*Nettavisen* Nyheter.

- Mamma døde med inkassovarselet i hånda

Foto: Kjetil Mæland (Nettavisen)

Carina Wold har levd med gjeldshelvete i sju år. Nå vil hun hjelpe andre.

16.06.11 11:58

- Mamma var en veldig forsiktig og redelig dame, og hadde alltid vært ordentlig med økonomien. Hun kausjonerte for et lån som gikk helt galt. Da raknet det for henne. Til slutt døde hun med inkassovarselet i hånda, sier Carina Wold til Nettavisen.

Den middelaldrende kvinnen har sett gjeldstyngden ødelegge mange før hun selv fikk problem for sju år siden. En av dem som slet med gjeld, var moren.

- Til slutt mistet min mor jobben og flyktet til Sverige, men de fulgte etter henne. Hun betalte på lånet helt til det siste. Jeg forsto jo ikke hvor dypt i det hun satt for slikt skulle jo ikke snakkes om. Det er jo typisk. Folk vil ikke snakke om det. Derfor har jeg munndiare om det. Jeg tror ikke noe på å tie det ihjel, men det er jo det folk gjør. Jeg er sikker på at det er mange rundt deg som sliter med akkurat det samme uten at du vet det. Sånn er det også her ute i Asker. Her lever folk høyt på strå, men når det først smeller så smeller det skikkelig. Dette problemet er over alt, sier Wold.

Sliter du med gjeldsproblemer og ønsker å stå frem med din historie? Kontakt oss på vaktsjef@nettavisen.no

Hun fikk selv problemer med gjelden for sju år siden da hun drev en kafé som gikk konkurs. I dag betaler hun ennå på regningene.

- Min historie er en solskinnshistorie. Det er utrolig mange mennesker som sliter lenge, sier hun. Wold ønsker å fortelle sin historie i et forsøk på å nå de som sliter med gjeld. Hun sier det er utrolig viktig å få hjelp med sine gjeldsproblemer slik at man igjen kan få et verdig liv.

Har du spørsmål til Carina Wold kan du poste dem på hennes Facebook-side her.

Du kan også følge Nettavisens saker om gjeldsofre på: Kampen mot statlig gjeldshelvete

Blir ødelagt
- Selv bodde jeg i kollektiv i en muggen kjellerleilighet med to andre kvinner. Mennesker som ikke har råd til å ta ferie og som lever under konstant økonomisk press. Kreditorene ringer og brevene kommer i postkassa. Du har ikke noe hyggelig å se fram til. Du resignerer for det er ingen som kommer og sier at du har krav på å beholde penger til livsopphold og bolig, eller at du har krav på en gjeldsordning. Ingen sier det.

- Du har kanskje en inntekt på toppen 280.000 - 300.000 kroner. Mesteparten av lønnen går i trekk til kreditorer. Du vet ikke hvem som trekker eller hvor mye du skylder. Lønnsslippen er ikke veldig opplysende for den som blir trukket. Det står ikke noe om hovedstol eller hvem som skal ha pengene. Bare et saksnummer. Ved utgangen av et år får du ikke oversikt over hva du har innbetalt eller hvor mye du har igjen og hva som var renter og avdrag.

Carinas tips til deg

«I det du leser dette så har livet ditt gått av hengslene. Du skylder penger, kanskje veldig mye, eller kanskje bare litt. Du har sikkert ikke gjort noe galt, eller kanskje litt og noen kanskje veldig mye. Uansett, livet ditt er på vei ned i full fart. Du åpner ikke brev, du er kanskje sykemeldt, eller du bare sitter der apatisk. Velkommen i klubben, vi er mange dessverre.»

Dette skriver Carina Wold i sitt eget private hefte til folk med gjeldsproblemer. Du kan her laste ned heftet «Når drøm blir til mareritt» som er en nødhjelp til deg med gjeldsproblemer.

I en slik situasjon mener Carina Wold at svært mange mennesker som i utgangspunktet kunne ha jobbet fullstendig mister livsgnisten og istedenfor blir en utgiftspost for samfunnet.

20 år uten hjelp
- Jeg hjalp blant annet en mann i 50-årene som hadde levd på noen få tusen lapper i måneden siden 90-tallet.

- Et par tusen? Men han har jo krav på å beholde penger til livsopphold og bolig.

- Ja, men det er jo ingen som passer på det.

- Men passet han ikke på det selv da?

- Jeg vet ikke hvordan man skal forklare det. Du har en økonomisk post oppå deg som gjør at du ikke har noe liv. Du bor kummerlig. Du har lite penger. Du orker ikke å åpne konvolutter. Du har ikke oversikt over hvor mye du skylder, eller hvem du skylder til engang. Det eneste du greier å passe på er at strømmen ikke blir stengt.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Kjetil Mæland (Nettavisen)

- Man har sluppet taket. Man orker ikke rett og slett, sier Wold. Mannen i 50-årene som hun hjalp fikk økonomien på rett kjøl med litt hjelp.

- Jeg måtte sette meg ned med ham åpne konvolutter, sette regninger i permer, fant ut hvor mye han skyldte, sendte brev til kreditorene, gikk til namsmannen og han fikk en gjeldsordning i løpet av en uke, forteller hun og legger til.

Vokser til uhørte nivåer
- Men for mange er det er jo ikke sånn virkeligheten er. Det er jo ingen som kommer og åpner posten for deg.

