- Jeg vil bare at folk skal dø

SIKTET: Aaron Ybarra, som er siktet for skoleskytingen i Seattle i forrige uke, snakker med sin advokat Ramona Brandes.

SIKTET: Aaron Ybarra, som er siktet for skoleskytingen i Seattle i forrige uke, snakker med sin advokat Ramona Brandes. Foto: David Ryder (Reuters)

74 skoleskytinger i USA på halvannet år. Her er fellestrekkene for gjerningspersonene.

11.06.14 15:48

I desember 2012 ble USA rammet av en grufull skolemassakre ved Sandy Hook barneskole i Newton, Connecticut. 20 skolebarn og seks lærere ble brutalt skutt og drept i massakren. Det var en tidligere elev som sto bak ugjerningen.

Etter dette varslet amerikanske politikere strengere våpenkontroll, og ville innføre påbud om bakgrunnssjekk for våpenkjøp.

Lovforslaget ble imidlertid stanset i Senatet, antagelig etter press fra den mektige våpenlobbyisten National Rifle Association (NRA). Halvannet år etter den tragiske skolemassakren, hvor barn helt ned i barnehagealder ble drept, er det ingen endring å spore i våpenloven i USA.

To hovedkategorier
I løpet av de siste 18 månedene har det vært 74 skoleskytinger i USA. Senest denne uken var det en mann som ble skutt og drept på et universitet i Oregon. I forrige uke ble én mann drept på et universitet i Seattle.

Norges fremste voldsforsker sier at skoleskytingene kan deles opp i to hovedkategorier.

- De fleste som dør på skoler i USA, dør av individuelle hevnoppgjør. Det skjer stort sett i ressurssvake områder med mye gjenger og kriminalitet, sier forsker ved Politihøgskolen, Ragnhild Bjørnebekk, til Nettavisen.

- Mens skolemassakre ofte omfatter tidligere elever som har en hevnaksjon å føre mot skolen som helhet eller spesielle grupper på skolen. De rammer vanligvis tilfeldig. Skolemassakre foregår ikke i ressurssvake områder, men i middelklasseområder i forstedene utenfor bykjernen. Skolemassakrene har helt andre årsaker, og må forebygges på andre måter enn disse individuelle hevnoppgjørene, sier Bjørnebekk.

«Jeg vil bare at folk skal dø»
En mann (26) er siktet for å ha drept en mann på Seattle Pacific University i Seattle. 26-åringen hadde sluttet å ta medisinene sine da han skulle gjennomføre den planlagte massakren. I forkant av skoleskytingen hadde den siktede skrevet en journal hvor han redegjorde for planene sine.

«Jeg vil bare at folk skal dø, og jeg skal dø sammen med dem,» skrev han i journalen før angrepet mot universitetet.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

MASSAKRE: Columbine-massakren er blitt en av tidenes mest kjente skolemassakre i USA. To elever ved skolen, Eric Harris og Dylan Klebold, skjøt og drepte tolv andre elever og én lærer, mens ytterligere 24 ble skadet. Voldsforsker sier at Columbine-massakren ofte brukes som modell for andre som begår lignende handlinger. Foto: Wikimedia Commons


Etter skolemassakren på Columbine i 1999 ble det igangsatt mye forskning på fenomenet. Forskere har utviklet et mønster og en rekke profiler som kan gjenkjenne elever og studenter, som potensielt utgjør en risiko for å begå slike skolemassakrer.

Tre hovedprofiler
Bjørnebekk sier personene bak såkalte skolemassakre inngår i tre hovedprofiler.

- Den ene er dem som har antisosiale og psykopatiske trekk, samtidig med at de har en storhetstanke om seg selv - at de er narsissistiske. Ofte er det også en ideologi, ofte en dårlig ideologi, som kan legitimere og begrunne handlingen, sier Bjørnbekk.

Voldsforsker ved Politihøgskolen, Ragnhild Bjørnebekk.

- Den andre profilen er dem som har paranoid schizofreni. Den tredje gruppen er dem som har en traumatisert og vanskelig barndom.

- Noen ganger er det flere som er sammen om en skolemassakre, og da er det ofte psykopaten som manipulerer en sårbar person.

- Det er stort sett gutter, noen få ganger jenter, som står bak skolemassakre, og de er hvite og har vanskeligheter med å skaffe seg kjærester. Mens i individuelle hevnoppgjør er det mye mer etniske minoriteter.

- Behov for å bli sett
Videre sier hun at personene ofte kan være mobbere eller mobbeofre, at de sliter med relasjoner til det motsatte kjønn, at de ikke takler avvisninger, at de har en fiendtlig fortolkning av virkeligheten, at de har et problematisk følelsesliv, har negative holdninger overfor kvinner og føler at de ikke blir sett.

- De har et sterkt behov for å bil sett og bli berømte. Hvis de ikke klarer det på andre måter, så bruker de det ekstreme. Det er en av tingene som går igjen.

Flyttet til universiteter
Bjørnebekk sier skolemassakrene rammet først og fremst skoler i ungdomstrinnene på 1990-tallet og fram til 2005. Men etter kartlegging av potensielle skolemassakre, har man klart å avverge stadig flere skolemassakre i ungdomstrinnene. Fenomenet har dermed i stor grad flyttet over til universitetsnivå.

- Det er mye vanskeligere å gjøre sånne identifikasjoner på universitetet enn i ungdomstrinnene, hvor man har klart å stoppe personer som har kommet langt i planleggingsfasen og kommet med lekkasjer om planene sine.

SKOLEMASSAKRE: Adam Lanza (20) skjøt seg selv etter han begikk en skolemassaker ved Sandy Hook barneskole i Newton, Connecticut, hvor han selv har vært elev. 20 skolebarn og seks lærere ble brutalt skutt og drept i massakren. Foto: Wikimedia Commons

Lærer av videospill
Bjørnebekk sier at gjerningspersonene i skolemassakre ofte tilegner seg skyteferdigheter gjennom videospilling.

- De utvikler en koordinasjon som gjør at de får en høy treffsikkerhet. Noen av dem har ikke skutt før, men har hatt en høy treffsikkerhet i skolemassakren. De lærer seg både treffsikkerhet og strategi gjennom videospilling. I skolemassakre skytes det ofte mot hodet, noe det gis høy poengscore for i videospill, og det skytes to ganger for å sikre seg at personen er død.

- Livredde for NRA
President Barack Obama er tydelig skuffet over at han ikke har maktet å innføre strengere våpenkontroll.

- De fleste medlemmene av Kongressen er livredde for NRA, sier Obama i en uttalelse etter den siste skoleskytingen i USA.

- Folkeopinionen er det eneste som kan endre på dette. Om folkeopinionen ikke krever endring i Kongressen, blir det ingen endring, sier presidenten.

Politikere som er motstandere av strengere våpenkontroll, har forsøkt å skifte fokuset over til mental helse, og bort fra våpentilgjengelighet.

De har påpekt at personene bak skolemassakre oftest slitt med mentale problemer.

- Ikke monopol på gale mennesker
Obama nekter imidlertid å legge skylden for skolemassakrene på mental helse.

- USA har ikke monopol på gale mennesker. Det er ikke det eneste landet som har psykoser, sier han.

- Og likevel så dreper vi hverandre i disse masseskytingene i et antall som er eksepsjonelt høyere enn noen andre. Så hva er forskjellen? Forskjellen er at disse personene kan lagre store mengder med ammunisjon i sine hjem, sier Obama.

Bjørnebekk sier at tilgang til våpen er helt sentral når det gjelder skoleskytinger.

- Det som særpreger noen av dem, er at de er veldig fascinert av våpen. Mange av dem har foreldre som er våpenentusiaster, så da har de tilgang på våpen gjennom foreldrene. Andre stjeler våpen hos naboene sine, og noen kjøper og organiserer våpen selv. Dette avhenger av alder. Det er ikke så lett å kjøpe våpen om du er 13-14 år gammel, sier hun.

Kilder: Huffington Post, The Seattle Times

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.