*Nettavisen* Nyheter.

- Kvinnene er slaver

Foto: Kudos Family (Kudos Family)

For Sampat Pal er ikke gjengvoldtekter, konebrenning og drap noen nyhet.

17.01.13 07:13

(SIDE2:) - Eier du ikke skam? Hva slags mann er du? Raser Sampat Pal mot en ung mann som nettopp har satt fyr på sin kone. Ingen i landsbyen vil si noe, familien hennes tør ikke å anmelde det.

- Dette slipper dere ikke unna, det er bare å si det som det er, oppfordrer Sampat Pal, mens mennene forteller historien om at hun ulykkeligvis tok fyr mens hun lagde mat, en standard unnskyldning for å brenne koner de ikke vil ha lenger.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

Nederst på rangstigen
Sampat Pal er kvinnen som er leder for Gulabi Gang eller den rosa gjengen, direkte oversatt. Med sine karakteristiske rosa sarier har «gjengen» vokst til 150.000 kvinner over et stort område i nord-India. Et område sterkt befolket av daliter, det vil si de som er nederst på kastestigen og ikke har noen rettigheter i det indiske samfunnet. Og enda lenger ned står kvinnene. Debatten om Marte Krogh er hjemme kjennes ekstrem navlebeskuende for å si det mildt.

Men kvinners rettigheter, eller totalt mangel på verdi, har ikke så mye med kaste å gjøre. ifølge regissør Nistha Jain samlet alle kastene seg i landsbyen om beskjeden at den unge jenta på 15-16 år hadde brent opp på grunn av en ulykke. Og det samme ser vi i dagens mediebilde der de store gjengvoldtektene har fått mye oppmerksomhet.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Paul Weaver

Rundjuler
Gulabi gang jobber for å gi kvinnene en plass i samfunnet. De har vunnet fram flere steder. De er også kjent for å gå inn i hjem til par der mannen mishandler kona og rundjule ham med stokker. På slikt vis har de satt seg i respekt, men mest snakker de fattige landsbybeboeres sak, enten de er menn eller kvinner, overfor et korrupt politivesen og rettsvesen. Fordelen til Sampat Pal og hennes søstre er at de er født og oppvokst med kodene og vet hvordan de skal bruke dem.

«Gulabi Gang» er noe så sjelden som en norsk-indisk samproduksjon, skapt av en indisk kvinnelig filmskaper. Nylig vant den prisen for beste dokumentarfilm under filmfestivalen i Dubai, noe som vakte oppsikt i seg selv.

- Foreldrene gråter når de får en jente, ofte blir hun drept ved fødselen. De får ikke utdanning og de blir giftet bort så fort de er kjønnsmodne til en svigerfamilie som ofte behandler dem svært dårlig. Sampat Pal er en sjelden blomst i et patriarkalsk system der en kvinnes stemme ikke er til stede. Men slik ville hun ikke ha det.

Ikke lenger en slave
- Helt fra barndommen opplevde jeg forskjellsbehandling. I motsetning til mine brødre fikk jeg ikke gå på skole. Jeg begynte tidlig å tenke at dette ikke var rettferdig, så jeg studerte uten at familien min visste det, forteller Sampat Pal til Side2. Sampat var barnebrud, og opplevde ikke bedre kår da hun ble giftet bort.

- Da jeg kom til svigerfamilien, ble jeg satt til å lage mat for alle sammen. De spiste først og så fikk jeg spise restene. En dag spiste jeg før de andre. Da spurte min svigermor hva jeg drev med. Jeg svarte at jeg hadde opplevd å være slave i mitt eget hjem, og jeg ikke aktet å være undertrykt i mitt nye. Da kastet de meg ut, men mannen min fulgte med meg, forteller hun til Side2.

Hun har selv opplevd mishandling. og hadde en tid en pris på sitt hode. I sju år levde hun og familien i ekstrem fattigdom, de solgte te fra markedsboder. Men Sampat ga seg ikke med å kjempe for seg selv og sine medsøstre, og i 2006 stiftet hun altså den rosa gjengen som en følge av mange års arbeid. Fembarnsmoren sier støtten fra svigerfamilien har kommet etter hvert som de har sett hvilket resultat hun har fått av sitt arbeid. I dag er hun en maktfaktor.

- Når du setter deg et mål, må du aldri miste det av syne, sier hun.

Må forstå kodene
Den siste tiden har de rystende gjengvoldtektene fått stor vestlig oppmerksomhet.

- Den siste tiden har verden sett demonstrasjoner i India. I virkeligheten er dette bare en liten del, sier filmskaper Nistha Jain. Som urban feminist og filmskaper er hennes hverdag og hennes oppvekst lysår fra Sampat Pals. Det var tiing i filmen som sjokkerte henne som filmskaper like mye som det sjokkerer publikum. Men hun tror likevel at hun hadde en stor fordel av å være indisk og snakke språket.

- Det indiske samfunnet er veldig intrikat, selv for meg. Du må forstå hvor komplekst det er før du skjønner å sette pris på hvor vanskelig det faktisk er å få til endringer. Jeg ville vise alle de lagene i min film, sier Nishta Jain.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Kudos Family

Filmen åpner, tidsaktuelt nok, med at Sampat Pal forteller om en ung kvinne som ble bortført av flere menn og massevoldtatt i hjemmet til et regjeringsmedlem.

- Det som trengs er en forandring i hvordan folk tenker, og det er ikke bare menn, det er kvinner også som har dette synet. Frykt som en pådrivende faktor for at dette tankesettet består, er ett av temaene, sier Jain.

Sampat Pal sier at det største Gulabi Gang har klart er å få kvinner ut av sine hjem og ut på gaten for å protestere, ikke bare for seg selv, men på vegne av sine medsøstre.

Hun har selv gått en lang vei fra ekstrem fattigdom til å bli et respektert medlem av samfunnet. Hennes sønner og døtre er stolte av henne, sier hun med et smil. Sønnen er valgt til den lokale regjeringen i et landsbyområde, men det er kanskje ingen tvil hvem som oppfattes som sjefen.

- De kaller meg statsministeren, ler hun.

HTML EMBED

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.