RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- NAV nektet å tro min datter

(Nettavisen)
Sist oppdatert:
Datteren flyttet til pappa som ba om adresseendring og overført barnetrygd. Men mor nektet. Dermed fortsatte hun å motta pengene.

Siden april har mannen kjempet for å få Folkeregisteret og NAV til å forstå at hans datter har flyttet fra moren og nå bor fulltid hos ham. Etter å ha møtt veggen hos Folkeregisteret og i NAV tok mannen kontakt med stortingsrepresentant Solveig Horne, som engasjerte seg i saken, og Nettavisen.

Datteren (15) flyttet fra moren i april. Ifølge pappaen, lovet mor å levere flyttemelding. Ingenting skjedde. Skolen skrev en bekreftelse på at hun hadde byttet bosted, uten at det hjalp. Da pappaen kontaktet Folkeregisteret for å høre om flyttingen var i orden, så var svaret at slik informasjon bare blir gitt ut til personen som vedkommende er folkeregistrert hos - altså moren.

Heller ikke at datteren selv meldte flytting, hjalp på situasjonen.

Problemet har vært at moren nektet å skrive under flyttemelding. Uten morens underskrift forble barnet i utgangspunktet boende hos moren - på papiret vel å merke.

- Vi må bevise
- Vi må bevise at hun bor her, mens mor ikke trenger å bevise noen ting. Hun kan bare nekte for at datteren har flyttet fra henne. Og der står saken. Når din stemme ikke blir hørt, føles dette som et overgrep, sa pappaen til Nettavisen da han tok kontakt i midten av august.

Konsekvensen var at moren fortsatt mottok barnetrygd for datteren som ikke bodde hos henne. For datteren ble konsekvensen av å ikke være registrert hos pappaen, at hun fikk problemer med blant annet å skaffe seg bankkort, begynne i ny skole, få utbetalt stipend og få ny fastlege.

- I tillegg er spørsmålet om bosted også et spørsmål om hennes egen identitet, sier faren og fortsetter.

- Som far følte jeg meg ussel og verdiløs da jeg selv måtte fortelle min datter at flyttingen ikke var i orden. Dette problemet har vært en stor følelsesmessig belastning. Jeg har tre barn med min ekskone. Min datters historie har gjentatt seg for tredje gang. Det er først nå, etter at alle våre tre barn har flyttet til meg, at jeg kan stå opp for mine barn også til offentlig myndighet, forteller mannen.

Før var han redd for at hans kritikk av offentlig myndighet ville komme mor for øret og slå tilbake på ham.

- Jeg trenger ikke lenger være redd for at barna får reprimander fra sin mor. Faktum er at jeg var livredd min ekskone, for det var kun hennes stemme som ble hørt av offentlige myndigheter og absolutt ikke min eller barnas, sier mannen.

Seniorkommunikasjonsrådgiver Anne Kirkhusmo i Skattedirektoratet bekrefter på generelt grunnlag at begge foreldrene må underskrive flyttemeldingen når de har delt foreldreansvar, men poengterer at folkeregistermyndigheten etter seks måneder kan, på eget tiltak, ta opp flyttesak dersom den finner at det er en sannsynlighetsovervekt for at barnet har mer døgnhvile hos den andre forelderen.

Fikk nytt vedtak
Historien tok en ny vending i slutten av august. Til da hadde NAV avslått søknad om overføring av barnetrygd. NAV skriver: «Moren har nå tatt kontakt med NAV og informerer om at «NN er mye hos sin far og da kan hun få barnetrygden selv etter mitt ønske», gjeldende fra august måned».

NAV betalte dermed barnetrygden fra og med august til faren, men poengterte at trygden vil bli stoppet hvis ikke melding om flytting har skjedd innen tre måneder.

Mannen har på nytt tatt kontakt med Folkeregisteret og henvist til 6-månedersregelen som Nettavisen fikk opplyst om. Folkeregisteret har lovet at saken nå blir fulgt opp for å få fastsatt datterens virkelige bostedsadresse.

- Når det gjelder NAV så mener jeg prinsipielt at jeg skal ha barnetrygden fra april eller mai, men viktigst: At barnetrygd innrømmes meg permanent, hvilket betyr at jeg har blitt trodd. Med nåværende vedtak føler jeg at NAV bare delvis tror på meg, selv om jeg har lagt fram all dokumentasjon de har bedt om, sier han og legger til:

- Utviklingen i saken er selvsagt godt nytt, men også provoserende og skuffende. Slik jeg ser det, er det kun fordi jeg har stått på selv og sagt at jeg har gått til media og stortingspolitikere, at slik dokumentasjon nå likevel godtas.

Kan kreve tilbakebetaling
NAVs ytelsesavdeling sier til Nettavisen, gjennom seniorrådgiver Lise Jørenn Grøndahl Berg i medieseksjonen, at Bidragsinnkrevingsloven § 26 gir hjemmel for NAV til å kreve tilbakebetaling fra bidragsmottaker i slike saker, forutsatt at hun forsto eller burde forstått at hun ikke hadde krav på å få utbetalt bidrag.

- Når slikt vedtak er fattet, vil NAV Innkreving kreve inn det feilutbetalte beløpet og videreformidle dette til barnefaren, sier NAV.

Ytelsesavdelingen sier at flyttemelding er den mest naturlige dokumentasjonen når barnebidraget skal flyttes, men at annen dokumentasjon kan godkjennes, og NAV Forvaltning kan også gjøre egne undersøkelser.

«Det er den faktiske situasjonen som er avgjørende for hvor barnet ansees å bo fast, det er dermed ikke avgjørende hvor barnet er folkeregistrert» svarer NAV

NAV poengterer at det i denne typen saker ofte er høyt konfliktnivå mellom partene, og at det derfor er viktig å sikre at vedtak ikke fattes på grunnlag av påstander fra en av partene. Foruten egne undersøkelser så legger NAV vekt på uttalelser fra personer i offentlige og private institusjoner som skole og barnehage, samt fra barnet selv - og da særlig hvis barnet er eldre.

- Når blir staten overgriper?
Overfor Nettavisen beskriver mannen en 12 år lang pappatilværelse fylt med trusler om å miste samvær med barna, og der moren blant annet dikterte hvordan han skulle gjennomføre samvær, og der hun mistenkeliggjorde ham overfor skole og naboer. Han forteller at denne psykiske og til tider fysiske kontrollen også ble utøvd overfor barna, noe som førte til at de alle tre barna etter hvert flyttet til ham.

Mannen har gjennom årene tatt kontakt både med NAV, barnevern og politi for å be om hjelp, men bare fått en kald skulder.

- Politiet trakk bare på skuldrene og sa «I krig og kjærlighet er alt lov». Jeg var sjokkert, lei meg og nedbrutt. Etter 12 lange år, der jeg har kjempet for å få være far, sitter jeg igjen med noen spørsmål og tanker:

- Når er et overgrep et overgrep? Kan staten være overgriper mot et enkeltmenneske?

- Hvis jeg hadde gjort noe lignende mot en annen, som det min ekskone har gjort mot barna og meg, er jeg overbevist om at jeg hadde blitt straffet. Hvorfor får dette ingen konsekvenser for mor?

- Hvorfor har ingen hørt mine barn og min stemme hos barnevernet? Hos familievernkontoret? Hos NAV? Hos politiet? Hos Folkeregisteret?

- I familiesaker hører vi ofte at vi må tenke på «”barnas beste». Men det er vel så viktig å tenke på de voksnes ve og vel. Fungerer ikke de voksne, blir resultatet aldri «barnas beste». Dette mener jeg offentlige instanser bør ta inn over seg og tenke nøye gjennom, sier mannen.

Mer fra Nettavisen:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere