RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
MANGLER RUTINER: Hjertestartergründer Lars Håkon Blostrupmoen mener myndighetene mangler rutiner for å ta seg av sivile personer som kommer ut for dramatiske situasjoner.
MANGLER RUTINER: Hjertestartergründer Lars Håkon Blostrupmoen mener myndighetene mangler rutiner for å ta seg av sivile personer som kommer ut for dramatiske situasjoner. Foto: Kay Stenshjemmet (Romerikes Blad)

- Lukk øynene og gå forbi

Sist oppdatert:
Hjertestartergründer Lars Håkon Blostrupmoen mener privatpersoner som bidrar for å redde liv ved akutthendelser får så dårlig oppfølging at han ber folk la være å hjelpe.

(Rb.no )– Du risikerer å bli stående igjen som den store taperen i etterkant dersom du prøver å redde livet til noen. Du overlates til deg selv. Ingen takker deg og ingen spør om du har behov for hjelp. Rutiner for oppfølging eksisterer ikke, sier Lars Håkon Blostrupmoen (39) til Romerikes Blad.

– Ingen ettervern
Eidsvollingen som lever av å selge hjertestartere mener at privatpersoner som tilfeldig havner i situasjoner der noen blir skadet, akutt syke eller mister livet, og gjør en innsats for å redde liv, får så dårlig oppfølging at han nå går ut med følgende brannfakkel:

– Så lenge det ikke finnes ettervern for dem som gjør en innsats for å redde liv, er min oppfordring at hvis du kommer ut for en ulykke eller oppdager en livløs person på gata bør du lukke øynene og kjøre eller gå forbi, sier han.

– Står igjen helt alene
Blostrupmoen forteller at han gjennom jobben i hjertestarterbedriften stadig får tilbakemeldinger fra personer som sliter etter å ha bidratt i dramatiske hendelser.

Han har også selv, på fritiden, opplevd å måtte hjelpe en bilfører som ble akutt syk langs veien.

– De færreste av oss er trent eller forberedt på å finne noen livløse på gata eller å komme midt opp i en trafikkulykke. Men det skjer med noen i Norge hver eneste dag, påpeker han og kommer med følgende eksempel:

– Tenk deg at du er førstemann til et ulykkessted. Du åpner døra på bilen, og der sitter det en død person. Vedkommendes hode ruller ut. En annen person trenger kanskje førstehjelp og du starter med det. Hva skjer videre? Jo, politiet kommer og sikrer ulykkesstedet mens ambulansen tar med seg skadde og døde. Etterpå står du igjen der. Helt alene.

– Hva skal du gjøre? Ingen fra helsevesenet vil rutinemessig kontakte deg for å høre hvordan det går. Og om du vet navnet på den skadde, har du ingen rett til å få vite hvordan det går med personen du har utført førstehjelp på, sier Blostrupmoen.

Etterlyser retningslinjer
Hendelsen Blostrupmoen selv kom utfor på fritiden nylig har preget den erfarne livredderen.

– Man blir stående igjen og lure på hva som har skjedd. Fordi jeg tilfeldigvis vet hvem personen var, har jeg fått vite at det gikk bra. Men jeg har likevel vært deprimert og har hatt lyst til å legge ned firmaet. Så «gikk det en liten faen i meg». Jeg visste at dette gjelder mange andre og tenkte at jeg må hjelpe folk som kommer i samme situasjon, forteller han.

– Ved å be folk gå forbi, oppfordrer du ikke da til lovbrudd og gjør ting vondt verre?

– Det kan du si. Men hvis det er fare for ens eget liv så skal man ikke gripe inn i en situasjon. Man risikerer å få ødelagt sitt eget liv, og i verste fall miste det, som følge av det man kan oppleve og den manglende oppfølgingen etterpå, sier Blostrupmoen.

– Må kontaktes automatisk
Hjertestartergründeren mener det må utarbeides nasjonale retningslinjer for slik oppfølging.

– Politikerne våre må på banen og sørge for systemer rundt dette. Det bør være en dedikert person fra en offentlig instans, kanskje politiet, som på åstedet registrerer alle som er til stede ved ulykker eller hendelser der noen må utføre førstehjelp, sier han.

– Men politiet noterer vel navn på vitner ved ulykker?

– Ja, men det er for etterforskningen. Ikke for å sjekke hvordan det går med folk i ettertid. Menigmann som opplever dramatiske hendelser må få et bedre tilbud. Det må være automatikk i at alle som er til stede blir kontaktet i etterkant, med tilbud om hjelp.

– Trenger bekreftelse
Blostrupmoen mener man som et minimum bør få vite om personen man har forsøkt å hjelpe overlever eller ikke.

– Hvis personen har omkommet, bør man få vite at «personen du forsøkte å redde gikk dessverre bort, men du gjorde en god innsats» eller motsatt; «personen overlevde, takk for innsatsen». En bekreftelse er nok, sier han.

Blostrupmoen mener det ikke holder at de som trenger hjelp bes om å kontakte fastlegen sin.

– Da får man kanskje sykmelding i to uker, mens det man har behov for er å snakke om det som har skjedd. Poenget er at de som virkelig har et problem, de ringer ikke og ber om hjelp. Mange sliter med vonde tanker i lang tid: Kunne de gjort mer? I verste fall går folk på loftet og løser problemet på egen hånd, sier Lars Håkon Blostrupmoen og legger til:

– Når du har vært vitne til noe eller vært med på noe dramatisk så må du faktisk bli tilbudt den hjelpen som trengs. Men hvis ingen veit hvem du er, så blir du heller ikke tilbudt noen ting.

Denne saken er levert av Romerikes blad. Les flere saker på rb.no

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere