RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Nå er det høyere risiko for atomkrig

Rekordmange stater deltar på den internasjonale konferansen om atomvåpen som starter i Wien mandag. For første gang kommer også USA og Storbritannia (illustrasjonsbilde).
Rekordmange stater deltar på den internasjonale konferansen om atomvåpen som starter i Wien mandag. For første gang kommer også USA og Storbritannia (illustrasjonsbilde). Foto: - (AFP)
Frykter 16.300 atomvåpen øker muligheten for «et uhell».

Denne uken avholdes den internasjonale konferansen om atomvåpen i Wien. Hensikten med konferansen er å få på plass en prosess for å forby atomvåpen. Dette er tredje gangen konferansen avholdes. Tidligere vertsland er Norge og Mexico.

Konferansen vil vektlegge de humanitære konsekvensene ved bruk av atomvåpen. I forbindelse med konferansen har 120 høytstående militærpersoner, politikere og diplomater fra hele verden sluttet seg til et brev der de advarer om at atomtrusselen er undervurdert.

- Muligheten for et uhell
De skriver at den spente situasjonen mellom atommakter og allianser i det euro-atlantiske området, og i Sørøst-Asia «er moden for en potensiell militær feilkalkulering og opptrapping».

Gruppen henviser til konfliktnivået mellom Russland og NATO og India og Pakistan.

«I kjølvannet av den kalde krigen, er det for mange atomvåpen i verden som er klare til å skytes opp på kort varsel, noe som i høy grad øker muligheten for et uhell,» lyder uttalelse.

«Dette faktumet gir ledere, som står overfor en forestående potensiell trussel, utilstrekkelig mengde med tid til å kommunisere med hverandre og handle med forsiktighet».

- Høy terskel
- Det har ofte vært hevdet at faren for bruk av kjernevåpen, enten tilsiktet eller utilsiktet, øker med antall våpen, og at den øker når disse våpnene er på flere hender. Heldigvis er det færre kjernevåpen totalt i verden i dag enn det har vært siden slutten av 1950-tallet, sier atomforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Halvor Kippe, til Nettavisen.

- Terskelen for bruk har også historisk sett vært særdeles høy med tanke på at man har unngått det både under Cuba-krisen og i kriger i nyere tid mellom spesielt India og Pakistan, sier Kippe.

FFI-forsker Halvor Kippe

16.300 atomvåpen
Hans M. Kristensen og Robert S. Norris er de mest siterte åpne kildene til antall kjernevåpen i ulike stater. I deres ferske estimat fra midten av 2014, anslår de at det er 16.300 kjernevåpen fordelt på 97 åsteder i 14 land. 10.000 av disse er fortsatt i bruk i militærarsenal, mens de resterende våpnene skal destrueres.

- Om lag 4000 er operative og tilgjengelige, og rundt 1800 er i høy beredskap og klare til bruk på kort varsel, skriver de i rapporten «Worldwide deployments of nuclear weapons, 2014».

Russland og USA står for 93 prosent av lagerbeholdningen med kjernevåpen i verden.

Fakta: Antall kjernevåpen i verden

Klikk for å åpne faktaboksen
 

* Russland: 8000
* USA: 7300
* Frankrike: 300
* Kina: 250
* Storbritannia: 225
* Israel: 80
* Pakistan: 100-120
* India: 90-110
* Nord-Korea: Mindre enn ti

Tilleggsinformasjon:

Russland (4760 er i militær varebeholdning, mens1980 er utplassert. Resten skal trolig destrueres).

USA (4300 er operative eller i militærarsenal, resten skal trolig destrueres).

Kilder: Hans M. Kristensen og Robert S. Norris


Utveksler informasjon
Kippe sier at USA og Russland er forholdsvis åpne om antall strategiske kjernevåpen de besitter. Derimot holder disse to atommaktene kortene tett til brystet hva gjelder hvilke mål våpnene er rettet mot.

Han sier russerne og amerikanerne i kraft av den nye START-avtalen utveksler informasjon flere ganger i året om hvor de har utplassert sine strategiske kjernevåpen.

- De utplasserte, strategiske våpnene er i høy beredskap, sier Kippe.

- De fleste andre land er langt mindre åpne om sine arsenaler. Et unntak er Storbritannia, som har uttalt at de har færre enn 225 stridshoder totalt, hvorav maksimalt 160 er utplasserte. Alle er av samme type og på ubåtleverte missiler, sier Kippe.

Ni atommakter
Per dags dato er det ni atomstater i verden: USA, Russland, Storbritannia, Kina, Frankrike, Israel, India, Pakistan og Nord-Korea.

I tillegg til dette er det fem NATO-land (Belgia, Tyskland, Italia, Nederland og Tyrkia) som har utplassert 180 amerikanske kjernevåpen fordelt på seks flybaser.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere