Mahmoud Farahmand

- Kreftene som står bak og agiterer til angrep på muslimer og andre minoriteter bør det tas et oppgjør med

Mahmoud Farahmand.

Mahmoud Farahmand. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

På samme måte som vi forventer trygghet og sikkerhet for kristne og andre minoriteter i muslimske land, må vi også sørge for at muslimer i Vesten og Norge opplever trygghet.

All voldsutøvelse rettet mot religiøse grupper og andre minoriteter i vårt samfunn må det slås ned på, og de bakenforliggende holdningene kontres.

Kreftene som står bak og agiterer til angrep på muslimer og andre minoriteter bør det tas et oppgjør med, helt uavhengig om myndighetene definerer dette angrepet som terror eller ei.

Ingen krystallkule

Det som mange også har misforstått er trusselvurderinger som et verktøy, og ingen krystallkule. Trusselvurderinger som utarbeides av diverse statlige aktører er en, mer eller mindre, systematisk gjetning om hva fremtiden muligens kan bringe basert på informasjon fra den nære fortid. Trusselvurderinger er dynamiske og vil endre seg og må tilpasses og oppdateres - men det er altså ingen krystallkule.

Det vi kan med stor sikkerhet si, og det basert på en mengde hendelser, er at disse ytterliggående holdningene spres via nettet med stadig større hastighet.

Disse holdningene og gruppene skaper en egen gravitasjonskraft, likesinnede. Ensomme ulver fra den politiske ytre fløy finner et fellesskap på nettet, hvor de kan vanne og gjødsle sine tanker og ideer.

Det hele er nokså sekt-aktig, men i dette tilfelle finner sekten fellesskapet på nettet.

Narrativet som passer

Diverse mer eller mindre høylytte politikere, og forskere, har vært ute og direkte og indirekte holdt og gjort en innsats for å holde politikere ansvarlig for terrorforsøket.

De er heller ikke beskjedne med å nevne navn. I kommentarfeltene kan man lese at disse handlingene har sitt utspring i retorikken som føres de navngitte politikerne.

Enkelte har til og med valgte å inkludere Trump i sine analyser. Disse uttalelsene beviser en lang rekke forskning som viser at mennesker har en egen evnen til å skape narrativet som passer deres egen konklusjoner.

Altså har vi en evne til å se tilbake på hendelser og finne sammenhenger der det muligens ingen sammenhenger finnes.

Trusselvurderinger som utarbeides av diverse statlige aktører er en, mer eller mindre, systematisk gjetning om hva fremtiden muligens kan bringe basert på informasjon fra den nære fortid

Det er nokså tydelig at man ikke helt klarer å skille mellom ord og handlinger.

Ingen ansvarlige politikere i Norge har oppfordret til voldsbruk mot minoriteter. Det å påstå noe slikt er å slå politisk mynt på denne hendelsen. Noe mange av de samme personene har være svært så kritiske til.

Handlingsplan mot muslimhat

Etter terrorforsøket har flere aktører etterspurt en handlingplan mot muslimhat. Dette til tross for at det foreligger en rekke handlingsplaner som er rettet mot ekstremisme av diverse valører.

De færreste har oversikt over- og innsikt i hva disse handlingsplanene i realiteten bidrar med. Ei heller har man kapasitet til å følge dette opp.

Det mest synlige resultatet av disse handlingsplanene er pengene som gis til diverse ikke-statlige organisasjoner som skal bidra med en viss innsats. Resultatet fra disse organisasjonenes arbeid er også nokså ukjent.

Mer ressurser til kampen mot ekstremisme

I tillegg er det lite sannsynlig at innholdet i en slik handlingsplan vil være til stor hjelp. Sannsynligheten for at det vil generere mer administrasjon enn faktisk innsats er nokså overhengende. Men man skal aldri undervurdere en handlingsplans evne til å generere.

Det vil være mer troverdig om man setter inn reelle ressurser i kampen mot ekstremisme istedenfor å håpe og tro at nok en handlingsplan vil løse disse utfordringene.

Ressursene som skal brukes på å utarbeide nok en handlingsplan, og pengene som skal gis til eventuelle ikke-statlige organisasjoner, kan heller brukes på å styrke allerede eksisterende tiltak.

Det vil mest sannsynlig gi bedre effekt, og større faktisk trygghet for den muslimske minoriteten i Norge.

Vi må heller ikke glemme at mannen som står bak terrorforsøket også er siktet for drapet på en 17 år gammel jente, hans egen stesøster. Hun er det eneste ofret som har blitt fratatt livet i denne saken.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.