- Du hadde ikke det?

Milliardindustrien doblet på få år

2,8 millioner inkassosaker ble behandlet av inkassobyråene bare i første halvår 2010. Det viser tall fra årsmeldingen til Finanstilsynet. 30. juni 2010 hadde selskapene 3,46 millioner saker i arbeid.

Disse utgjorde fordringer på tilsammen 64,4 milliarder kroner.

Tallet har doblet seg fra 2006. Da skrev Forbrukerportalen at inkassokravene mot nordmenn per 1. januar 2006 var på rekordhøye 30 milliarder kroner. En årsak er at inkassoselskapene har tatt over flere tjenester knyttet til regningsbetaling. De driver ikke lenger bare med inkasso.

Likevel er en av hovedårsakene til den kraftige økningen er flere inkassosaker. Fra første halvår 2005 hadde selskapene 2,6 millioner inkassosaker i arbeid. Det har altså vært en økning på 33 prosent fram til første halvår 2010.

Den «rekordhøye» omsetningen rapportert i 2006 var tre ganger så mye som i 1992. Da var fordringene til inkassoselskapene på 10 milliarder kroner.

Siden den gang har Finanstilsynet rapportert at inkassovirksomhet er en god geskjeft, og at det skyldes de høye sallærene. Allerede for 10 år siden begynte regjeringen å hinte om en reduksjon i sallærene.

En sammenligning som forsker Per Arne Tufte ved SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) gjorde i 2007 viste at kostnadene for skyldner var langt større i Norge enn i Danmark og Sverige. I eksempelet ble kostnadene ved inndriving av 5.000 kroner sammenlignet. Mens nordmenn måtte betale 11.141 kroner i ekstra kostnader ved tyngre inkassosaker, så slapp svenskene og danskene unna med henholdsvis 7.580 kroner og 6.950 kroner (her kan du lese rapporten. Sammenligningen er på side 70).

Med andre ord måtte nordmenn betale hovedstolen på 5000 kroner pluss 11.141 kroner for inndrivingen av pengene, pluss forsinkelsesrente.

1. januar 2010 ble loven endret slik at inkassosallærene gikk ned, og i 2010 fikk bransjen den første nedgangen i antall selskaper som driver inkasso.

- Nei, men jeg tok bare et skikkelig nakkegrep på meg selv da jeg ble sliten nok av situasjonen, men jeg hadde ikke skammen forbundet med kredittkortgjeld eller spillegjeld. Disse menneskene får høre at de bare kan skylde på seg selv. «Det er jo bare å betale den regningen», men det er ikke så enkelt. Jeg skyldte 4600 kroner på en regning. Når jeg er ferdig å betale har det kostet over 30.000 kroner, sier Wold.

Gebyrer, forsinkelsesrenter og rettsgebyrer har sendt gjelden i været, og Wold tror at svært mye av problemet kunne vært løst hvis personer med mye gjeld fikk hjelp tidlig.

Forsker Poppe ved Statens institutt for forbruksforskning beskrev det slik overfor regjeringens innkrevingsutvalg:

«Det er kombinasjonen av tapt eller ikke-eksisterende formue og for høy usikret gjeld i forhold til inntekten som er katastrofal. I slike tilfeller blir skyldneren systematisk trukket inn i en negativ deprivasjonsspiral. Siden gjeldsforpliktelsene nå er større enn den økonomiske bæreevnen løper gjelden rett og slett løpsk og antar etter hvert uhørte nivåer. Denne systematikken har fått betegnelsen ‘prosessuell fattigdom’ fordi den har sine røtter i de lover og regler som omgir kredittinstituttet. Over tid truer tilstanden med å ende opp i klassisk fattigdom» (her i punkt 6.6 tredje avsnitt).

Har du spørsmål til Carina Wold kan du poste dem på Nettavisens Facebook-side dedikert til gjeldssaker. Gå til: Kampen mot statlig gjeldshelvete

- Jeg var i koma
- Etter konkursen var jeg i koma. Jeg hadde jobbet 16 til 18 timer i døgnet uten å ta ut lønn, og likevel gikk det til helvete. Jeg fikk bare ordnet med lønningene slik at jeg ikke belastet de ansatte, sier Wold.

Deretter begravde hun seg i sorgen hjemme og ble en av dem som ikke åpnet konvoluttene med regninger.

- Du kjenner jo ikke igjen deg selv. Du dytter bare alt som har med konvolutter og regninger langt vekk.

I den første tiden fikk Wold en økonomisk rådgiver i Asker kommune, men det var til liten hjelp.

- Blant annet fikk jeg en regning på 40.000 kroner i gravferdkostnader. Han sa ingenting om at man kan søke gravferdstøtte. Han visste det vel ikke selv engang, sier Wold.

Da hun selv klarte å stable seg på bena hadde gjelden allerede rukket å vokse til nye høyder på grunn av forsinkelsesrenter, inkassosalærer og gebyrer. Selv har hun ikke hatt gjeld til det offentlige og har derfor hatt muligheter til å forhandle om gjelden. Slikt er langt lettere med private kreditorer sammenlignet med offentlige.

Sliter du med gjeldsproblemer og ønsker å stå frem med din historie? Kontakt oss på vaktsjef@nettavisen.no

HTML EMBED

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.