer alt det fæle og husker bare det fine.

Og det stemmer at vi glemmer.

- Når du ammer, skiller du ut oxytocin. Dette gjør deg trøtt, sløv og glemsk og forelsket i både baby og kjæreste. Dette hormonet gjør altså at vi glemmer.

Oxytocin, får musklene som omgir melkekjertlene til å trekke seg sammen, slik at melken drives ut av brystet. Bare det å tenke på amming eller å høre barnet gråte kan føre til at hormonet frigis. Selve ammingen gjør også at oxytocin frigis.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.