- Konjunkturene snur

Finansnæringens Hovedorganisasjon spår at veksten i norsk og internasjonal økonomi er på vei opp igjen. Det anslås høyere inflasjon og lavere arbeidsledighet enn de offentlige prognosene

19.05.08 01:06

- Veksten i norsk økonomi er igjen på vei opp, og ser ut til å få følge av bedre konjunkturer også internasjonalt. I den rentestimulerte oppgangen vi nå står foran vil innenlandsk etterspørsel dominere. Neste utfordring for Norges Bank kan derfor bli å trekke i rentebremsen, og samtidig hindre at kronen blir en jo-jo i valutamarkedet, skriver Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH).



- Utviklingen gjennom sommeren har gitt stadig flere indikasjoner på at konjunkturbunnen i internasjonal økonomi er i ferd med å passeres. Også i Norge er det tegn til bedring, i første rekke som følge av den kraftige pengepolitiske stimulansen som er gitt siden desember i fjor, heter det.



FNH tror bruttonasjonalprodukt for fastland-Norge vil øke med 1,0 prosent i år og 2,75 prosent neste år, før veksten avtar noe igjen i 2005.



Til sammenligning spådde SSB i juni henholdsvis 0,3 og 3,0 prosent. Norges Banks prognoser var samtidig 1,0 prosent i år og 2,0 neste år.



Mens husholdningene er vekstmotoren i Norge, sliter fastlandsbedriftene fortsatt. Nedgangen i investeringene vil fortsette også i år, mens man neste år vil kunne se en utflating, mener FNH.



- Arbeidsledigheten er nå den høyeste på sju år, og på kort sikt ventes en ytterligere forverring. Sterkere vekst i norsk økonomi vil i løpet av 2004 bidra til å snu den negative utviklingen, men det høyere aktivitetsnivået vil samtidig gi sitt bidrag til at lønnsveksten holder seg oppe. Nedgangen i ledigheten anslås derfor å bli moderat gjennom prognoseperioden, heter det.



FNH tror ledigheten faller fra 4,6 prosent i år til 4,4 prosent neste år. Dette er mer optimistisk enn SSB og Norges Bank, som venter henholdsvis 4,7 og 5,0 prosent.



- Utsikter til sterkere vekst i husholdningenes etterspørsel vil sammen med en fortsatt svak utvikling i bedriftenes investeringer representere en vanskelig balansegang for norsk økonomi de neste årene. Enkelt sagt trenger næringslivet en lav rente og stabil valutakurs fremover, mens den samme lave renten øker faren for uønskede bobletendenser i det private forbruket og boligmarkedet, heter det.



Kjerneinflasjonen, hvor energipriser og avgifter er holdt utenom, ventes å øke fra 1,4 prosent i år til 2,2 prosent neste år. Det er etter høyere anslag enn SSB og Norges Bank, som neste år venter henholdsvis 1,7 og 1,75 prosent.



Når det gjelder rente legges det til grunn at pengemarkedsrenten når en bunn på 2,5 prosent i høst, men øker til 4 prosent mot slutten av neste år. Ved utgangen av 2005 anslås pengemarkedsrenten til 5 prosent.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.