*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

- Legen anbefalte sterkt abort

Birgitte Bergerud Larssen skriver hun ble rådet av legen til å ta abort. - I etterpåklokskapens ånd skulle jeg ønske jeg var i vater nok til å si henne imot.

Birgitte Bergerud Larssen skriver hun ble rådet av legen til å ta abort. - I etterpåklokskapens ånd skulle jeg ønske jeg var i vater nok til å si henne imot. Foto: Privat

«Det ser dessverre ut som om det går mot en abort, eller trisomi 13 eller 18. Men jeg frykter nok mest Downs syndrom.»

Av: Birgitte Bergerud Larssen

Innlegget ble opprinnelig publisert på Facebook.

Dette var ordene legen sa til oss etter en uutholdelig lang ultralyd der både det ene og det andre ikke var som det skulle være.

I etterpåklokskapens ånd, skulle jeg ønske jeg var i vater nok til å si henne i mot, og til å si at det var ikke noe jeg frykter, og at hun påla meg fordommer jeg ikke ønsket å ha. Så i vater var jeg ikke. Ikke i det hele tatt.

Vi hadde nettopp fått beskjed om at det lille livet mest sannsynlig kom til å ta opp hele vårt liv, hvis det i det hele tatt ble et liv. Og det legen sier ved å ramse opp død og sykdommer som er uforenelig med liv, og deretter si at hun mest av alt frykter Downs syndrom, er som å si at å få et barn med Downs syndrom er verre enn å ikke få dette barnet i det hele tatt. Så hun anbefalte sterkt abort.

Dette sa hun til oss flere ganger, så det til slutt føltes ubehagelig å igjen si; «vi kommer nok ikke til å ta abort». Hun avslutta ordvekslinga da med å si «dere skal få tenke på det». Deretter gav hun oss en liste på statistikken for å få de ulike trisomiene, og vi fikk beskjed om å gå hjem og Google Trisomi 13, 18, og 21 (Downs syndrom). Mer informasjon fikk vi ikke.

Les også: Det er fare for at barna som er «sårbare» blir stakkarsliggjort, når de egentlig er råsterke krigere

- Trist og sint

Jeg er i vater nå. Såpass mye i vater at jeg blir både trist og sint når jeg tenker på akkurat denne uttalelsen.

Såpass mye i vater at jeg rett og slett ikke klarer å la vær og dele vår historie i disse dager. For akkurat i disse dager regner Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet FrP og SV - Sosialistisk Venstreparti med å få flertall i stortinget om at blant annet alle gravide skal få tilbud om fosterdiagnostikk - og på sikt, NIPT-test til alle. Dette er et godt alternativ til fostervannsprøve (som medfører risiko), men det vil også gi mulighet for flere til å finne ut av kromosomavvik, og mulighetene for å abortere bort for eksempel barn med Downs syndrom.

Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle bli så engasjert i en slik sak. Stort sett har jeg latt humla suse, happy go lucky, men fordi de som har vedtatt dette mener at de foreldrene som får beskjed om at barnet muligens har Downs syndrom, vil få god oppfølging av leger, nok informasjon til å ta gode valg og bli fulgt tett opp, klarer jeg ikke å la vær å si noe.

For jeg vet så altfor godt at dette ikke er tilfellet. Jeg vet at sjansen for at du får dårlig eller ingen informasjon absolutt er til stede. Jeg vet at sjansen for å føle deg som en byrde for samfunnet om du ikke ønsker abort, er gnagende stor. Og jeg vet at hvis jeg ikke hadde vært så bevisst, eller hatt en så sterk mann og familie rundt meg, så hadde valget om å ikke få et barn med Downs syndrom vært mye lettere enn å velge å få det. Jeg tror dessverre ikke at jeg er et unikt tilfelle.

Les også: Norge har brukt 133 millioner kroner på klinikk hvor barn behandles for Downs: – Spinnvilt

- Kun en glede

For meg har det å få barn med Downs syndrom til nå kun vært en glede. Jeg vet at det ikke gjelder alle. Jeg vet at det er mange som må venne seg til tanken, kjempe mot systemer og for tilrettelegging for barnet sitt.

Tenk om ressursene man nå skal bruke på testing i stedet kunne blitt brukt på å gi mennesker med Downs syndrom (og mennesker med behov generelt) et enklere liv. Flere arbeidsplasser, flere idrettslag, flere ressurser i skole og barnehage. Da tror jeg de som synes det har vært strevsomt å få barn med behov, ville fått det mye, mye enklere.

Så, Ap, FrP og SV. Ikke ta lett på det dere gjør nå. Snakk med ekspertene (aka foreldrene til barn med ekstra behov), få inn noen systemer som forsikrer at foreldre som oss får god informasjon, et besøkshjem, og gode muligheter til å ta et riktig valg for seg og sin familie. Som ikke er basert på frykt og gamle fordommer (som florerer).

Mennesker med Downs syndrom lever fullverdige liv. Jeg kjenner flere av de, og jeg har ei lita ei selv på fire måneder som i aller høyeste grad har sin rett til å leve! Og jeg ville aldri, aldri, aldri vært foruten. Aldri.

Les også: Kjære politikere: Lønnstilskudd kan redde tusenvis av norske arbeidsplasser

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag