- Mor (34) ble hengt med en blodig kropp

Foto: Iran Human Rights

Pisket 100 ganger før hun ble hengt i galgen.

29.05.13 12:31

(NTB/Nettavisen): En 34 år gammel kvinne skal nylig ha blitt pisket hundre ganger, og deretter henrettet ved henging i et lukket fengsel i byen Varamin, like utenfor den iranske hovedstaden Teheran. Kvinnen var gift og hadde en datter. Henrettelsen ble aldri rapportert av regimet, men Iran Human Rights har fått verifisert dette fra uoffisielle kilder.

- Et øyenvitne sier hun ble hengt med en blodig kropp. Så dette er en veldig stygg sak, sier talsmann for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, til Nettavisen.

Hundre piskeslag
Organisasjonen vet ikke hva kvinnen er dømt for, men ektemannen er også dømt til døden og står i fare for å bli henrettet.

- Hun ble dømt til hundre piskeslag og dødsstraff. Dette er de to strengeste straffene i Sharia, sier Amiry-Moghaddam.

Iran Human Rights sier det har vært 62 henrettelser bare i tidsperioden 16. april til 17. mai. I tillegg er det store mørketall, ettersom regimet ikke opplyser om alle henrettelsene.

Amiry-Moghaddam sier det iranske regimet trapper opp bruken av henrettelser for å spre frykt blant folket i forkant av presidentvalget 14. juni.

- Det ser ut som at iranske myndigheter tar forholdsregler i forkant av valget for å hindre nye protester. Den øverste lederen, ayatolla Ali Khamenei, er redd for at det iranske folket skal få ny selvtillit til å ta ut i gatene og demonstrere. Han vet veldig godt at denne gangen kan det få større konsekvenser enn for fire år siden, sier Amiry-Moghaddam.

Blodige protester
Amiry-Moghaddam henviser til presidentvalget 12. juni i 2009, da det iranske folket tok ut i gatene og protesterte mot det sittende regimet. Regimet tok et blodig oppgjør med aktivister om demonstranter som forsøkte å ytre sin mening.

Amiry-Moghaddam sier regimet nå bringer inn regimekritikere for å sørge for at de ikke oppfordrer til lignende protester og demonstrasjoner under det kommende presidentvalget.

- Veldig mange av dem som har sittet inne tidligere, eller dem som har betingede dommer, har blitt kalt tilbake til fengslene de siste dagene, sier han.

Foto: Roald, Berit

- Håper problemet blir løst
Irans president Mahmoud Ahmadinejad godtar ikke at hans nære medarbeider Esfandiar Rahim Mashaie nektes å stille i presidentvalget i juni. Men ifølge eksperter vil presidenten neppe bli hørt.

Det mektige Vokterrådet avgjorde tirsdag at åtte av de påmeldte kandidatene skulle få stille til valg. Men verken Mashaie eller tidligere president Akhbar Hashemi Rafsanjani, to av de mest kjente navnene, får stille.

Nå varsler Ahmadinejad at han vil ta opp saken med Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, for å forsøke å få beslutningen omgjort. Mashaie er en «rettskaffen» mann, og det vil gagne Iran å få ham som president, fastslår Ahmadinejad.

- Jeg vil ta opp denne saken med ham til siste minutt. Jeg håper problemet blir løst, sier han.

Mislikt av de konservative
Mashaie har lenge vært avtroppende president Ahmadinejads mann. Han har vært presidentens rådgiver, og han deler også hans nasjonalistiske agenda. Men dette faller ikke i god jord hos de konservative, som frykter at Mashaie skal forsøke å undergrave presteskapets makt.

Ayatollaen har makt til å omgjøre Vokterrådets beslutning om å utestenge Mashaie fra presidentvalget, men ifølge eksperter er det usannsynlig at det vil skje.

- Han har helt sikkert signalisert til Vokterrådet at han ikke ville at Rafsanjani og Mashaie skulle stille. Lederen ønsker en føyelig president og et rolig valg, sier Cliff Kupchan i Eurasia Group.

I 2009 skal Khamenei personlig ha grepet inn for å hindre at Ahmadinejad gjorde Mashaie til sin visepresident.

- Vil unngå uro
Blant de godkjente kandidatene er det i alt fem konservative politikere fra kretsen rundt landets åndelige leder, ayatolla Ali Khamenei, to moderate kandidater og én reformkandidat.

Flere eksperter konkluderer med at ayatollaen åpenbart ønsker et rolig valg, og at han ønsker å unngå uro av den typen som oppsto etter valget i 2009.

- Det var mye å lære av uroen i 2009. All denne lærdommen vil bli tatt i bruk i dette valget, sier Yasmin Alem, en Iran-kjenner med base i USA.

Ifølge Rana Rahimpour i BBCs persiskspråklige tjeneste ligger det an til å bli en «vennlig kamp» mellom konservative og sentrumsorienterte politikere.

Gateprotester
For fire år siden resulterte presidentvalget i Iran i store gateprotester. Folk anklaget den gang Ahmadinejad for å ha stjålet seieren fra reformkandidaten Mirhossein Mousavi.

Den ene reformkandidaten som har sluppet gjennom nåløyet i årets valg, er Mohammad Reza Aref.

Den naturlige favoritt er derimot Saeed Jalili, som de siste årene har gjort seg bemerket som Irans forhandlingsleder i de internasjonale samtalene om landets omstridte atomprogram.

- De konservatives kompass peker mot Jalili. Han anses for å være en som holder fastere ved revolusjonens verdier, og han har bedre forbindelser til regimets mektige beslutningstakere, sier politisk analytiker Amir Mohebian.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.