*Nettavisen* Nyheter.

- Må være så ærlig å si at vi ikke fulgte noen plan

Foto: (Marit Orø, ringblad.no)

22. juli ble mannskapene i Nordre Buskerud politidistrikt satt på den ultimate prøve. Nå snakker politifolkene ut om hvordan de opplevde å være på jobb da terroren rammet Norge.

21.09.11 12:07

Det er til bladet Politiforum at mange politifolk fra distriktet nå har valgt å fortelle sine historier fra marerittdagen 22. juli. Mange forteller at mye gikk på autopilot da det utenkelige scenarioet utspilte seg på Utøya.

Autopilot

- Jeg tror det går veldig på autopilot. Vi har ikke tid til noe annet. I ettertid blir jeg spurt om hvilke planer vi fulgte, men jeg må være så ærlig å si at vi ikke fulgte noen plan. Det er ingen i politiet som har planer for noe så ekstremt, sier Kaare Tiller. Han var hjemme da han ble varslet om hendelsen på Utøya, men kjører raskt til Hønefoss politistasjon. Der hjelper han til med å ta imot nødanrop på operasjonssentralen. Da han kom til stasjonen var han også fungerende stabssjef fram til stabssjef Magne Rustad kommer på jobb.

- Min jobb er da å tenke stab, men jeg må være såpass ærlig å si at i den settingen, med alt som skjer, så har vi ingen mulighet til å sette stab helt i startfasen. Alternativene er å trekke seg tilbake for å forberede stabsarbeid eller trå til. Jeg velger å bli sittende som operasjonsleder, forteller Tiller.

- Vanskelig å tolke innholdet

En annen som satt på stasjonen og tok imot nødanrop fra livredde ungdommer var operasjonsleder Lill Heidi Tinholt. Hun var alene på operasjonssentralen da den første meldingen om skyting på Utøya kom inn klokken 17.26.

- Den første telefonen jeg får der jeg blir gjort kjent med hva som skjer på Utøya, er gjennom en telefon som settes over fra AMK. For å være ærlig, synes jeg det er veldig vanskelig å tolke innholdet. Jeg sitter og hører på en samtale mellom en operatør og en ungdom som er kjemperedd. Ungdommen snakker om skyting, sier Tinholt til Politiforum

Så kommer flere samtaler inn, og pågangen på telefonen blir kjapt merkbart større enn normalt.

- I den neste samtalen får jeg et større bilde. Det er snakk om en mann i politiuniform med automatvåpen, som går rundt og skyter på Utøya, forteller operasjonslederen.

Tilholt begynner så å kalle inn folk som kan bistå. Deretter fortsetter hun å ta imot samtaler fra redde ungdommer og pårørende. Hun er enig i at mye gikk på autopilot i startfasen.

- Jeg tror kanskje aldri vi får full oversikt over hva som skjedde den første timen, sier hun.

- Tøft å holde fokus

Hun beskriver situasjonen på operasjonssentralen som svært utfordrende, og det er tøft å holde fokus. Men til tross for de forferdelige meldingene hun får på telefon, opplever hun at politiarbeidet går bra.

- Jeg opplever at alle gjør et meget godt stykke politiarbeid for å løse situasjonen vi er oppi. Rolige, tydelige beskjeder blir gitt fra første patrulje og gjennom den første timen, understreker operasjonslederen.

Mulighet for trafikkork

En av dem som hjelper Tinholt på operasjonssentralen er Håkon Hval. Han er også båtfører i Nordre Buskerud politidistrikt, og skjønner fort at det vil bli behov for politibåten. Båten står på en henger bak politihuset, og Hval og en kollega gjør båten klar og setter kursen mot Utøya. På veien diskuterer politifolkene hvor de skal sette ut båten.

- Jeg er kjent i fjorden fra før, og på jobb bruker vi noen faste utsettingsplasser som vi vet fungerer. Vi velger å bruke den vi bruker mest, som ligger i Steinsfjorden, sier politibetjenten.

Betjentene vurderer også muligheten for trafikkork i fredagsrushet opp mot kjøretid på vannet.

- Vi bruker veldig kort tid på vann i forhold til på land, så vurderingen vår er å få båten på vannet så snart som mulig. Vi har heller aldri satt ut båt i Utvika, og vet ikke hvordan det er der, understreker Hval.

Hval kommer seg i båten, og møter Delta-troppen på Storøya. Han og ytterligere to personer fra Nordre Buskerud politidistrikt setter seg i båten, sammen med åtte personer fra Beredskapstroppen. Båten er tung, men skal tåle mye.

- Den tåler ti personer, så dette skal ikke være noe problem, sier båtfører Hval.

Men det blir problemer. Men bare noen få hundre meter får politibåten motortrøbbel og stopper, til Hvals store fortvilelse.

- Jeg opplever total hjelpeløshet, maktesløshet og frustrasjon over at i utgangspunktet enkle ting som fungerer ellers, på akkurat dette tidspunktet skal streike.

Heldigvis har mannskapene i Utvika sendt på sivile båter mot politibåten, og mannskapene i båten fordeler seg i de to sivile båten og fortsetter mot Utøya. Hval blir igjen i politibåten.

Padler inn til land

- I hodet mitt har jeg jo forberedt meg på å være med på å aksjonere. I stedet padler kapteinen på en av de sivile båtene meg inn til land. De to sivile båtene kjører videre, mens jeg forsøker å få start på politibåten. Men når dette skjer, er det jo en bedre løsning. Vi fordeler mannskapene i to båter, kjører i ordentlig planefart og holder god hastighet. Alt i alt er det en god løsning, sier båtføreren.

Hval får ikke start på politibåten igjen, men får tak i en annen båt, og er den første som ankommer Utøya etter at Beredskapstroppen har tatt seg i land. Etter hvert begynner han å redde i land ungdommer fra øya, men han innrømmer at det i starten var vanskelig å skjønne hva som skjedde.

- Vi vet at det er en eller flere som skyter, men ikke antall døde eller skadde. Når jeg kommer utover der, og ser hvordan det ser ut, har hodet mitt vanskelig for å ta det innover seg. Jeg tenker at noen må si «bryt» snart, «øvelse over», erindrer han.

Så legger han til:

- Men det er ingen øvelse.

Les flere saker fra Ringblad.no her.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.