RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Kall meg ikke forfatter

Knut Haavik mener han er det lille barnet som sitter i veikanten og peker på at kultur-keiseren ikke har klær på. Nå kommer hans første roman.

Den tidligere Se og Hør-redaktøren våknet fredag morgen i Spania til ikke en så god mottakelse i Dagbladet. De anmeldte hans første skjønnlitterære bok, ”Ulven og den røde hane”, og landet på lave karakterer for boka.

Spiss stein
- På sett og vis ble jeg vel kastet litt inn i den debatten som pågår om hvor kjapt man kan lese en bok for så å anmelde den. Dagbladet kan ikke ha hatt mer enn tre-fire timer på seg, mener han.

Det nåværende medlemmet av Norsk kulturråd humrer dog;

- Hadde det vært glitrende kritikker, ville jeg fått mistanke om at jeg hadde skrevet en smal bok for åndseliten. Sier Haavik som hygger seg i rollen ”som den spisse steinen i skoen” i kulturrådet.

– Jeg mener ikke å opphøye meg selv til skjønnlitterær forfatter. Men jeg har sans for gode historier og jeg er en god historieforteller, sier Knut Haavik på telefon fra Spania.

Til forveksling lik
Boken han har skrevet, ”Ulven og den røde hane” kaller han en røverroman. Knut Haaviks hovedperson Carl Olaf Fjeld er stjernereporter, og til forveksling lik forfatterens egen vei til topps. Som Haavik selv begynner han i Sandefjord Blad før han avanserer til VG.

Det trekkes linjer til CIA og KGB. En rekke journalister og redaktører vil nok kjenne seg igjen, og jammen dukker det ikke opp en romanfigur og to også.

Haavik trekker også inn sin egen slektning Gunvor Galtung Haavik. Galtung Haavik er den eneste kvinnen i Norge som dømt for spionasje. Hun døde kort tid etter i fengselet.

I slekt med spiondømt
Da vi snakket med Haavik i forbindelse med biografien ”En ramp i rampelyset”, nevnte han at han gjerne kunne tenke seg å se nærmere på sin slektnings død. ”Ulven og den røde hane” er ikke den boken, men han bruker spionhistorien som et utgangspunkt for Fjelds handlinger.

- Tanken om hvordan døde hun egentlig har jo ulmet i bakhodet. Men dette med at hun skulle være dobbeltagent, har jeg funnet på. Jeg kjente ikke Gunvor Galtung Haavik overhode. Hennes far og min bestefar var brødre, den ene lege i Odda, den andre naturlege i Vikersund, De hatet hverandre og vi hadde lenge ikke kontakt med den greinen, sier Haavik.

Han husker imidlertid godt den dagen han fikk beskjed om at en kvinnelig ansatt i Utenriksdepartementet var tatt for spionasje.

- Da jeg ringte rundt til mine kilder i Overvåkningspolitiet for å få vite navnet, begynte de å fnise. Til slutt var det en som sa; men hun heter jo det samme som deg, erindrer Haavik.

Vil skrive om hundene
Egentlig skulle han skrive en bok om ledelse. Men så ble det røverroman. Hans neste prosjekt er en bok om hundeliv. Haavik har et nært forhold til sine firbeinte kamerater. Siste medlem av familien har snart gullkort på SAS ettersom Haavik og samboeren tilbringer mye av året i Spania.

- Hver dag tar jeg badstu og da er bikkja med. Ja, faktisk har den vunnet kampen om øverste benk i badstuen . Den kan fint komme ut og inn selv, sier Haavik om Norges kanskje eneste badstuhund.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere