- Jeg vil så gjerne leve

Foto: Helle Nilsen (Mediehuset Nettavisen)

Hvordan er det å leve med kreft i 11 år, slik som Margaritha?

16.06.11 10:26

(SIDE2): Selv om Margaritha Kaasa har uhelbredelig lymfe - og brystkreft så har hun på ingen måte gitt opp å leve livet til det fulle.

- Det er klart jeg blir redd når det dukker opp nye kuler og jeg lever jo med en angst hele tiden. Men heldigvis så gleder jeg meg med det livet jeg lever og jeg har innsett at slik er det blitt. Man kan jo ikke gå rundt å grue seg til alt, sier Margaritha.

Vi treffer den spreke 71-åringen på «Møtested Oslo Øst», et tilbud til kreftrammede som lever med sykdommen og ikke lenger har fokus på full helbredelse. De ukentlige treffene i regi av Kreftforeningen startet opp i januar i år etter at de fikk midler fra ExtraStiftelsen.

Les også: - Det var verst å miste håret

Et pusterom i hverdagen
- Tidligere regnet man den livsforlengende fasen fra 0-12 måneder. mens nå er kreftbehandlingen så effektiv at denne fasen kan vare i mange år, sier prosjektleder i Kreftforeningen, Inger Fossli.

For den faste gjengen som har benyttet seg av tilbudet er det et pusterom i hverdagen og en anledning til sosialt samvær med andre kreftrammede.

- For mange er det slik at de vil snakke om de essensielle spørsmålene, og ta tak i de alvorlige temaene. Det er den ærlige kommunikasjonen som er viktig. Vi har det både trist og gøy - i tillegg til at vi spiser sunn mat, trener qigong og får presentert et tema som er relevant, sier Fossli.

Og den ærlige kommunikasjonen er rådende fra første minutt. Her diskuteres både sykdom, barnebarn og religion i vide former, mens de spiser grønnsakswok med laks til middag. Desserten er hjemmelaget eplekake med is.

- Det er så hyggelig å få treffe likesinnede og akkurat det har mye å si når man lever med denne sykdommen. Her trenger vi ikke forstille oss og ta hensyn. Ofte når vi snakker med familie og venner som bare vil oss vel så beskytter vi dem og de tar hele tiden hensyn til oss. Det er ikke noe morsomt å bli tatt hensyn til hele tiden, selv om de bare vil oss vel, sier Margaritha.

Da hun først oppdaget at det var noe feil med kroppen hennes var hun på ferie i Østerrike. Der fikk hun akupunktur for den vonde ryggen sin, men ble plutselig voldsomt syk.

- Jeg kastet opp og følte meg forferdelig etter akupunkturen. Dagen etter oppsøkte jeg et legesenter hvor jeg tok en rekke prøver. Den østerrikske legen formante at jeg måtte komme meg til lege i Norge så fort jeg kom hjem. Men da jeg kom hjem følte jeg meg fin. Og slik er jo denne sykdommen, den kommer og går og enkelte dager er helt fine.

LES OGSÅ: - Hun var 15 og full av kreft

Planla begravlesen
Det tok noen måneder før Margaritha oppsøkte fastlegen sin i Norge.

- Du har lymfekreft, lød dommen.

- Jeg husker at jeg fikk fortalt at det var 98 prosent sjanse for at jeg hadde kreft. Så måtte jeg komme meg gjennom jul og nyttår før jeg fikk den endelige beskjeden. Det var forferdelig.

Margaritha reiste på et alternativt behandlingssenter i Polen og var borte i tre uker. Hun følte seg så mye bedre, men fikk beskjed av legene da hun kom hjem at selv om hun følte seg bedre så hadde ikke oppholdet hjulpet for kreften.

- Jeg håpet på at oppholdet skulle gjøre meg bra, men det måtte hardere midler til.

Cellegiftbehandling og stråling var neste steg for Margaritha og hun begynte å planlegge sin egen begravelse. For 11 år siden.

- Jeg skrev ferdig testamentet, begynte å rydde unna loft og kjeller. Ga bort klær til Fretex og fortalte venninnen min hvor begravelsen skulle holdes. Jeg hadde sett meg ut et fint lokale på Solvang og sa at dette måtte hun booke.

- Da må du holde deg i live til sommeren, sa min venninne. For det er stengt nå på vinteren.

Margaritha ler og slår ut med armene.

- Og så sitter jeg her enda!

Hun omfavner alle de små gledene livet har å by på og selv om sykdommen gir både gråt og fortvilelse så er det kommet mye ut av livet med kreft også.

- Alt er jo ikke negativt. Jeg trener, maler, synger og er så takknemlig for at jeg får leve så lenge. Det fins så mange gode mennesker som ikke vet hva godt de kan gjøre og jeg legger merke til alle de små tingene på min vei. Når smertene kommer så er det vanskelig og jeg er fortvilet, men jeg vil så gjerne leve! Det nytter ikke å sitte hjemme å deppe, da blir livet kjedelig, sier Margaritha.

«Pippisk» tankemåte
I et rødt murhus på Etterstad i Oslo er den faste gjengen samlet denne tirsdagen. Tema for dagen er «Villa Villekulla» og tankegangen til Astrid Lindgrens mest populære karakter, Pippi Langstrømpe.

Foredragsholder Jorunn Molland er anestesisykepleier og coach. Hun mener alle har godt av å tenke litt som Pippi, kanskje særlig dersom du er syk.

- Det å fokusere på det du klarer istedenfor det du ikke klarer er viktig. Pippi sier for eksempel: «Det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert» Det er en annerledes tankemåte enn de fleste har, men den er nyttig og fin som et redskap når du vil åpne de lukkede dørene du har stengt igjen - helt ubevisst. Kanskje har noen en gang i tiden fortalt deg at det er noe du ikke kan eller klarer. Plutselig er det blitt en sannhet - helt uten å være det, sier Jorunn.

Foto: Helle Nilsen

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.