RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- NATO må ikke glemme at Russland har atomvåpen

Ukrainere bruker Russlands president Vladimir Putin som blink på en skytebane.
Ukrainere bruker Russlands president Vladimir Putin som blink på en skytebane. Foto: Yuriy Dyachyshyn (Afp)
Mener situasjonen er ekstremt farlig, og at NATO må våkne opp.

NATO skal ytterligere trappe opp sitt militære nærvær i Europa som en respons på Russlands aggresjon overfor Ukraina. Alliansen skal få en innsatsstyrke, eller såkalt «spydspiss» til den nåværende beredskapsstyrken, som skal kunne rykke ut på svært kort tid.

Det kunngjorde NATOs avtroppende generalsekretær Anders Fogh Rasmussen denne uken. Han legger ikke skjul på at dette er en direkte følge av Russlands opptreden.

- At vi i det hele tatt ser det interessant å tenke hvordan en konvensjonell militær konfrontasjon mellom Russland og NATO vil utspille seg i praksis, er en helt ekstraordinær situasjon som de færreste ser som ekstraordinært, og det er skremmende i seg selv. Noen må våkne opp. Det må absolutt ikke bli en militær konfrontasjon mellom NATO og Russland, sier leder for Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA), Helge Lurås, til Nettavisen.

- Jeg kan ikke få uttrykt meg sterkt nok om hvor ekstremt farlig situasjon er.

Selvoppfyllende profeti
Lurås sier at denne spydspissen som skal forsvare NATO-land mot eventuelle russisk angrep, er et symbolsk militærbidrag som på ingen måte er tilstrekkelig nok til å sette tilbake en potensiell russisk invasjon.

Lurås mener NATO og Vesten må dempe sin retorikk og sine spekulasjoner om at Russland kan komme til å angripe et NATO-land som har russiske minoriteter, som for eksempel de baltiske landene eller Polen.

- Vesten og NATO har vært veldig mye på forskudd med å anta russisk intensjon. Men dette kan fort bli en selvoppfyllende profeti. Alt det Vesten har sagt at Russland vil gjøre og alt Vesten har advart Russland mot, har Russland gjort.

SISA-leder, Helge Lurås

Demoniserer Russland
Han mener Vesten og NATO i altfor stor grad presser og demoniserer Russland ved å anta at russerne spekulerer på å invadere NATO-land.

- NATO må minne seg selv om at de er en atommakt, eller at de har atommakter i alliansen, og at Russland er en atommakt – og at atommakter ikke går i konvensjonell krig mot hverandre. Det var en viktig lærdom fra Den kalde krigen, og den må vi gjenfinne nå.

- Det er en ekstrem farlig situasjon som bygger seg opp, og dette er land med atomvåpen. NATO, USA og Russland må begynne å snakke sammen som om man er atommakter. Man må få tilbake pragmatisme, ansvarlighet og rasjonalisme, sier Lurås.

- Bra å bli kvitt Fogh Rasmussen
I slutten av denne uken avholdes det at NATO-toppmøte i Wales, Storbritannia. Da blir Jens Stoltenberg formelt valgt til ny NATO-sjef. Han tiltrer stillingen 1. oktober.

Stoltenbergs kandidatur til ny NATO-sjef hadde bred støtte i både USA og Tyskland. Dette mener Lurås kan være en fordel for et NATO i hardt vær.

- Det at en del av mandatet hans springer ut fra Tyskland, og ikke bare fra USA, vil gi ham et utgangspunkt til å spille en balansert rolle i NATO. Det kan ikke skade at NATO får en generalsekretær som er mer forsiktig og mer forsonende enn Fogh Rasmussen. Det vil bli bra for NATO å bli kvitt Fogh Rasmussen, sier Lurås.

Krigen i Øst-Ukraina har så langt krevd 2600 menneskeliv, og har brakt forholdet mellom Russland og Vesten til frysepunktet. Derfor blir toppmøtet i Newport, Wales det viktigste NATO-toppmøtet etter jernteppets fall.

Mens NATO-land med prorussiske minoriteter ønsker forsikringer om at de er beskyttet av alliansen, ønsker ikke store NATO-land som Tyskland, Frankrike og Italia å trappe opp konflikten ved å provosere Russland.

I Øst-Ukraina har krigen mellom regjeringen og separatistene krevd nesten 2.600 menneskeliv og brakt forholdet mellom Vesten og Russland til frysepunktet.

Fører hybrid-krig
Videre sier en militæranalytiker at Putin har ført en type krigføring som er svært utfordrende for NATO å håndtere.

- Det som er spesielt med det som har skjedd på Krim og i Ukraina, er fraværet av konvensjonell og tradisjonell bruk av militær makt. Det er ikke NATO utstyrt og trent for, sier militæranalytiker og seniorrådgiver ved Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA), Harald Håvoll, til Nettavisen.

- Det er en hybrid-krig som er en blanding av konvensjonell og irregulær krig som er veldig vanskelig å bekjempe. Hvis man har en militærmakt som er utrustet for å finne konvensjonelle styrker og bombe dem med presisjonsvåpen, så blir det veldig vanskelig å gjøre det mot sånne styrker som har vært i Ukraina, fordi de er spredd blant befolkningen, sier Håvoll. 

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Utbrente biler på et torg i byen Donetsk i Øst-Ukraina. Vesten mener Russland har skapt, oppildnet, regissert og støttet opprøret i Øst-Ukraina, også militært.


NATOs «Artikkel 5»
Håvoll sier at Russland ville trolig ha ført en såkalt hybrid-krig dersom de skulle ha angrepet et baltisk land, ettersom de har hatt stor suksess med dette på Krim.

Militæranalytiker Harald Håvoll.

- Putin ville nok gjort det på samme måte, og sette i gang et opprør og smugle inn egne folk som blander seg inn med den prorussiske minoriteten for å skape opprør og destabilisere landet, sier Håvoll.

Spørsmålet da er om dette er å regne som et direkte angrep, som utløser den kjente «Artikkel 5» i NATO-Traktaten. «Artikkel 5» forplikter ethvert medlemsland å komme til unnsetning om et annet medlemsland blir angrepet.

- Hvis Putin starter et opprør i et baltisk land, er det da en Artikkel 5-sak? Har Putin da satt i gang et angrep på et naboland, eller er det et opprør? Det gjør det hele forvirrende. Men NATO ville mistet all sin troverdighet om de ikke gjorde noe, sier militæranalytikeren.

- Ingen konsept mot hybrid-krig
Håvoll sier at såkalte hybrid-kriger er svært utfordrende for NATO og Vesten, noe som blant annet ble erfart i Afghanistan.

- Det er en engelsk general, Rupert Smith, som i 2000 skrev boken «War Amongst the People» (krig blant folket). Før kjempet man på slagmarken, mens nå skjer slagene bant sivile, og derfor får man større tap av sivile, sier Håvoll.

- Det er det Putin har lært seg å utnytte. Tidligere var sivilbefolkningen avsondret, mens nå er sivilbefolkningen en mye større del av krigen. For Vesten som prøver å etterleve krigens Folkerett, så blir dette forferdelig komplisert, sier han.

- Den parten som ikke føler seg noe hemmet av Folkeretten, får en stor fordel av å utnytte sivilbefolkningen. Vi kjenner dette fra Kosovo-krigen, Afghanistan-krigen og Gaza-krigen.

Håvoll sier NATOs viktigste bidrag med den såkalte «spydspissen» er å berolige sine allierte og avskrekke sine motstandere, samt gi signal om at en invasjon vil koste motstanderne dyrt.

- Men hvilke konsepter denne innsatsstyrken skal operere etter, blir en oppgave for NATO å finne ut av etter å ha studert det som har skjedd på Krim og i Ukraina. NATO har ingen konsept for å kjempe disse hybrid-krigene. På taktisk nivå har man lært mye om dette i krigføringen mot Taliban i Afghanistan. Mens på strategisk nivå har man lært at man ikke gjør noe om man absolutt ikke må, sier Håvoll.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere