*Nettavisen* Nyheter.

- Kan være lurt å skjerme seg

UTØYA: To ungdommer fotografert etter tragedien på Utøya. Foto: Lars Magne Hovtun (Rogalands Avis)

De utsatte fra Utøya kan oppleve at det blir for mange reaksjoner like etterpå.

27.07.11 21:31

(SIDE2): AUF-lederen Eskil Pedersen reagerer på medier som ikke godtar avslag på spørsmål om intervju.

Tirsdag stilte han og statssekretær Raymond Johansen på en pressekonferanse på Youngstorvet i Oslo.

LES MER:Pressen må ta mer hensyn

Angrer
- Jeg har hørt om at flere personer har latt seg overtale til å stille opp og deretter angret. Flere føler seg også misforstått når saken kommer på trykk eller TV. Mediene må være mer forsiktige i denne situasjonen. Hensynet til de berørte må komme først, selv om mediene selvsagt har en viktig jobb å gjøre, sa Pedersen ifølge NTB.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

Spesialist i klinisk psykologi og leder i «Norsk Psykologforening», Anders Skuterud, mener det er viktig at pressen er tilbakeholden i forhold til ungdommene fra Utøya.

- Med tilbakeholden mener jeg ikke at media absolutt ikke kan snakke med dem. Men journalister må ikke presse seg på. Det er også viktig for journalistene å tenke at det er mange som vil ha noe fra ofrene nå, sier Skuterud til Side2.

Sterke reaksjoner
Psykologen mener at det å stille opp i media ikke vil være psykisk skadelig for de utsatte på Utøya og de pårørende i det lange løp.

- Nei, jeg tror ikke det er så farlig. Men det er klart at det å være på TV er sterkere enn å være i en avis. Å være i en avis er sterkere enn på sosiale medier, stort sett. Hvis en har vært på nasjonalt fjernsyn, så gir det noen sterkere reaksjoner fra andre, sier han.

- Det ene er å se seg selv på TV, men det som også skjer er at man får veldig mange tilbakemeldinger. Selv om det er bra at mange ønsker å vise omsorg og medfølelse, så vil noen etter tv-eksponering oppleve at det kan bli for mange reaksjoner like etterpå.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Norsk Psykologforening

Skuterud understreker at journalister må vise respekt for intervjuobjektene, ta seg tid - og gi intervjuobjektene tid til å tenke seg om.

- Når det gjelder ungdommen, så tenker jeg at rådet til dem er at de rett og slett tar seg litt tid til å tenke igjennom hva de vil si. Det er lov å si at «jeg skal bare tenke meg litt om», og de kan også be om tid til å snakke med noen de er fortrolige med før de uttaler seg.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKTVS) forklarer at ungdommer noen ganger opplever at det å snakke med journalister hjelper dem til å føle at de er flinke, hjelpsomme og har kontroll.

En «borgerplikt»
Andre vil mene at det å snakke med journalister er en borgerplikt for å gi nøyaktig informasjon, opplyse offentligheten og hjelpe samfunnet - for eksempel endre politikken på et område eller øke bevisstheten om forebygging.

- Noen kan derimot oppleve medias oppmerksomhet som påtrengende, pinlig eller overveldende. Noen ganger kan det være lurt å skjerme seg selv fra mediaeksponering. Alle kan selv bestemme om de vil snakke med en journalist eller ikke, ifølge NKTVS.

Råd til ungdommer som snakker med journalister om skytingen:
Du må huske på at du har rett til å:
- Velge om du vil snakke med en journalist eller ikke
- Spørre journalisten hvilke spørsmål hun/han vil stille før du samtykker til et intervju.
- Snakke med én journalist og avvise en annen.
- Avbryte intervjuet når som helst.
- Nekte å svare på et spørsmål.
- Si nei til ethvert tema du ikke vil diskutere, uten å måtte oppgi grunn.
- Korrigere en intervjuer hvis hun/han har feil inntrykk av situasjonen.
- Utsette å snakke med en journalist, og si «Beklager, ikke nå, kanskje senere.»
- Bli behandlet med respekt.
- Kreve å ha med deg en forelder, venn eller annen voksen.
- Nekte å bli filmet eller fotografert, selv om du har sagt ja til å bli intervjuet.
- Kreve at reporteren leser notatene sine for deg, for å sikre at du er riktig sitert.

(Utviklet på basis av Newman, E & Franks, R. P. (2006). National Child Traumatic Stress Network av NKVTS)

Mediepress
APs partisekretær Raymond Johansen mener at pressen generelt har gjort en utmerket jobb med å dekke terroraksjonene. Men ofrene og deres familier har fått for stort mediepress, mener han.

- Pårørende og overlevende som ikke er medievante, ringes døgnet rundt av pressen. De er sjokkert over omfanget av henvendelser fra mediene. For mange er det fortsatt for tidlig å fortelle offentlig om hva de har opplevd. Trå varsomt. Kontakt heller oss slik at vi kan videreformidle kontakt med dem som ønske å stå fram, sa Johansen under gårsdagens pressekonferanse.

Instituttleder ved Institutt for journalistikk, Frode Rekve (60), synes norske medier norske taklet dekningen av saken på en god måte - satt i perspektiv av at dette er den vanskeligste saken norsk pressefolk har vært ute for i hans tid.

- Mange ofre og pårørende har selv henvendt selv til medier for å gi sine historier. Jeg har ikke sett at dette har vært avstandsskapenede for medier og pårørende. Jeg tror at norske mediefolk bare er mennesker, og vi ble satt på prøve i denne utrolige vanskelige saken. Rundt om kring har det foregått mange viktige etiske diskusjoner og vanskelige beslutninger. Jeg har ingen følelse av at de som har dekket saken har villet nor vondt. Men det betyr ikke at vi ikke kan gjøre feil, sier Rekve til Side2.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag