*Nettavisen* Nyheter.

- Lærere må slutte med «jukseros»

Foto: TVNorge

- I dag faller de flinke og de svake utenfor, sier professor som deltar i serien «Blanke Ark».

11.09.09 14:50

I TV-serien «Blanke ark» på TVNorge følger vi åtte elever som ikke takler den norske skolehverdagen. Ved å fokusere på hvordan hver elev lærer best, mer lysbetont læring og tett oppfølging, klarer man å hjelpe elevene på rett spor.

Les mer om serien: Ny sjanse for sjarmerende elever

Professor Kjell Skogen ved Universitetet i Oslo, som deltar som fagperson i TV-serien, mener den norske skolen har et problem. Dette fordi mange elever faller utenfor og ikke lærer det de bør.

- Den norske skolen har et stort problem. Vi er i ferd med å tolke enhetsskolen slik at den blir alt for snever. I praksis er det i disfavør å være for flink, og det er i disfavør å ha en for lav læringskapasitet, sier Skogen til Nettavisen.

Les også: I dag styrer Trine Nettavisen

- Skolens plikt
Han mener skolen må ta mer hensyn til den enkelte elevs behov.

- Skolene har en plikt til å legge til rette for en tilrettelagt opplæring for alle. Gjør de ikke det, så bryter de loven, sier Skogen bestemt.

Skogen hevder dårlig økonomi går utover de svakeste barna.

- Hovedgrunnen til at mange elever faller utenfor er selvfølgelig at man ikke er villig til å betale det dette koster. Det er ressurskrevende, og i praksis er man ikke villig til å betale, sier han.

- Man bør innrømme det
Professoren sier det kan være gode grunner til å si at Norge ikke har råd til å hjelpe disse elevene.

- Men da får de si det! I skolen tør man ikke si at man ikke har råd til dette. Jeg håper derfor at denne serien kan synliggjøre det at enten så får de ta bort praten om inkludering, ellers så får de satse på ressurser som økonomi og fagkompetanse, sier Skogen.

- Satse på sterke sider
Han påpeker at de ikke har gjort noe revolusjonerende i TV-serien.

- Vi har ikke gjort noe revolusjonerende metodisk. Prinsipielt bygger vi egentlig på relativt anerkjente pedagogiske prinsipper, og så stjeler vi litt fra ledertenkning og idrettspsykologi. Men i dette bildet så er hovedpoenget vårt at vi satser knallhardt på å finne sterke og svake sider hos den enkelte elev, og så sette inn hjelpen ved å bruke de områdene der eleven er sterke til å lære det som er skolens krav, forteller Skogen.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Vi prøver å individualisere, noe jeg beskylder skolen for å være alt for redd for, fortsetter professoren.

Han sier det også er et problem at det argumenteres med at vi har en inkluderende skole, og at vi ikke skal synliggjøre at vi har elever med problemer.

- Må bli mer lystbetont
Skogen vektlegger videre viktigheten av å gi tilbakemelding til elevene.

- Tilbakemelding på prestasjon er veldig viktig, og ros virker bedre enn ris. Det er mer effektivt å rose det som er bra enn å klage på det som er dårlig. Dette er det veldig mange som har skjønt, men de tror at det bare er å rose vilt, og det blir jo feil. Det er viktig å rose det som elevene virkelig presterer på, sier han.

Han mener «jukseros» fort blir gjennomskuet av elevene.

- Mange lærere ser også ut til å være litt redd for at læringen ikke skal være alvorlig nok, sier Skogen, som også mener det blir feil å bryte opp alvoret bare med lek.

- Å leke for å leke, det trenger vi ikke skolen for, men skolen må gjøre skolearbeidet mest mulig lystbetont. Det betyr ikke at man skal konkurrere med entertaineren om å være morsom. Men lærerne må forsøke å gjøre undervisningen morsom, og aller helst gjøre læring til noe morsomt for elevene, sier Skogen.

Han sier de også har fått bekreftet sin antagelse om at det er viktig at lærerne ikke bare tester elevene, men at de også snakker med dem for å gi tilbakemelding om testene for å se at de skjønner ting på deres prinsipper.

- Skolen er for teoretisk
I serien sier en av ungene at han synes skolen er alt for teoretisk.

Det er professoren enig i.

- Det eleven sier er en ganske treffende betegnelse. Det vil si at skolen har fjernet seg fra det konkrete, praktisk forstående, og den er blitt abstrakt og fjern, hevder Skogen.

I serien samles elevene i tre langhelger for å lære nye metoder.

- Vi skolerte dem i å være elever. Vi lærte dem selv å kjenne, og lærte dem til å lære. Vi støttet også opp i forhold til deres foreldre hjemme og lærerne på skolen, sier professoren.

Han mener PP-tjenesten kanskje kunne ta en del av ansvaret for læreproblemene.

- For eksempel burde PP-tjenesten overta rollen til TVNorge til å drive skolering av lærere, og eventuelt arrangere akuttkurs for elever som har falt utenfor, foreslår Skogen.

- Vanlige elever
De åtte barna i serien gjør det dårlig på skolen, men de har ingen diagnoser av noen slag.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Det som denne serien indikerer, er at den norske skolen ikke en gang klarer å utnytte læringskapasitet hos vanlige elever. De åtte er strengt tatt relativt vanlige elever der den norske skolen ikke har klart å fylle hullene. De har av en eller annen grunn sakket akterut. Når den norske skolen ikke klarer å gjøre dette med vanlige elever, da stiller jeg spørsmål om hva da med de som virkelig har lærevansker, sier Skogen.

Han mener politikerne nå må handle.

- Politikerne snakker om inkludering, men de er ikke villige til å gjøre noe med det. Det de gjør er å usynliggjøre problemet. Men det må action til, sier han videre.

Han svarer på kritikken om at det kanskje ikke er helt bra å bruke barn med skoleproblemer i et TV-program.

- Noen sier at dette ikke er noe en kommersiell TV-kanal skal løse, og det er selvsagt riktig. Slike forsøk burde den statlige skolen gjøre. Hvis man virkelig vil ha en skole for alle så koster det penger. Det krever også en faglig kompetanse og det forutsetter juridiske rettigheter, sier han.

Flinke barn
Professoren påpeker til slutt at veldig flinke elever heller ikke får nok hjelp på skolen.

- Det er også farlig å være for intelligent i den norske skolen. Da får du heller ikke tilpasset opplæring. Det er tendenser til at man mener at det er umoralsk å gi spesialundervisning til spesielt flinke elever, sier Skogen.

- Denne virker!
Prosjektleder Kjersti Idem i TVNorge sier hun er glad kanalen kan sette et omdiskutert politisk tema på dagsorden.

- Hvor godt kan dere dokumentere «hokus pokus-virkningen» av modellen dere viser i serien?

- Det finnes helt sikkert mange gode måter å tilpasse undervisning individuelt, og i Blanke ark har vi utarbeidet en metode som har vist seg å fungere veldig godt. Det ligger også mye hardt arbeid bak elevenes resultater, sier Idem til Nettavisen.

- En ting vi er helt sikre på etter å ha laget denne serien er i hvert fall at samme type undervisning ikke passer for alle. Blanke arks faglige team bruker metoder som er utarbeidet etter god gammeldags pedagogikk. I tillegg brukes innfallsvinkler som læringsstiler (Dunn & Dunn) og mange intelligenser (Howard Gardner), forteller hun.

- Elevene er helter
- Hvilket ansvar har dere for barna, i den grad de blir kjendiser på en negativ måte?

- Disse elevene viser hvor vanvittig sterke de er ved å ta tak i utfordringene sine. Og med stå-på-viljen alle viser i serien, i tillegg til resultatene de oppnår, er det vanskelig å se for seg at noen av dem skal få negativ omtale. De fremstår mer som helter enn noe annet.

- Men vi tar selvfølgelig vårt ansvar overfor dem på alvor, og følger dem tett opp både før, under og etter serien har gått på lufta, sier hun.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.